Meiner hjelp til eldre flyktningkvinner gir uheldig signal

Olaug Bollestad (KrF) spurte innvandringsministeren om det vil bli gjort meir for dei eldre ureturnerbare flyktningkvinnene. – Det vil vere å sende eit uheldig signal, var svaret.

Fungerande innvandringsminister Per Sandberg svarer nei på Olaug Bollestad sitt spørsmål om kor vidt dei vil gjere meir for dei eldre ureturnerbare flyktningkvinnene.
  • Birgitte Flote
    Birgitte Flote
    Journalist
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

– Vil statsråden gjere noko for at desse menneskea skal få ein meir verdig situasjon med moglegheit til å arbeide, helsehjelp og busetting, eventuelt eit amnesti? spurte Olaug Bollestad (KrF) i eit skriftlig spørsmål til fungerande innvandrings- og integreringsminister Per Sandberg.

I svaret seier han at det i dag er ingen planar om å utvide rettane eller gi amnesti til personar som oppheld seg ulovleg i Norge og som ikkje samarbeider om retur til heimlandet. I svaret skriv han følgjande:

«Et fungerende asylsystem avhenger av at asylsøkere som ikke fyller vilkårene for beskyttelse eller opphold på humanitært grunnlag i Norge, returnerer til sine hjemland. Asylsøkere som har fått endelig avslag på videre opphold i Norge plikter å forlate landet av eget tiltak. Det er departementets erfaring at det er svært få som ikke kan returnere til hjemlandet dersom de selv samarbeider om returen. For de ytterst få dette gjelder er det allerede en åpning i regelverket for å kunne gi oppholdstillatelse.

Jeg mener det vil sende et svært uheldig signal dersom personer som ikke har behov for beskyttelse og som nekter å rette seg etter lovlig fattede vedtak gis samme rettigheter som asylsøkere som risikerer alvorlige overgrep ved retur til hjemlandet og derfor har krav på internasjonal beskyttelse. En slik tilnærming vil undergrave en regulert innvandring til Norge.»

Les også

«Sara» skal tilbringe alderdommen på asylmottak

– Livstidsdom

– Argumentasjonen om signaleffekt er ei dårleg unnskyldning. Då må dei bevise at det er det, seier Wenche Drevland som har vore prosjektleiar for Rettferdighet i asylpolitikken (RIA) sin rapport.

Ho viser til tidlegare erfaring med amnesti. I 2004 gjennomførte Bondevik 2- regjeringa amnesti for lengeverande barnefamilier. I alt fekk 399 opphald gjennom dette. At det i åra etter var låge asyltal, med 5.402 og 5.320 asylsøkarar i 2005 og 2006, meiner RIA viser at det ikkje har signaleffekt.

Drevland meiner dei eldre flyktningkvinnene i praksis har fått ein livstidsdom.

– Slik vi ser det er det ingen anna løysning enn å gi eingongsamnesti. Alle har fått endeleg avslag, og nye avslag blir ein repetisjon av det forrige avslaget. Ein kan ikkje transportere dei til land som Eritrea eller Afghanistan. Av forskjellege grunnar kan ikkje kvinnene returnerast. To av kvinnene er konvertittar, og vil bli nøydd å konvertere tilbake til islam dersom dei skal tilbake til heimlandet. For andre er det helsetilstanden som er største utfordringa. Den eldste er 78 år og i realiteten pleietrengande.

Det at dei er kvinner gjer dei ekstra sårbare, meiner Drevland. I heimlandet treng dei gjerne beskyttelse frå familie, men ved retur vil mange bli ståande heilt aleine. Alle kvinnene som har blitt intervjua i rapporten har dessutan helseproblem. Nokre slit psykisk etter traumatiske opplevingar, andre er pleietrengande.

I dag har vaksne papirlause migrantar berre rett til augeblikkeleg hjelp eller helsehjelp som ikkje kan vente. 6. juni behandla Stortinget eit forslag som vart fremma frå KrF om å gi papirlause rett til helsehjelp. Fleirtalet stemte imot.

Les også

  1. Skal enslige, ureturnerbare kvinner straffes hele livet?

  2. 300.000 kroner i bot for å ha asylsøker i arbeid

  3. Norge er i mål med asylkvotene

Publisert:
  1. Rettferdighet i asylpolitikken (RIA)
  2. Olaug Bollestad
  3. Per Sandberg
  4. Migrantkrisen i Europa
  5. Asylpolitikk

Mest lest akkurat nå

  1. Smertene kan være sterkere enn ved fødsel. Emilie (24) får krampene daglig

  2. Berisha etter 14 års ventetid: – Kommer til å huske dette resten av livet

  3. Brast i gråt etter bestemannspremie: – En drøm for meg

  4. Erstatning for tapt barndom: Nesten alle får nei

  5. – Vi sitter her og fryser. Politikerne har ikke bakkekontakt

  6. Vårt energisystem er satt på spill