Ingen ferie uten vondt i sommerkroppen

Det er sommer, og det er ferie! Men kjipe ting kan skje med kroppen i sommerferien om vi ikke passer oss. Her er noen tips mot klassiske sommerplager.

Til og med ikke sommer og ferietid er fri for plager og frustrasjoner av kroppslig art. Heldigvis er det mye du kan gjøre selv.
Publisert: Publisert:

Når det er lyst ute, er det dag. Når det er mørkt, er det natt. Men hva om kroppen føler at det er midt på natten midt på lyse dagen? Da har du nok jetlag.

Jetlag

Hva: En ikke-kronisk døgnrytmeforstyrrelse som vi på godt norsk kaller døgnvillhet.

Mulige symptomer: Tretthet, desorientering, kvalme, hodepine, søvnløshet eller veldig skiftende søvnrytme, manglende appetitt, irritasjon, fordøyelsesproblemer, forstoppelse, diaré, konsentrasjonsvansker, svimmelhet.

Hvorfor får du det: Ved å reise gjennom flere tidssoner med fly. Oppleves ofte verst når man reiser østover, fordi døgnet da blir forkortet. Kroppen tilpasser seg nemlig lettere et forlenget døgn enn et forkortet, fordi en naturlig, menneskelig døgnrytme er på rundt 25 timer. Vanligvis klarer man å korrigere døgnrytmen med 1 til 1,5 timer hvert døgn. Også skiftarbeid kan føre til døgnvillhet.

Hva gjør du: Lysforhold og sosiale faktorer kan hjelpe hjelper til med å snu døgnrytmen. Lys om kvelden skyver døgnrytmen fremover i tid, slik at man greier å holde seg våken lenger. Lys om morgenen trekker døgnrytmen tilbake i tid, slik at man kan stå opp tidligere.

Noen anbefaler å bruke et legemiddel med søvnhormonet Melatonin for å få orden på døgnrytmen igjen. I Norge trenger man i utgangspunktet resept fra lege for søvnmedisiner.

Disse lysbrillene er designet for blant annet å lette jetlag som oppstår ved flyreiser gjennom mange tidssoner.

Ellers gjelder det å tilpasse seg så raskt som mulig: Still klokka til bestemmelsesstedet allerede før reisen gjennom tidssonene starter. Juster deg, så langt det er mulig, til tiden på ankomsstedet. Ha gjerne på vekkerklokke for å stå opp på en normal tid de første dagene. Så går det seg til.

Øreplager

Flyturer, tunnelkjøring og bading. Masse bading. Slikt hører sommeren til, men av og til går all moroa utover ørene. «Dotter» i ørene, vann i ørene og verk kan være en skikkelig kjip sommerplage.

Hva: Smerter og/eller tetthet eller «dotter» i ørene ved opp- og nedstigning på flytur. Kan også forekomme når man kjører gjennom dype tunneler. Vannansamling i ørene etter langvarige bad, dykking og stuping kan føre til både nedsatt hørsel og leie ørebetennelser.

Hvorfor får du det: «Dottene» kommer når trykket i flykabinen, i tunnelen og under vann blir forskjellig fra trykket i mellomøret. Da presses trommehinnene innover. Smertene kan forsterkes om man i utgangspunktet er forkjølet.

Irriterende vannansamling i mellomøret, kanskje med tilhørende ørebetennelse, kan komme fordi vannet vasker vekk ørevoksen. Denne skal beskytte ørekanalene mot at fuktighet setter seg på huden inne i øret. Uten voks blir øret ubeskyttet.

Om vannet blir liggende lenge i øregangen, kan det bli en bakteriell betennelse. Denne kan starte av den mekaniske påvirkningen vanntrykket har i øregangen på huden og trommehinnen.

Hva gjør du: I fly kan trykkforskjellen utlignes ved å holde for nesen og blåse, gjespe eller ved å tygge tyggegummi. Folk har forskjellig skapte ører, noen er mer plaget enn andre. Har ikke plagene gitt seg tre uker etter flyturen, bør man oppsøke lege.

Har du fått ørebetennelse med stikkende smerte, må du oppsøke lege. Behandles vanligvis med betennelsesdempende salve eller dråper.

Ørene kan få kjørt seg om sommeren.

Har du fått vann i ørene som ikke kommer ut, kan du prøve følgende:

  • Tipp hodet hardt og kraftig til siden vannet sitter i. Slå gjerne armen på samme side hardt mot bakken samtidig.
  • Vend øret med vann i oppover. Drypp et par dråper vann i øret med pipette. Vent noen sekunder, snu øret ned mot bakken.
  • Tørk ut vannet ved å tilføre en blanding med halvparten eddik og halvparten alkohol dråpevis i øret.

Solbrenthet

Jada, vi vet alle at sol på huden ikke bare er en viktig D-vitaminkilde, og derfor en positiv ting. Solskadet hud blir ikke bare for tidlig eldet, det kan også føre til hudkreft. Derfor er det svært viktig å gjøre det man kan for å unngå å bli solbrent. Også fordi det kan være en svært smertefull og ferieødeleggende opplevelse.

Hva: Den vanligste akutte effekten av UV-stråling på hud. Betennelsesaktig reaksjon med blodkarutvidelse i huden.

Mulige symptomer: Hevelse, kløe, svie, flassing.

Hvordan får du det: Ultrafiolette stråler fra solen påvirker huden. Både UVA-stråler og UVB-stråler gjør at vi blir brune i sola. Som en beskyttelse mot solen gir særlig UVB-strålene huden beskyttelse mot solstrålenes negative effekter ved å gjøre huden tykkere og ved å øke produksjonen av pigment. Man tror at det er UVB-strålene som gir solforbrenning, mens UVA-strålene står bak soleksem.

For å unngå solbrenthet, gjelder det å beskytte seg mot solstrålene ved å smøre seg hyppig med solkrem med passende solfaktor, samt å unngå for intens soling for lenge om gangen.

Sånn kan det gå i den UV-sterke sola om du slurver med solfaktoren.

Hva gjør du: Når skaden allerede har skjedd, vil det ta noen dager å bli bra igjen. I mens er det disse tiltakene som gjelder:

  • Bruk avkjølende kremer.
  • Dersom det er mye kløe eller svie, kan kløestillende krem eller tabletter brukes.
  • Kortisonkrem kan smøres på de forbrente områdene eller på eksemet. I de aller fleste tilfeller anvendes den mildeste formen, hydrokortison, som man får uten resept.
  • Som smertelindrende førstehjelp kan det hjelpe å legge våte laken over de solbrente partiene.

Kilder: lommelegen.no, Norsk Helseinformatikk NHI.no, Wikipedia, kk.no

Publisert: