Alle vil bli først til 5G-samfunnet. Men hvem skal betale?

Alle vil vinne i kappløpet for å bli først og best på 5G. Telenor vil. Norden vil. Europa vil ta igjen USA og Kina. Tempoet er uforsvarlig og forretningsideen mangler, advarer mobiloperatør.

Publisert: Publisert:

Finlands statsminister Juha Sipilä, Norges stastminister Erna Solberg og Islands statsminister Katrín Jakobsdóttir under det nordiske ststministermøtet i Örnsköldsvik der de nordiske landene ble enige om store 5G-ambisjoner. Foto: Erik Mårtensson/TT / TT NYHETSBYRÅN

  • Ingeborg Eliassen, Investigate Europe
    Investigate Europe
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Mobilmarkedet er nesten mettet. Det er snart like mange mobiler som mennesker i verden. Men 5G vil kreve at folk kjøper nye.

– Nå som produsentene har solgt 4G til alle verdens land, er det fint for dem å selge noe nytt igjen, sier Stein Erik Paulsen, sjefsarkitekt for radionett i Telenor-konsernet.

– Norden skal bli verdensledende i bruk av 5G-teknologi, fastslo Erna Solberg og hennes kolleger fra Sverige, Island, Danmark og Finland i en felles erklæring i mai i fjor. Her med Sveriges statsminister Stefan Löfvén (nr 2 fra venstre) Danmarks statsminister Lars Løkke Rasmussen, Islands statsminister Katrín Jakobsdóttir og Finlands statsminister Juha Sipilä. Foto: Erik Mårtensson/TT / TT NYHETSBYRÅN

De nye mobilene kommer i løpet av 2019, fra Huawei, Samsung og andre. Parallelt utvikler mobiloperatørene infrastrukturen for supernettet. Det er et kappløp.

Telenor dro i gang sitt 5G-pilotprosjekt på Kongsberg med et massivt sceneshow i november.

– Dette er den første piloten i Skandinavia. Vi gjør det fordi Telenor vil være først. Vi var først med de andre G’ene, og vil vil være først med denne G’en også, erklærte konsernsjef Sigve Brekke.

Sånn snakker nærmest alle mobilselskapene for tiden. De har det travelt. Det har også EU-kommisjonen, som vil at telekom-bransjen skal rulle ut den hyperraske femte generasjon mobilteknologi over Europa de neste seks årene. EUs 5G Action Plan legger opp til at minst én storby i hvert land skal ha 5G-nett i løpet av 2020. Innen 2025 skal alle byområder, hovedveier og jernbanestrekninger ha sammenhengende 5G-dekning.

Norske myndigheter har det like travelt. Norden skal bli verdensledende i bruk av 5G-teknologi, fastslo Erna Solberg og hennes kolleger fra Sverige, Island, Danmark og Finland i en felles erklæring i mai i fjor. Regjeringssjefene forpliktet seg til å legge til rette for rask utrulling av 5G.

Globalt kappløp

Mobilselskaper og politikere mener de deltar i en konkurranse om global teknologisk og økonomisk dominans. EU ser 5G som ryggraden i framtidens økonomi og samfunn. Det gjelder å henge med USA og Kina. Europa skal bli ledende, sies det fra talerstolene.

Telenors Sigve Brekke ser det også sånn:

- Europa risikerer å bli hengende etter i 5G-verdenen ved at amerikanerne eller asiatene tar ledelsen. Europa er for fragmentert og lite. Derfor er det viktig at europeerne finner ut hvordan denne teknologien virker og hva brukermønstrene våre er, så fort som mulig. Derfor er vi så framoverlent på dette.

Men resultatet er ikke gitt.

- USA skal vinne det globale kappløpet til 5G, erklærte USAs assisterende føderale teknologidirektør Michael Kratsios i oktober, da president Donald Trump hadde åpnet for bruk av nye radiofrekvenser til supernettet. I Kina meldte People’s Daily nylig at en lege i Fuzhou hadde operert en gris ved hjelp av 5G. Grisen var 50 km unna.

Må kjøpe nye frekvenser

5G lover enorm kapasitet. Det krever ledige radiofrekvenser, også i Norge og Europa for øvrig. Dette foregår ved at mobiloperatørene byr på frekvenser i auksjoner. I Italia betalte mobiloperatører 6,5 milliarder euro til staten i slik auksjon i fjor. Her i landet har enkelte tidligere auksjoner innbrakt nærmere en milliard kroner, ifølge Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. I år vil Nkom auksjonere ut flere frekvensbånd for 5G. Dagens operatører - Telenor, Telia og ICE, er forventet å delta. Men Telias teknologidirektør tror IT-leverandører også kan ville by denne gangen. Det kan drive prisene opp.

