Høyre, Venstre og KrF lover nye kutt i formuesskatten

De tre regjeringspartiene vil kutte formuesskatten enda mer hvis de vinner valget, men kan ikke love at det totale skatte- og avgiftsnivået skal ned.

Mer om →

Stortingsvalget 2021

Denne artikkelen er over ett år gammel

Onsdag la Høyre, Venstre og KrF fram en liste med ti grep som de vil ta etter valget.

Der er et hovedpunkt at regjeringen vil «gjøre det mer attraktivt å investere i norske arbeidsplasser ved å redusere formuesskatten på arbeidende kapital». Debatten om formuesskatt har rast i pressen etter statsminister Erna Solbergs besøk hos laksemilliardær Gustav Witzøe i forrige uke. Han slo alarm om at bedrifter kan flagge ut hvis formuesskatten øker etter valget.

Også Frp ønsker lavere formuesskatt. De rødgrønne partiene går derimot til valg på å øke den.

– En rødgrønn formuesskatt vil være en stor belastning, særlig for familiebedrifter, advarte statsminister Erna Solberg (H) da hun presenterte tipunktsplanen sammen med Venstre-leder Guri Melby og KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad.

Noe konkret nivå på formuesskatten kunne hun likevel ikke komme med.

– Vi kan love at det ikke blir mer formuesskatt, men vi lover ikke tallfestet hvor langt den skal ned.

Ingen løfter om totalnivået

Det totale skatte- og avgiftsnivået i Norge er senket med rundt 34 milliarder kroner siden Erna Solberg overtok som statsminister i 2013.

Men regjeringspartiene kan ikke love at totalen skal ytterligere ned.

– Vi ønsker å senke det totale skattetrykket. Men vi har sagt at det er moderate totale skattelettelser som vil være riktig framover. Det er mindre handlingsrom, sier Solberg til NTB.

KrFs utgangspunkt er at det samlede nivået bør være omtrent der det er, supplerer Ropstad.

– Jeg mener tida for store skattelettelser er forbi, sier han.

– KrFs utgangspunkt er at det samlede nivået bør være omtrent der det er.

Økt CO2-avgift

KrF-lederen påpeker at regjeringen også går inn for å øke CO2-avgiften framover.

Det trekkes også fram av Melby, som mener kutt i formuesskatten vil bidra til balanse for næringslivet når CO2-avgiften øker.

Hun mener det totale skattetrykket for næringslivet må dempes.

– Vi får ikke en grønn omstilling hvis bedriftene har røde tall og må ta opp lån for å betale formuesskatten, sier Melby til NTB.

Opposisjonen reagerer

Opposisjonen reagerer kraftig på de nye signalene fra regjeringen.

– Lærer de aldri? Nå har de rikeste i landet fått store milliardbeløp rett i lommen av regjeringen i åtte år. Ap mener at nå må det bli vanlige folks tur snart, sier Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik.

Ap går til valg på å øke formuesskatten med 7,2 milliarder kroner, men vil samtidig øke bunnfradraget slik at skatten målrettes bedre mot de aller rikeste.

SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski stempler planen som en gavepakke til de rikeste.

– Dette viser at høyresidens vilje til å gjøre landets rikeste enda rikere, ikke har noen ende, sier Kaski til NTB.

– Vi vil ha formuesskatten opp. Det er et av de viktigste grepene for å redusere ulikheten i Norge og sørge for at de rikeste bidrar mer.

Ti punkter

Den nye tipunktplanen er ifølge regjeringspartiene ment å få fart på Norge etter koronakrisen og bidra til å skape arbeidsplasser og inkludere flere i arbeidslivet.

Planen ble lansert på en felles pressekonferanse i Oslo onsdag.

Blant annet vil partiene være garantister for EØS, innføre en ny gründerpermisjon, tildele konsesjoner for flere havvindprosjekter og sikre 100 prosent bredbånddekning innen 2025.

De tre partiene la samtidig fram et 261 sider langt politisk regnskap over hva regjeringen har fått til i inneværende periode.

Ikke uventet ga regjeringspartiene seg selv godkjent i egenevalueringen.

– Vi i Venstre er veldig stolt over dette politiske regnskapet, sa Melby da dokumentet ble lagt fram.