Sjøforsvaret: Det er trygt å være i nærheten av våre fregatter

Sjøforsvaret kritiseres av Havarikommisjonen etter Helge Ingstad-ulykken. Sjøforsvarssjefen mener likevel at det er trygt å være i nærheten av norske krigsskip.

I sommer bestemte regjeringen at de ikke vil reparere KNM Helge Ingstad. Beregninger viser at det vil koste 12 til 14 milliarder kroner å reparere fartøyet, mens det vil koste 11 til 13 milliarder kroner å bygge et nytt, tilsvarende fartøy. Fregatten ligger for tiden på Coast Center Base på Ågotnes i påvente av hva som skal skje videre.
  • Anders R. Christensen
  • Fredrik Moen Gabrielsen
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over tre år gammel

Fredag la Havarikommisjonen fram sin første delrapport om fregattulykken, som skjedde for nøyaktig ett år siden. Etter å ha deltatt i NATO-øvelsen Trident Juncture, kolliderte KNM Helge Ingstad med tankskipet Sola TS i nærheten av Stureterminalen i Hjeltefjorden natt til 8. november i fjor.

Blant det som kom fram i rapporten, var at mannskapet på broen trodde at tankskipet var et stasjonært objekt ved kai og at de for sent oppdaget at skipet i realiteten var et fartøy på kollisjonskurs. Sjøforsvaret mener likevel at det er trygt for sivile skip å bevege seg i nærheten av Sjøforsvarets fregatter.

– Det er trygt og skal være trygt. Det vi ser, er at her er det noe som har feilet. Vi har fått konkrete råd for å rette opp i de svakhetene som er påpekt, og det gjør vi, sier Sjøforsvarets sjef Nils Andreas Stensønes til NTB.

Les også

Derfor mener Havarikommisjonen at «Helge Ingstad» kolliderte

Uerfarent mannskap

Havarikommisjonen understreket fredag at de ikke ønsker å fordele skyld i saken, men rapporten trekker fram en rekke problematiske forhold knyttet til blant annet brobesetningen om bord på fregatten da ulykken inntraff.

– Vi har spesielt pekt på at vaktsjefen ledet et team bestående av fem unge menige. Han hadde en vaktsjef under opplæring, han hadde også en av de fem menige under opplæring. Selv hadde han relativt kort erfaring som vaktsjef på bro. Han ble godkjent sju måneder før ulykken, sier seniorrådgiver Ingvild Ytrehus i SHT til NTB.

Ett år på dagen etter Helge Ingstad-ulykken la Havarikommisjonen fram første delrapport om fregatt-ulykken. Fra venstre: Leder Håkon Sitre, avdelingsdirektør Dag S. Liseth i sjøfartsavdelingen, direktør William J. Bertheussen, leder Kristian Haugnes for sjøseksjonen, fagleder Ingvild K. Ytrehus, og organisasjonspsykolog Jan Thore Mellem.

– Vi har spesielt pekt på at vaktsjefen ledet et team bestående av fem unge menige. Han hadde en vaktsjef under opplæring, han hadde også en av de fem menige under opplæring. Selv hadde han relativt kort erfaring som vaktsjef på bro. Han ble godkjent sju måneder før ulykken, sier seniorrådgiver Ingvild Ytrehus i SHT til NTB.

Undersøkelsene fant også at to av brobesetningen hadde redusert evne til å kunne se kontraster. Samtidig er det knyttet usikkerhet til metoden som ble brukt i undersøkelsen og til grenseverdiene, og at det er ikke krav til grense for kontrastsyn for å utføre brotjeneste.

– Vi kan ikke utelukke at redusert synskvalitet hadde en viss betydning, men vi mener at andre faktorer, som at man ikke brukte radar eller AIS, har hatt vesentlig større betydning for denne ulykken, sier Ytrehus.

En såkalt AIS-sender identifiserer skipet, og ifølge rapporten var det en utfordring for sjøsikkerheten at senderen var i passiv modus uten kompenserende sikkerhetstiltak. Det vises til at de andre aktørene i stor grad forholdt seg til AIS som primær kilde til informasjon.

Sjef i marinen Rune Andersen (t.v.) og sjef i Sjøforsvaret Nils Andreas Stensønes sier at de vil styrke opplæringen etter Havarikommisjonens rapport om Helge Ingstad-ulykken.
Les også

Slik ser «Helge Ingstad» ut i dag

Flere granskninger

Politiet etterforsker ulykken, og så langt har fire personer status som mistenkt. I tillegg til losen på tankskipet, vaktsjefen på fregatten og operatøren ved trafikksentralen på Fedje, ble det fredag også kjent at politiet vil avhøre kapteinen på Sola TS som mistenkt.

Fredagens rapport var den første av to rapporter Havarikommisjonen skal publisere om ulykken. Den første rapporten tar for seg hendelsesforløpet fram til selve kollisjonen. Den neste rapporten skal omhandle alt som skjedde etter kollisjonen, som til slutt endte med at fregatten sank. Denne er ventet i løpet av 2020.

– Vi er godt i gang. Vi er i god dialog og har etablert tillit og respekt hos de aktørene som er berørt. Vi skal jobbe hardt for å bli ferdig med rapporten i løpet av neste år, sier direktør William Bertheussen i Havarikommisjonen til NTB.

Publisert: