Ny æra for utskjelte feriedoninger

Bobilene er ikke som før. Ikke bobilturistene heller. Den tidligere så utskjelte feriedoningen har trolig gjort noen byks oppover på omdømmebarometeret.

Publisert: Publisert:

Familien Myklebust fra Ålesund representerer den nye generasjonen av bobilturister. Foto: Paal Audestad

  • Arnfinn Mauren
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Skru tiden 20 år tilbake. Knapt noen hadde noe som helst pent å si om bobiler. De ble stort sett kjørt av tyskere og nederlendere – med medbrakt hermetikk og øl – og inntok norske veier i sneglefart om sommeren. Slik var i alle fall oppfatningen.

– Men nå er det ingen som synes dette er «harry» lenger, fastslår Kari-Anne Myklebust (47) fra Ålesund.

Sammen med ektemannen Ståle (47) og sønnene Markus (15) og Sander (13) nyter de sommeren på Bogstad Camping i Oslo. Familien er på sin første bobilferie.

– Dagens bobiler er noe helt annet enn de som rullet på norske veier for noen tiår siden. De er mer avanserte, bedre utstyrt og har større og kraftige motorer. Bilene er ikke lenger noen trafikksinker, understreker Ståle Myklebust.

Ikke den helt typiske campingturisten

Bobilenes økte popularitet dokumenteres i salgsstatistikken. Hvert eneste år melder bransjen om salgsøkning. I år er det nærmere 50.000 norskregistrerte bobiler på veiene. Det er dobbelt så mange som for ti år siden.

Sosialantropolog Hege Høyer Leivestad mener de nye bobilene har tiltrukket seg en ny gruppe campere. Foto: Universitetet i Stockholm

Hva er det som har skjedd? Personer som tidligere knapt ville bli sett bak et bobilratt, setter nå av gårde på bobilferie, både i Norge og nedover Europa.

Den norske sosialantropologen Hege Høyer Leivestad ved universitetet i Stockholm har forsket på det europeiske campinglivet. Hun tror at bobilenes nye status skyldes at den ikke kan plasseres i samme gruppe som de tradisjonelle camperne, med telt og campingvogn.

– Bobilen bryter med den typiske camperen. Bobilbransjen har nok rett når de sier at de har klart å vekke interessen for denne ferieformen blant dem som aldri tidligere ville ha vurdert campinglivet.

– Men hvordan har dette skjedd?

– Det kan blant annet ha en sammenheng med alt utstyret som er inne i bilene – og prisen. Når den koster over millionen og mer enn det, så gjør det noe med statusen, tror jeg.

Les: Bobilen skulle bare parkere – slik gikk det

Pengene går unna med bobil på veien

De som har tatt steget og anskaffet seg bobil, skryter uhemmet av ferieformen. I Oslo finner vi dem på bobilparkeringen på Sjølyststranda eller på campingplassene på Bogstad og Ekeberg.

– Vi er litt mer fleksible enn om vi skulle bo på hotell. Vi kjører etter været, sier Trond Monsø (36) fra Kristiansund, idet han og sønnen Emil (5) legger ut på en liten sykkeltur på Bygdøy.

Trond Monsø og sønnen Emil fra Kristiansund sikret seg en av de mest ettertraktede plassene på Sjølyststranda, rett ved sjøkanten. Foto: Paal Audestad

Litt lenger borte på bobilparkeringen på Sjølyst sitter ekteparet Ole Bjørn (47) og Elisabeth Borgund (42) fra Sande på Sunnmøre. De bekrefter at det har skjedd noe med bobilens status.

– Folk kan gjerne stemple det som «harry», men kronene går i hvert fall unna, forteller de.

Skal du ha en stor bobil, må du ut med mer enn en million kroner. Å leie en bobil, koster 12.000–14.000 kroner i uken. I tillegg kommer campingavgifter, bompenger og drivstoff.

– Man kan reise til Syden i 20 år for det en bobil koster, påpeker Ole Bjørn Borgund.

Store geografiske forskjeller

Skiltene på de norske bobilene avdekker at bobilveksten i Norge langt fra er like sterk over hele landet.

De fleste norske bobilene som sto parkert på Bogstad og Sjølyststranda i Oslo sist helg var registrerte på Vestlandet. I Møre og Romsdal er tettheten av registrerte bobiler ti ganger så høy som i Oslo, sett i forhold til innbyggertallet.

