Lanserer tiltak for å stanse omfattende diskriminering av utviklingshemmede

Utviklingshemmede utsatt for omfattende diskriminering, ifølge utvalg. Ber regjeringen gjennomføre tiltakspakke.

Publisert: Publisert:

Foto: Jonas Haarr Friestad

  • Thomas Ergo
    Journalist
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Folk med utviklingshemming utsettes for diskriminering og menneskerettighetsbrudd på en rekke samfunnsområder. Offentlig utvalg lanserer nå åtte tiltak for å ivareta deres grunnleggende rettigheter.

Utvalgsleder Osmund Kaldheim la mandag fram en lite lystig beskrivelse av de utviklingshemmedes situasjon i Norge anno 2016. I to år har utvalget arbeidet for å kartlegge levekårene til landets 75.000 personer med utviklingshemming. 50.000 av disse utvalget de lite eller ingenting om. For de 25.000 som mottar tjenester vet utvalget nå en hel del.

– Situasjonen er mer alvorlig enn man i utgangspunktet skulle tro, sa utvalgsleder Kaldheim, og mente dette kom av at utviklingshemmedes situasjon har fått svært lav oppmerksomhet de siste 20 årene.

NOU-rapporten, som har fått navnet «På lik linje», tegner følgende situasjonsbilde:

• Diskriminering på en rekke samfunnsområder

• Manglende selvbestemmelse

• Manglende rettssikkerhet

• Manglende koordinering av velferdstjenester

• Manglende målstyring, koordinering og gjennomføring fra departementer og direktorater.

• Manglende statistikk og dokumentasjon om utviklingshemmedes situasjon.

Les også

Laget lot som om de var utviklingshemmede: Her er historien om en av tidenes idrettsskandaler

- Vi er veldig positive til utvalgets forslag til hvordan den omfattende diskrimineringen kan stanses, sier Jens Petter Gitlesen, leder av Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU). Foto: Finn Ståle Felberg

Interesseorganisasjon er positiv

– Utvalget er svært overrasket over hvor diskriminert utviklingshemmede i Norge er i dag. Det er ikke vi. Men vi er veldig positive til utvalgets forslag til hvordan den omfattende diskrimineringen kan stanses, sier Jens Petter Gitlesen, leder av Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU).

I rapporten som barne- og likestillingsminister Solveig Horne mottok mandag foreslår utvalget åtte løft for å utjevne den omfattende diskrimineringen. Utvalgsleder Osmund Kaldheim presiserte at tiltakspakken ikke behøver å koste mye.

– Hovedbudskapet fra utvalget er at det er mulig å gjennomføre endringer og oppfylle rettighetene til utviklingshemmede med relativt enkle grep. Det brukes i dag betydelige ressurser for å gi tjenester til utviklingshemmede. Mange av forslagene kan gjennomføres med de ressursene som er. Eller de kan gjennomføres med relativt små tilleggsbevilgninger. Mye handler om hvordan dagens ressurser brukes og evnen til å prioritere, sa Kaldheim.

Barne- og likestillingsminister Solveig Horne får en dyster beskrivelse av situasjonen for landets utviklingshemmede i fanget. Men utvalget foreslår hvordan hun kan stanse diskrimineringen. Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Tiltakspakken

Her er de åtte «løftene» utvalget foreslår:

1 Utviklingshemmedes selvbestemmelse og rettssikkerhet må styrkes:

Et viktig tiltak her er å ta FNs konvensjon for mennesker med nedsatt funksjonsevne inn i den norske menneskerettighetsloven. Et annet er å avvikle ordningen med vergemål for personer med rettslig handleevne, og at utviklingshemmede i stedet får rett til støtte når de skal fatte viktige beslutninger om eget liv.

2 Utviklingshemmede skal ha likeverdig og inkluderende opplæring:

Blant tiltakene er at elevene skal undervises av lærere som alle andre elever i Norge. Det skal være krav til læringsmål, planer og utbyttet av læringen skal kartlegges. Flertallet i utvalget vil innføre godkjenning av spesialskoler – og klasser. Mindretallet vil avvikle hele ordningen.

Les også

Foreldre vurderer politianmeldelse etter at utviklingshemmede elever ble straffet og krenket på skolen

3 Økt deltakelse i arbeidslivet:

Bare rundt 25 prosent av de utviklingshemmede er tilknyttet arbeidslivet, under 100 personer i Norge på ordinære vilkår. Rundt 90 prosent av de yrkesaktive jobber i skjermede virksomhetene. Kommunale dagsentre er det viktigste aktivitetstilbudet, og det er i praksis et omsorgs- og fritidstilbud. Utvalget foreslår blant annet at kommunen får ansvaret for å gi et tilrettelagt arbeid til alle som er født uføre. Det vil ha en grundig vurdering av hver enkelt arbeidsevne, varig oppfølging av den enkelte og flere VTA-plasser (Varig tilrettelagt arbeid).

