Fagfolk anbefalte å droppe karantene for hele Norden. En snau måned senere har regjeringen ennå ikke lyttet

Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet mente at hytteturister og andre kunne reise fritt. Rådet kom blant annet etter et anslag over hvor effektiv karanteneordningen faktisk er.

Publisert: Publisert:

Regjeringen har fortsatt ikke besluttet å droppe karantenereglene for hele Norden. Foto: Stein Bjørge

  • Daniel Røed-Johansen
iconDenne artikkelen er 36 dager gammel

Informasjonen i artikkelen kan være utdatert. Gå til vårt direktestudio for siste nytt om korona-utbruddet.

-> Gå til direktestudio

Sommerferien nærmer seg, og mange hytteeiere har lurt: Når kan vi reise over grensen uten å havne i ti dagers karantene etter hjemkomst?

Hvis det hadde vært opp til Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet, ville svaret vært at det kan du bare gjøre. Det viser dokumenter Aftenposten har fått innsyn i.

Men ikke om du spør regjeringen.

Nylig åpnet de for reiser til Danmark. Men karantenereglene gjelder fortsatt for reiser til Sverige og Finland. Onsdag ettermiddag viste helseminister Bent Høie (H) igjen til at det jobbes med å få til en avklaring innen 15. juni.

Slik var FHIs råd

FHI og Helsedirektoratet er fagmiljøene Helse- og omsorgsdepartementet ber om råd fra under koronakrisen. I starten av mai fikk fagfolkene i oppdrag å se på alternativer til karantenereglene.

Fredag 8. mai sendte utbruddsgruppen i FHI over sine vurderinger til departementet:

  • Karantene bør droppes for reisende fra Norden. Tiltaket kan erstattes av «selvmonitorering og testing ved symptomer».
  • For reisende fra andre land bør karantenereglene opprettholdes.
  • Karantenekravet bør opprettholdes for husstandsmedlemmer og tilsvarende nære kontakter, men erstattes av automatisk testing for øvrige personer som har vært i kontakt med en smittet.

Det siste forslaget ble iverksatt fra 1. juni. Realiseringen av det første forslaget lar vente på seg.

Helseminister Bent Høie. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

Departementet kom med motargumenter

I et brev sendt fra departementet 12. mai fastslås det at både «Helsedirektoratet og FHI foreslår at innreisekarantene for reisende fra Norden erstattes av selvmonitorering og testing ved symptomer».

Men departementet hadde motforestillinger.

«Dersom det åpnes for innreise fra Norden, vil det innebære at reisende fra andre land enn Norden som ønsker å komme til Norge kan «unngå» karantene ved å reise gjennom Danmark, Sverige eller Finland før innreise», skrev departementet. De ba Helsedirektoratet om en vurdering av hvordan dette eventuelt kunne løses i praksis.

Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad trekker frem økt testkapasitet som bakgrunnen for forslaget om å lette på karantenereglene.

Overfor Aftenposten opplyser han at Helsedirektoratet og FHI nå jobber videre med «hvordan rutiner for testing, isolering, smittesporing og karantene kan tilpasses smittesituasjonen i Norge og risiko knyttet til arbeidsreiser og andre typer reiser i fremtiden».

Økt testing som erstatning for innreisekarantene er imidlertid ikke helt problemfritt, påpekte FHI overfor departementet i mai. Testing av personer med lav sannsynlighet for å være smittet gir «vesentlig økning i falske positive tester». En positiv test fører automatisk til isolering av den smittede og karantene for nærkontakter.

Derfor foreslo de kun testing ved symptomer for reisende fra Norden.

Karantene koster dyrt

Et av de viktigste motivene for å se etter alternative løsninger er at karantene er et tiltak som koster samfunnet dyrt.

Utbruddsgruppen i FHI påpekte at karantenepraksisen effektivt hindrer smittespredning utenfor hjemmet fra smittede som ikke har symptomer, men fastslo at tiltaket er ressurskrevende fordi mange arbeidsdager går tapt.

På det meste satt 9400 ansatte i karantene ved norske sykehus. Men det finnes ingen oversikt over hvor mange i samfunnet totalt som har vært i karantene.

Ekspertene i FHI presenterte imidlertid en «uformell innhenting av erfaring» med karantenen basert på stikkprøver i utvalgte kommuner og Oslo-bydeler. Målet var å belyse karantenebrukens omfang og sammenligne dette med hvor mange som ble koronasyke mens de satt i karantene.

De landet på et anslag om at det trengs 167 karantenedager for å fange opp én koronasyk.

Fra 12. mars og frem til 7. mai var karantenetiden på 14 dager. Siden har regelen vært ti dager. Hovedårsaken til endringen var at faren for at man faktisk er smittebærer, uansett er svært lav de siste fire dagene av karantenetiden.

Kan bli regionale løsninger

Regjeringen har gjentatte ganger snakket om at de ønsker å få på plass en felles nordisk løsning.

Men Høie har åpnet for at det kan bli regionale forskjeller. Det kan være godt nytt for norske eiere av svenske fritidsboliger. Dem finnes det 12.416 av, ifølge det svenske statistikkbyrået SCB.

Nylig skrev 5559 hytteeiere under på et opprop. De ba om at nordmenn med hytte i Sverige eller Finland unntas fra karanteneplikten.

Sverige har vært langt hardere rammet av koronaviruset enn Norge. Men det gjelder ikke for hele landet. Hardest rammet er de største byene: Stockholm og Göteborg. For eksempel i Strömstad, der mange nordmenn har hytte, er det registrert under ti bekreftede tilfeller.

– Vi ønsker ikke å ha grenser i Norden som er unødvendige, sa helseministeren til NTB onsdag.

Høie har også påpekt at nordmenn uansett vil måtte følge retningslinjene som gjelder i landet de oppholder seg i. I Sverige har myndighetene anbefalt å unngå unødvendige reiser på mer enn to timer. Men torsdag kunngjorde statsminister Stefan Löfven at symptomfrie personer igjen kan reise fritt innad i landet fra 13. juni.

– Svarene fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet som vi mottok i midten av mai, kan forstås slik at de foreslår at innreisekarantene for reisende fra Norden kan erstattes av selvmonitorering og testing ved symptomer. Samtidig fremgår det at en slik åpning ville kreve nærmere vurderinger samt planlegging, organisering og gjennomføring av informasjonstiltak. Vi følger opp dette og vil komme tilbake med informasjon om reiser til nordiske land innen 15. juni, skriver statssekretær i helsedepartementet Inger Klippen i en e-post fredag.

Publisert:

Korona-viruset

  1. 4.000 tyskere har meldt seg til å teste koronavaksine

  2. WHO: Koronapandemien kan bremses med harde tiltak

  3. Professor ønsker obduksjon av alle koronadøde

  4. – Vi er nødt til å følge ekstra nøye med denne helgen

  5. Trump-møtet i Tulsa bidro trolig til smitte­bølge

  6. Kjøpte aksjer og betalte privat gjeld for krisepengene

  1. Korona-viruset
  2. Koronaviruset
  3. Webview