Flest bobiler per innbygger er det i de tre nordligste fylkene. Sosialantropolog Hege Høyer Leivestad er ikke forundret over dette.

– Tradisjonelt har campere vært personer som har bodd utenfor byene. Dette gjelder nok også bobiler. Selv om bobiler tiltrekker seg nye campere, kan den ikke knyttes like sterk til urbane miljøer.

De fant kanskje ikke sommerens mest idylliske overnattingssted – et stykke fra sjøkanten på Sjølyststranda – men Elisabeth og Ole Bjørn Borgund trives på bobilferie. – Vi har vært i Sør-Tyskland, og kommer sikkert til å ha kjørt over 5000 kilometer før vi er hjemme, forteller de. Foto: Paal Audestad

Er friheten med bobil bare en illusjon?

Camping-forsker Hege Høyer Leivestad mener bobilselgerne i stor grad har lykkes med å overbevise markedet om at bobiler skaper frihet og fleksibilitet på ferien: Du kan kjøre, stoppe og overnatte nesten der du vil.

– Det hevdes at bobilistene kan kjøre hvor de vil. Men dette er en illusjon. Virkeligheten er litt annerledes. Bobilene er blitt avhengige av den infrastrukturen som finnes, som bobil- og campingplasser, mener Hege Høyer Leivestad.

Forskeren stiller også spørsmål om frihetsfølelsen er blitt redusert som følge av alt utstyret som nå finnes i bobilene, og kostnadene forbundet med både kjøp og drift.

– Det finnes et paradoks i spenningen mellom denne påstanden om frihetsfølelse og det materielle objektet som er anskaffet.

Ekteparet Elisabeth og Ole Bjørn Borgund kjenner på følelsen som enkelte hytte- og båteiere forteller at de kan ha: De har brukt så mye penger på den at de bruke den.

– Vi føler litt at vi bruke bobilen. Ellers får vi dårlig samvittighet.

Langt fra alle norske bobilturister kjører rundt i splitter nye biler. Espen Røstvig (39), kona Elin (37) og barna Even (13), Endre (10) og Eskil (6) har de siste fem årene feriert i en ombygd skolebuss fra 1990. I helgen tok familien fra Klepp i Rogaland et stopp på Bogstad Camping i Oslo – på vei til Halden. Foto: Paal Audestad

Tror de færreste bobilene villcamper

De første bobilturistene fra Kontinentet ble beskyldt for å knapt legge igjen penger på sin ferd. På slutten av 1990-tallet viste en undersøkelse at 35 prosent av bobilturistene overnatter på rasteplasser og andre steder – gratis.

Har den moderne norske bobilturisten tatt med seg denne vanen? Svaret er nei, skal vi tro reiselivsbransjen. Per-Arne Tuftin i bransjeorganisasjonen Norsk Reiseliv slår fast at den økte bobilturismen er bra for norsk reiseliv, fordi de fleste legger igjen penger der de er, både på dagtid og når de overnatter. Bobilen har trolig også hatt positiv effekt for norske campingplasser.

– Økningen i overnattinger på norske campingplasser har kommet på grunn av bobilene, mener Jan-Henrik Larsen i campingavdelingen til NHO Reiseliv.

Les: Solgte huset – flyttet inn i bobil

Må like å leve tett på hverandre

Familien Myklebust bekrefter at de norske bobilturistene helst bruker camping- og bobilplasser. Dusjen og toalettet i bilen blir bare sjelden brukt.

De har hatt campingvogn tidligere. Landets campingplasser er de derfor godt kjente med. De er også godt vant med å bo tett på ferie.

– Det er trangt. Bobiler egner seg derfor ikke for familier som hisser seg lett opp av å leve tett på hverandre.

Dagens bobiler har det meste av utstyr og fasiliteter. – Men det kan jo bli trangt da, minner Kari-Anne Myklebust om. Foto: Paal Audestad

https://api.schibsted.tech/proxy/content/v3/publication/ap/multimedias/3c028eb059d5bbb0eb5b2940ae771d13/Innenriks%2C%20SPELT%2C%20mars%20(1)? 1561379647136
Publisert:
  1. Bobil
  2. Reiseliv
  3. Turisme