Les også

Offentlig utvalg skal bedre utviklingshemmedes levekår

4 Sikre individuelt tilpassede helse- og omsorgstjenester:

Disse tjenestene skal ikke følge boligen, som de har en tendens til å gjøre i dag. Utvalget sier det skal være et krav om at tjenestene tilrettelegges for pasienten og brukeren. Blant andre forslag er å styrke habiliteringstilbudet. Barneboliger og avlastningsboliger må kvalitetssikres, slik man gjør i barnevernet.

5 Utviklingshemmede må ha rett til eget hjem:

De må ha mulighet til å etablere seg i egen bolig, velge bosted og –form. Utvalget misliker det kritikerne har kalt snikinstitusjonalisering av utviklingshemmede, og vil at Husbanken setter et nytt krav for tilskudd og lån når kommunene bygger boliger for utviklingshemmede. Maks 6 boliger i et boligprosjekt.

Rettighetsutvalgets medlemmer. Bak fra venstre: Annette Drangsholt, Ivar Stokkereit, Rune Øygarden, Sissel Stenberg, Osmund KaldheimForan fra venstre: Torill Vebenstad, Gunn Strand Hutchinson, Mona Keiko Løken, Bernadette Kumar. Foto: Rettighetsutvalget

6 Økt krav til kompetanse og kunnskap:

For å sikre forsvarlige og likeverdige tjenester foreslår utvalget et obligatorisk grunnkurs for ansatte som ikke har formell kompetanse. Videre foreslår etter- og videreutdanning og mer forskning.



7 Kommunene får plikt til å koordinere velferdstjenestene utviklingshemmede skal ha.



8 Målrettet styring:

Det må tydeliggjøres hvem som har politisk ansvar for å være pådriver for at menneskerettighetene overfor utviklingshemmede respekteres, mener utvalget. Tiltak er regelmessige rapporteringer til stortinget, nasjonale planer og å opprette et nytt fagorgan for å følge opp politikken for utviklingshemmede.



– Vil få bestemme selv

– Hva vil disse åtte løftene bety for utviklingshemmedes hverdag, hvis de gjennomføres?

– Det vil bety at mennesker med utviklingshemmede også får lov til å jobbe. De får slippe å måtte bo på institusjon. De skal ikke lenger ha noen som bestemmer over dem, men får hjelp til å bestemme over seg selv. Disse tiltakene vil ha mye å si, hvis de blir gjennomført, sier NFU-leder Jens Petter Gitlesen.

Les også

Hornes satsing på utviklingshemmede i ferd med å rakne

Han er spesielt glad for at FNs konvensjon for mennesker med nedsatt funksjonsevne foreslås nedfelt i menneskerettighetsloven. Det vil være bestemmende for hva slags rettigheter utviklingshemmede har på alle felt i samfunnet, mener han. Han setter også pris på at barne- og likestillingsminister Solveig Horne vil sende utvalgets forslag på en høringsrunde. Det vil forhindre at rapporten i hvert fall ikke umiddelbart havner i en skuff.

– Men den vanskeligste jobben gjenstår. Nemlig å få disse tiltalene gjennomført i de øvrige departementene og embetsverkene. Der har Solveig Horne en kolossal utfordring. Hun har ansvar for å koordinere politikken for utviklingshemmede. Det er vanskelig nok for en statsråd å styre sitt eget departement, om ikke hun også skal måtte styre andre i tillegg, sier Gitlesen, som mener Horne likevel ikke har noe valg.

Løftene for utviklingshemmede må gjennomføres i departementer og forvaltningen, sier Gitlesen, og legger til:

– Hvis ikke så er alt dette bare festtaler og honnørord.



Horne: Grundig arbeid

Det er første gang på flere tiår at et utvalg er nedsatt for å gå levekårene til mennesker med utviklingshemming etter i sømmene. 

- Utvalget har gjort et grundig arbeid, og jeg er glad for at vi har fått en utredning om hva utvalget mener er nødvendig for at grunnleggende rettigheter til mennesker med utviklingshemming skal oppfylles, sier barne- og likestillingsminister Solveig Horne i en pressemelding.

- Mye har blitt bedre i løpet av de siste 20 årene når det gjelder levekårene for personer med utviklingshemming. Samtidig ser vi at det er utfordringer vi må ta på alvor innen områdene selvbestemmelse, rettssikkerhet, opplæring, arbeidsdeltakelse og helse og omsorg. Mennesker med utviklingshemming skal oppleve at rettighetene deres blir ivaretatt. Dette gjelder også barn. Derfor er det viktig at barneperspektivet er gjennomgående i utredningen, sier Horne.

Hun sender nå utvalgets forlag på høring.

Publisert:

Les også

  1. Regjeringen lover bedre hverdag for utviklingshemmede

Mest lest akkurat nå

  1. Folk på byen har allerede endret drikkevaner

  2. Her blir det nytt kjøpesenter og sykehus

  3. Leteaksjon etter mann (63)

  4. Gunnar Eiterjord slutter som sjef for Rogfast

  5. Nattklubbene i Stavanger og Sandnes får åpne klokken 20

  6. Mann koronasmittet i Sola

  1. Regjeringen
  2. Solveig Horne
  3. Diskriminering
  4. Rettssikkerhet
  5. Kommuner