– Har man ikke frekvensene, så kan man ikke levere tjenestene. Men vi har frekvenser fra før, så for oss er det ikke vinn eller forsvinn. Og jeg tror ikke det blir priser som i Italia. Markedet og konkurransebildet er et helt annet i Norge, sier Dag Wigum.

Keiserens nye klær?

Noen kritiske røste trenger gjennom 5G-entusiasmen. Tidsplanen for utrullingen er først og fremst politisk motivert, mener Jorge Graça, teknologidirektør i NOS, en av Portugals tre store mobilselskaper. Han kaller 5G en “umoden” teknologi og ser ikke noe marked foreløpig som 4G ikke kan betjene.

- Tidsplanen har veldig lite å gjøre med virkelige behov for utvikling av nettverk og tjenester, mener han.

Argumentet om å slå USA og Kina er forståelig, mener Graca. Men hastverket kan slå tilbake, tror han.

- Hvis vi tvinger fram en overgang til 5G før det er modent, kommer vil trolig til å ødelegge muligheten for nasjonale operatørselskaper til å fortsette å levere mobiltjenester av høy kvalitet til befolkningen.

Telenor har brukt over 4 milliarder kroner på å bygge ut 4G-nettet. 5G vil kreve tilsvarende investeringer over tid, tror Stein Erik Paulsen.

En del av kostnadene blir å bygge antenner. I dag betaler selskapene ikke så mye per antenne på kommunens område, ifølge Stavangers smartby-sjef, Gunnar Edwin Crawford.

- Men hvis det blir snakk om hundrevis eller tusenvis av antenner for å få kapasiteten som trengs, vil det jo bli penger av det. Dessuten kommer det gravekostnader som ikke skal tilfalle oss. Til slutt blir det, som alltid, kunden som må betale, spår han.

Telias teknologidirektør tror 5G blir dyrere å bygge ut enn 4G. Selskapets årsrapport slår fast at det ikke vil “kunne rulle ut den nye teknologien hvis forretningsgrunnlaget mangler”.

- Vi bygger hovedsaklig der det er folk. Det er lenge til landsbygda får 5G, sier han. Men 5G vil ikke bety særlig dyrere mobilabonnement, ifølge Wigum.

Globalt vil operatørene høste 225 milliarder euro i inntekter i 2025, spår EU. NOS-sjefen ser ikke helt hvordan. Det gjør heller ikke William Webb, professor og forfatter av boka “The 5G Myth”. Operatørene tjener penger på mobilabonnentene. Men denne inntekten har falt de siste årene, og ingen tror den vil bli større, selv med 5G, mener han.

- Operatørene håper å finne nye abonnenter i biler eller tingenes internett. Men selv der er det ikke noe åpenbart marked eller inntektsstrøm - og lite optimisme. Uten inntektsvekst er det vanskelig å forsvare massive investeringer i 5G, sier Webb til Investigate Europe.

Frykter at bygda blir forbikjørt i 5G-satsingen

Det hjelper ikke at byer som har 4G blir oppgradert til 5G så lenge andre fortsatt har edge på mobilen, mener kommunenes organisasjon KS. Edge er en fart mellom 2G og 3G.

I dag har 82 prosent av husstandene i Norge mobilt bredbånd. Målet er 90 prosent innen 2020, og prislappen for dette er 400 millioner kroner i året.

- Men ennå fins det steder, også på det sentrale Østlandet, som bare har edge på mobilen, sier Anne Mette Dørum, spesialrådgiver i KS.

5G-utrullingen er bra i og for seg, mener KS. Men organisasjonen frykter at utbyggerne vil satse på 5G bare der det er kommersielt grunnlag, i praksis der det allerede er god dekning. - Det vil i så fall bety at alle innbyggere ikke får et likeverdig tilbud. Kommuner som ikke har solid og stabil internettdekning, vil kvie seg for å satse på velferdsteknologi og alt det andre som ligger i planene, sier Dørum. Det er et nasjonalt ansvar å sørge for at det ikke blir sånn, mener hun.

Publisert:
  1. – Troll og blindpassasjerer i samfunnsdebatten

  2. – Hvorfor slår ikke mediene stort opp at medisiner anses å være tredje største dødsårsak?

  3. Etterlyser føre-var-prinsipp for 5G

  4. Norske skoler satser trådløst, mens franske skoler skal skru av

  5. Alle vil bli først til 5G-samfunnet. Men hvem skal betale?

  6. Forskere fant kreft i rotter etter mobilstråling

  1. 5G - det nye mobilnettet
  2. Mobilmarkedet
  3. Telekom
  4. Teknologi
  5. 5G