Dette må syv ministre ta ansvar for i tidenes norske helikopterskandale

De ble bestilt i 2001, men er tidligst i full bruk i 2025. Nå må forsvarsministre fra syv regjeringer svare for tidenes norske helikopterskandale.

Publisert: Publisert:

I april 2016 gjør et NH90-helikopter et sjeldent besøk på et av Sjøforsvarets fartøy. I 2008 skulle 14 slike helikoptre være fullt operative på kystvaktfartøy (8 stk.) og marinens fregatter (6). I 2019 er fortsatt ingen av de ni helikoptrene Norge har mottatt operative. Mandag starter en åpen høring i Stortinget om hvem som bærer ansvaret, og om hvem som lot være å ta grep, mens skandalen utviklet seg. Foto: Ina Nyås Moe/Forsvaret

  • Sveinung Berg
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

De syv møter denne uken til åpen høring i Stortinget. Her er Aftenpostens gjennomgang av statsrådenes ansvar.

Vi har med bakgrunn i egen dokumentasjon og en rapport fra Riksrevisjonen gått gjennom hva som har skjedd etter at 14 stykk NH90-helikoptre ble bestilt fra Italia i 2001, men der ingen er i planlagt bruk.

Syv forsvarsministre deler ansvaret for skandalen. I 2019 står ni helikoptre Norge har mottatt stort sett på bakken, på grunn enorme vedlikeholdsbehov og prekær mangel på reservedeler.

Den samlede prisen for Norges NH90-eventyr anslås av Hans Fredrik Grøvan (KrF) i kontroll- og konstitusjonskomiteen, som holder høringen, til 11 milliarder kroner.

Seks forsvarsministre forklarer seg mandag, sammen med forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen, Forsvarets forskningsinstitutt og Forsvarets innkjøpsapparat. Den siste ministeren forklarer seg onsdag.

Dette skal ministrene svare på:

  • Hva har skjedd når, og hvorfor, fra bestillingen ble gjort i 2001 og frem til i dag?
  • Hvem har latt være å gripe inn?
  • Bør kontrakten med NH90-leverandør NHI nå brytes?

Av fire nordiske land som ønsket å kjøpe NH90, hoppet Danmark underveis av. I 2012 bestilte de amerikanske MH-60R Seahawk. Disse kunne tas i full bruk i 2017/18.

Bjørn Tore Godal, forsvarsminister for Ap 2000–2001. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Han sto bak forhandlinger og kvalitetssikring

I mars 2000 tar Bjørn Tore Godal (Ap) over som forsvarsminister. I hans periode blir forhandlingene om kjøp av NH90 fullført, og kvalitetssikringen avsluttet.

Om denne perioden sier Riksrevisjonen i 2018:

Meningen var å velge et helikopter med kjent teknologi. I stedet valgte man et som i praksis var på eksperimentstadiet. Da bestillingen ble gjort, var ikke ett eneste produsert.

Produsenten NHI var et selskap uten produksjonserfaring, eid av fire ulike selskaper hjemmehørende i fire ulike land.

Kristin Krohn Devold, forsvarsminister for Høyre 2001–2005. (Skal forklare seg onsdag.) Foto: Espedal, Jan Tomas

Hun bestilte helikoptrene

Kristin Krohn Devold (H) tar over etter Godal i oktober 2001. Måneden etter blir kontrakten med NHI underskrevet.

Om hennes periode frem til 2005 skriver Riksrevisjonen:

Det man bestilte var et høyteknologisk, helt umodent helikopter, der det stadig dukket opp feil. Norge, som andre land, bestilte en lang rekke, og problematiske, særløsninger.

Kontrakten har vesentlige mangler, fastslår revisjonen. Den innebærer blant annet at vedlikeholdsgarantien kan gjøres gjeldende først når fullverdige versjoner har fløyet i flere år før.

I 2005 skulle de første helikoptrene komme. Men NHI var ikke i nærheten.

Kontrakten beholdes.

Anne-Grete Strøm-Erichsen, forsvarsminister for Ap i 2005–2009 og i 2012–2013 Foto: Tore Meek / NTB scanpix

Hun skulle motta alle helikoptrene – ingen kom

Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) tar over i oktober i 2005. Før hun tar midlertidiig pause i 2009 skal Norge ha mottatt alle 14 NH90. Det kommer ikke noen.

