Solberg lover skjerpet innsats mot tvangsekteskap, trusler og vold

Bedre rettsvern og mer forebygging. Det er regjeringens nye krutt i kampen mot tvangsekteskap og kjønnslemlesting. Lite nytt, mener ekspert.

Publisert: Publisert:

Kampen mot tvangsekteskap og kjønnlemlestelse må fortsette, sier statsminister Erna Solberg (H). Onsdag legger regjeringen fram en ny handlingsplan. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

  • Bibiana Piene
  • NTB

På kvinnedagen legger regjeringen fram sin mye omtalte handlingsplan. Fra før er det kjent at regjeringen vil utrede plikten til å avverge tvangsekteskap. Med andre ord kan det bli straffbart å ikke melde fra dersom man kjenner til at en ung jente eller gutt står i fare for å bli tvangsgiftet.

Handlingsplanen er den siste av en rekke handlingsplaner som regjeringen har lagt fram de siste årene. Men kampen må fortsette, sier statsminister Erna Solberg (H).

- En av de største utfordringene, i Norge og globalt, er at kvinner og jenter utsettes for vold i nære relasjoner. Tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er alvorlige former for en slik kjønnsbasert vold, sier hun.

En annen utfordring er negativ sosial kontroll. Solberg peker på at mange unge i Norge lever under et tungt sosialt press om å oppføre seg på bestemte måter, med bruk av både oppsyn, trusler og tvang.

Ekstrem kontroll

Ifølge handlingsplanen finnes det ikke forskning om omfanget av slik kontroll, men siden 2013 har rådgivere ved utvalgte ungdomsskoler rapporter om 787 slike saker, hvorav 298 har handlet om "ekstrem kontroll".

Myndighetene foreslår nå en egen mentorordning for denne gruppen i samarbeid med frivillige organisasjoner.

I handlingsplanen går regjeringen også inn for å vurdere innstramminger i ekteskapsloven for å bekjempe barneekteskap.

Styrket rettsvern

I tillegg vil regjeringen styrke rettsvernet ytterligere gjennom å utrede muligheten for å kriminalisere utenomrettslige og religiøst inngått tvangsekteskap. Slike ekteskap rammes ikke av dagens straffebestemmelser om tvangsekteskap, som er forbudt.

For å forhindre tvangsekteskap som inngås i utlandet, innførte regjeringen i januar i år en ny bestemmelse i utlendingsloven om at begge parter må ha fylt 24 år for å få familiegjenforening.

Regjeringen ønsker også å utvide bestemmelsen om mishandling til å omfatte storfamilie. I dag kan personer med midlertidig oppholdstillatelse gjennom familieinnvandring bare få bli i Norge dersom de har blitt mishandlet av sin partner.

Linda Noor fra Minotenk finner ikke mye nytt i regjeringens handlingsplan, men sier den er en nøktern videreføring av tidligere planer. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Lite nytt

Linda Noor, som leder den minoritetspolitiske tankesmia Minotenk, mener myndighetene har lagt seg på en nøktern linje og viderefører tidligere planer.

– Men bortsett fra noen justeringer i lovverket, er det ikke godt å si hva planen vil innebære i praksis, sier hun til NTB.

Noor er samtidig kritisk til at regjeringen har byttet ut begrepet "alvorlige begrensninger av unges frihet" med "negativ sosial kontroll".

– Det er et veldig ullent begrep som kan bety alt mellom himmel og jord, mener hun.

Kjønnslemlestelse

Norge har gjennom en rekke konvensjoner og i tråd med FNs utviklingsmål forpliktet seg til å bekjempe kjønnslemlestelse. Ifølge handlingsplanen er det vanskelig å si noe om omfanget av praksisen i Norge, men enkelte studier antyder at holdningene endrer seg når man har bodd her noen år.

– Kunnskap er det som best kan stoppe kjønnslemlestelse og barne- og tvangsekteskap, slår Solberg fast.

– Offentlige myndigheter har et særlig ansvar. Og vi skal bli bedre, lover hun.

Ifølge Noor er det en klar trend når det gjelder tvangsekteskap og kjønnslemlesting.

– På dette feltet er det mange henvendelser. Det er positivt, for det betyr at det er mange som bryter ut og tar kontakt med hjelpeapparatet. Tillit til hjelpeapparatet er noe av det aller viktigste, sier Noor.

Publisert: