Slik blir kommunereformen: 13 kommuner tvangssammenslås

13 kommuner blir slått sammen med nabokommuner mot sin vilje. Det er, etter det Aftenposten erfarer, det endelige utfallet av lange og vanskelige forhandlinger på Stortinget.

Publisert: Publisert:

  • Robert Gjerde
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Det innebærer at landets 428 kommuner vil bli redusert til 358:

153 kommuner har pr. dags dato fattet positive vedtak om sammenslåing. Av disse er det 94 som har funnet seg en «partner». Disse 94 går sammen i 39 nye kommuner.

Basert på frivillighetslinjen reduseres antall kommuner til 373.

Med tvangssammenslåingene vil tallet reduseres ytterligere – til 358.

De fleste sammenslåingene er utvidelser av allerede lokalt vedtatte sammenslåinger.

Dette vil gi den største reduksjonen i antall kommuner på 50 år.

Det har siden 90-tallet har vært flertall for å endre kommunestrukturen i Norge, men lite har skjedd. Frivillighetslinjen, vedtatt i 1995, ga syv færre kommuner frem til 2016.

Presenteres om kort tid

De fire partiene er enige om å fremskynde behandlingen av Regjeringens kommunereform, og vil – etter det Aftenposten erfarer – om kort tid presentere innholdet i avtalen som er omtalt her.

13 av 200

For partiene bak kommunereformen har det, etter det Aftenposten erfarer, vært viktig at kun et fåtall kommuner skulle tvangssammenslås. Det har vært et overordnet mål å ikke gå lenger enn vedtaket av 12. juni 2014 (da Stortinget ga klarsignal til en kommunereform) åpner for. Det lyder slik:

«Unntak fra frivillighetsprinsippet (vil kunne være aktuelt) i helt spesielle situasjoner der enkeltkommuner ikke må kunne stanse endringer som er hensiktsmessige ut fra regionale hensyn».

Så selv om fylkesmennene i fjor høst foreslo at ca. 200 kommuner ble tvangssammenslått, så blir det endelige tallet altså 13.

Av disse 13 er det 10 som er utvetydig og klart imot en sammenslåing. De siste tre (Skedsmo, Sørum og Vikna) er i utgangspunktet positive til sammenslåing, men ikke akkurat denne sammenslåingen.

Disse er, etter det Aftenposten forstår, valgt etter følgende kriterier:

  • Der flertallet av innbyggerne/kommunene i regionen er for en sammenslåing, mens én kommune er imot, og slik hindrer en sammenslåing som er «hensiktsmessig ut fra regionale hensyn».
  • Der flertallet av kommunene i en region er positive til sammenslåing i en intensjonsavtale, men der enighet ikke oppnås grunnet f.eks. uenighet om hvor kommunesentret skal ligge.
  • Der én kommune blokkerer en sammenslåing ved å ligge imellom to eller flere kommuner som ønsker å slå seg sammen, og slik hindrer at den nye kommunene får én felles grense.

Her er de åtte nye storkommunene som fremkommer etter at Stortinget overstyrer lokale prosesser:

Hastebehandling

Årsaken til Stortinget «speedbehandler» kommunereformen er at stortingsflertallet ønsker å imøtekomme utålmodige kommuner og ordførere som har bedt om en avklaring på om de blir slått sammen med nabokommunen(e) eller ei.

Det gjelder også kommuner som har frivillige positive vedtak, men som avventer endelig klarsignal fra Stortinget.

Dette skjer selv om kommunalminister Jan Tore Sanner (H) og Regjeringen ennå ikke er ferdig med sin proposisjon om saken. Den vil, etter det Aftenposten får opplyst, foreligge før påske.

Avtalen vil dermed bli «lagt inn» i Sanners proposisjon. Det vil innebære at det er et reelt og avklart flertall på Stortinget for reformen, slik at behandlingen av Sanners proposisjon i stor grad blir en formalisering av denne enigheten.

Det har, etter det Aftenposten erfarer, også vært et poeng for de fire partiene å gjøre seg «ferdig» med en omdiskutert kommunereform i god tid før valget.

Knut Arild Hareides KrF tar dissens på "tvangsdelen" av vedtaket, men er med på resten av kommune- og regionreformen, etter det Aftenposten erfarer. Foto: Varfjell, Fredrik / NTB scanpix

KrF tar dissens på tvang

Samtidig er det klart at KrF ikke støtter tvangssammenslåingene, slik Aftenposten tidligere har omtalt. Og det selv om partiet var en del av flertallet på Stortinget i juni 2014 som åpnet for tvang, i tråd med KrFs partiprogram.

KrFs stortingsgruppe er imidlertid delt i synet på tvang – og landet altså på å vende tommelen ned.