Det blir klart at produsenten NHI ligger langt etter skjema.

Kontrakten beholdes.

Grete Faremo, forsvarsminister for Ap 2009–2011. Foto: Morten Holm / scanpix

Hun skriver ny avtale - rett før Norge vurderer å bryte

Grete Faremo (Ap) tar over i oktober 2009 og sitter til 2011. Da ankommer det første NH90-helikopteret til Norge.

I 2011 skrives en ny avtale for levering av treningsversjoner og endelige versjoner.

Senere skal Riksrevisjonen konkludere med at innfasingen av helikoptrene manglet styring og koordinering, og at det ikke var noen overordnet ledelse for samordning eller beslutninger.

Kontrakten beholdes.

Espen Bart Eide, forsvarsminister for Ap i 2011–2012. Foto: Stein J Bjørge

Han fikk rapporten som hindret oppsigelse

I 2011 tar Espen Bart Eide (Ap) over. Nå skjer det mye. Norge sender en delegasjon til produsenten NHI. Forsvarsdepartementet er svært nære å bryte kontrakten. Aftenposten siterer Eide på at amerikanske Sea Hawk vurderes som erstatning.

Eide bestiller en rapport for å se på konsekvensene av å si opp kontrakten. Aftenposten har bedt om innsyn, men Forsvarsdepartementet nekter, og får medhold hos Sivilombudsmannen.

Aftenposten vet likevel at innholdet sjokkerer, og at konklusjonen er at det vil koste omtrent like mye å bryte kontrakten som å beholde den.

I 2012 er Strøm-Erichsen tilbake som forsvarsminister, for et drøyt år. Dette året ankommer det tredje NH90, fortsatt i treningsversjon.

Kontrakten beholdes.

Forsvarsminister for Høyre fra 2013–2017. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Hun er sjef da problemene hoper seg opp

Ine Eriksen Søreide (H) overtar i oktober 2013. I løpet av hennes fire år kommer fire stykk NH90, det siste i en fullverdig versjon.

Men problemene hoper seg opp. Feil oppstår i fleng. Det går på motivasjonen løs hos dem som er involvert i innfasingen av helikoptrene. Piloter som er øremerket NH90 takker for seg.

I 2014 pensjoneres Kystvaktens Lynx-helikoptre. Siden da har skipene i praksis seilt uten helikoptre.

I januar 2017 kommer beskjeden om at NH90 kanskje ikke tåler parkering om bord på kystvaktfartøy i dårlig vær.

Under en høring om fregattkjøpet i Stortinget i februar 2017 sier forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen at kontrakten for lengst burde vært kansellert.

Men den beholdes.

Frank Bakke-Jensen, forsvarsminister for Høyre siden oktober 2017. Foto: Dan P. Neegaard

Han er sjef da sannheten kommer for en dag

I oktober 2017 overtar Frank Bakke-Jensen (H). I hans tid har skandalen eksplodert. Det viser seg at helikoptrene, der NHI sa at hvert av dem skulle kunne fly ca. 430 timer i året, ifølge norske erfaringer kun klarer 90 timer.

I februar 2018 sier forsvarssjefen at all flytid NH90 i fremtiden kan klare må forbeholdes fregattene.

I 2018 kommer stortingsproposisjonen «Investeringer i Forsvaret og andre saker», som konkluderer med at Norge ikke har noe juridisk grunnlag for å bryte kontrakten.

I oktober 2018 kommer Riksrevisjonens knusende rapport om kjøpet av NH90, rapporten som er utgangspunktet for denne ukens høring.

LES AFTENBLADETS SAKER:

Publisert:

Les også

  1. Nytt redningshelikopter kan ikke lande på SUS før i 2023

  2. LES Sju forsvarsministre må svare for helikopterfadesen

  3. LES Justisministeren med klar melding til Sola etter helikoptervelt

Hans Fredrik Grøvan (KrF) er en sentral skikkelse i kontroll- og konstitusjonskomiteen, som mandag og onsdag holder høring om NH90-skandalen. At så mange regjeringer bærer et felles ansvar i saken håper han at bidrar til ekstra åpenhet, og at alle er innstilt på å finne svar. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

  1. NH90
  2. Forsvaret
  3. Frank Bakke-Jensen