Men selv om KrF tar dissens på «tvangsdelen» av kommunereformen er KrF likevel med på resten av reformen som altså medfører at 94 kommuner frivillig går sammen i 39 sammenslåinger. KrF er også med på regionreformen, som – etter det Aftenposten erfarer – vil bli presentert samtidig med avtalen om kommunereformen.

Oppfyller samarbeidsavtalen

Avtalen vil samtidig oppfylle punktet i samarbeidsavtalen mellom Høyre, Frp, KrF og Venstre fra 2013 der man lovet at «det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak fattes i perioden.»

Begrunnelsen for reformen – i samarbeidsavtalen – var at partiene mener det i fremtiden er behov «bærekraftige og økonomisk robuste kommuner» som:

  • Kan utføre flere oppgaver
  • Sikre likeverdige tjenester til innbyggerne
  • Styrke lokaldemokratiet

Forseringen av kommunereformen, som Aftenposten varslet om i desember, vil likevel ikke være til hinder for at lokale sammenslåingsprosesser, som pr. dags dato ikke er sluttført, kan bli inkludert i Stortingets endelige vedtak.

Flere steder i Norge foregår det nå sammenslåingsprosesser som kan resultere i flere frivillige sammenslåinger.

Frist ut året

Høyre, Frp, Venstre og KrF er også, etter det Aftenposten erfarer, innstilt på at alle kommuner som vedtar sammenslåinger innen utgangen av 2017 skal få de samme økonomiske incentivene som kommunene som inkluderes i Stortingets vedtak før sommeren.

Eksempelvis har de fire partiene bak kommunereformen forventninger om at det følgende steder kommer positive vedtak om frivillige sammenslåinger:

  • Senja: Torsken, Berg, Lenvik og Tranøy – som utgjør én og samme øy – er i sluttfasen for å danne nye Senja kommune.
  • Vågsøy og Flora er nær enighet om å danne en kystkommune nord i Sogn og Fjordane. Også Bremanger kan inngå her.
  • Tysfjord i Ofoten i Nordland ønsker å gå sammen med Ballangen og Narvik, som allerede har vedtatt en frivillig sammenslåing. Her kan vestsiden av Tysfjord bli innlemmet i Hamarøy, ved en grensejustering.

Kan komme under 350 kommuner til slutt

Dette kan innebære at det endelige antallet kommuner i Norge etter Solberg-regjeringens kommunereform i denne perioden kan komme ned på 350-tallet, fra dagens 428.

De fire partiene er også, etter det Aftenposten erfarer, av den oppfatning at kommunereformen skal rulle videre, også etter denne perioden. Partiene vil at det – også etter 1.1.2018 – skal være økonomiske incentiver for kommuner som slår seg sammen.

Men nivå og innretning vil partiene komme tilbake til. Men det antas at incentivene ikke vil være på samme nivå som i inneværende stortingsperiode.

Sandnes og Forsand får lov

Det har vært knyttet spenning til om Sandnes og Forsand, som ønsker å slå seg sammen, får tillatelse av Stortinget – etter at fylkesmann Magnhild Meltveit Kleppa gikk imot denne frivillige sammenslåingen. Hun mente den ikke var «hensiktsmessig», bl.a. fordi Sandnes og Forsand ikke grenser mot hverandre. Hun foreslo at Forsand i stedet slo seg sammen med Strand.

Etter det Aftenposten erfarer vil Sandnes og Forsand få slå seg sammen.

Det er leder i kommunalkomiteen. Helge André Njåstad (Frp), som har ledet de vanskelige forhandlingene om kommunereform og regionreform på Stortinget. Påtroppende fylkesmann i den nye trøndelagsregionen, Frank Jenssen (H), André N. Skjelstad (V) og Geir Toskedal (KrF) har også deltatt.

Statsminister Erna Solberg (H) og partilederne Siv Jensen (Frp), Trine Skei Grande (V) og Knut Arild Hareide (KrF), samt de parlamentariske ledere, har deltatt på flere «hemmelige» møter i sluttfasen.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Ingebrigtsen gjør narr av Warholm-utspill

  2. Salgsleder i Nortura fikk 350.000 kroner fra kunde – tiltalt for grov korrupsjon

  3. Savnet Stavanger-mann (40) funnet i god behold i Sirdal

  4. 39 nye smittede siste døgn

  5. Knut Aandahls 58 år gamle bil vakte oppsikt da han flyttet hjem til Norge

  6. City Bistro legger ned etter 33 år: – Det er trist, men vi ser ingen annen utvei

  1. Kommunereform
  2. Stortinget
  3. Høyre (H)
  4. Fremskrittspartiet (Frp)
  5. Venstre (V)