Denne kommer til kjøkkenet ditt nå - og tenker stort sett bare på fyll og sex

Bananfluene dukker opp på de fleste kjøkken rundt denne tiden. Disse insektene tenker stort sett på fyll og sex.

Publisert: Publisert:

Formering: To bananfluer i full gang med en av sine hovedinteresser. Denne gangen foregår det på kanten av et veltet syltetøyglass. Foto: WIKIMEDIA COMMONS

  • Torgeir Eikeland
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Denne saken ble første gang publisert i Fædrelandsvennen i juli 2016.

— Det er stort sett det eneste en bananflue tenker på: Fyll og utukt. De elsker å ruse seg på gjæret frukt og matavfall, og de parer seg innen et par timer etter at de er klekket, sier Finn Erik Klausen . Han er pensjonert førstelektor fra UiAs institutt for naturvitenskap, og han kjenner bananfluene bedre enn de fleste.

Drosophila melanogaster er det latinske navnet på dyret vi kaller bananflue eller fruktflue. Det er som regel på ettersommeren disse små, gule insektene invaderer kjøkken, restauranter og institusjoner, og det er varmen som har skylda. 25 - 28 grader celsius er den ideelle yngletemperaturen for bananfluer. Da tar det bare sju dager fra egget er lagt til larven blir en voksen, kjønnsmoden flue. Ved 18 grader tar prosessen til sammenligning hele 19 dager. Og egget legges altså helst i matrester eller frukt som er i ferd med å råtne eller gjære.

Finn Erik Klausen brukte bananfluer i undervisningen da han arbeidet som førstelektor ved UiA. Foto: Kristin Ellefsen

— En bananfluehunn legger fort mer enn 100 egg, så du kan jo bare se for deg hvor mange det blir når du ganger dette oppover igjen, sier Klausen.I sin tid som lærer på UiA brukte han ofte bananfluer i genetikkundervisningen. Vitenskapen og dermed også menneskeheten skylder svært mye til bananflua. De siste hundre årene har tusener, for ikke å si millioner av bananflueliv blitt ofret på forskningens alter. Den amerikanske genetikeren Thomas Morgan var den første bananfluenes herre, for i 1908 oppdaget han hvordan de kunne brukes til å forske på arvelighet. I 1933 fikk han Nobelprisen i medisin for å ha påvist rollen kromosomer spiller i arvelæren.

Fyllefanter

— De korte generasjonene gjør bananflua perfekt til forskning. Det hadde for eksempel ikke vært like effektivt å bruke elefanter som har nitten måneders drektighetstid, reflekterer Klausen.

Banaflue: Slik ser insektet ut som kan invadere kjøkkenet ditt i store svermer dersom du lar biosøpla stå inne mens du er borte på ferie. Foto: Scanpix

— Men er det faktisk riktig at de ruser seg?- Javisst. De tiltrekkes av gjæret frukt, og paringen skjer i kjøkkenets avfallskurv. Det er ikke bare bananfluer som er fyllefanter blant insektene. Man bruker også strimler med tøy som er dyppet i fruktsaft for å fange nattsommerfugler. De setter seg på dem og drikker til de blir helt svimle og faller ned, så er det bare å plukke dem, sier Klausen.

I motsetning til mennesker er bananflua like lidderlig enten den er full eller edru.

Dyrker på glass

— Paringen tar bare et par sekunder, så det er en kort fornøyelse. På forbeina har hannen noen sorte hår som han bruker til å feste seg på bakkroppen til hunnen og få bedre grep.

— Er det borrelås?

— Ja, nesten, humrer Klausen.

Gul: Noen synes bananflua er vakker med sin ravgule kropp og røde øyne. Foto: Roblan

Han har selv dyrket bananfluelarver i reagensglass.

— Da måtte jeg holde vakt om natta når de kom ut av puppen, slik at jeg fikk hunnene over i et annet glass før de rakk å pare seg. Det skulle ikke være noe tull. Med det samme de er kommet ut er de helt lyse, men du kan snart se at hannene får den karakteristiske, brune flekken på bakkroppen, forklarer han.

— Hvordan blir man kvitt dem?

Ikke så uhygienisk

— Hvis du først oppdager dem er det gjerne for sent, for de har en utrolig evne til å stikke seg bort. Først og fremst må du være pinlig nøye med å få ut matsøpla, slik at den ikke står mer enn et par dager. Og det er ikke sikkert de kommer inn med frukt du har kjøpt. Like ofte kommer de inn i huset utenfra, sier Klausen.

— Hva med dem som kommer opp fra sluket?

Kjappe: Bananfluelarver og pupper. Det tar ikke mange dagene før de er ferdigklekket. Foto: WIKIMEDIA COMMONS

— Ja, der holder de også til, for de er ikke så kresne at de må ha alkohol. I sluket kan du bruke et miljøvennlig middel som inneholder pyretrum. Det fås i fargehandler og er ikke farlig, sier Klausen.- Hvor uhygienisk er det å ha bananfluer i kjøkkenet?

— Ikke så veldig. I motsetning til spyfluer og vanlige fluer setter de seg bare på mat og matavfall. Derfor er de ikke så veldig farlige som smittebærere.

— Synes du de er fine?

— Ja, jeg gjør jo det, sier Finn Erik Klausen.

Arveforskning

Barbara Holgersen (73) liker nok bananfluer enda bedre. Hun er ett av trolig nokså få mennesker som blir fjern i blikket når hun uttaler det latinske navnet på dem.

— Drosophila melanogaster. Har du sett dem? De er så vakre med de røde eller rosa øynene, og særlig hannene har ofte en honninggul kropp med blank, svart bakende, sier hun.

Barbara Holgersen har operert hundrevis av bananfluer i vitenskapens tjeneste. Hun synes insektet er svært vakkert. Foto: Torgeir Eikeland

Holgersen er pensjonert naturfaglærer fra Kristiansand katedralskole og Gimle videregående skole, og opprinnelig kommer hun fra Sveits.— Jeg var student ved zoologisk institutt på universitetet i Zürich tidlig på 1960-tallet. Der drev de med arveforskning på bananfluer, noe som var banebrytende den gangen, forteller Holgersen-Burckhardt.

Hennes oppgave den gangen gikk blant annet ut på å operere celleklumper ut av bananfluer og bananfluelarver for å transplantere dem inn i bukhulen på voksne bananfluer og larver.

— De så ganske store ut i stereolupen. De fikk en liten eter-narkose, og så la jeg dem på rygg med vingene på en tape og opererte i vei under lupen, sier hun.

Den utvalgte celleklumpen fra larven ble sprøytet inn i bukhulen på den voksne bananflua, og når dennes korte livsløp var ute ble klumpen plukket ut, delt opp og transplantert videre til nye bananfluer.

På glass: Bananfluer blir ofte dyrket på reagensglass for vitenskapelige formål. Foto: WIKIMEDIA COMMONS

— Etter å ha gjort dette noen ganger testet vi ved å transplantere celler til en larve. Når larven ble en voksen flue kunne vi se at celleklumpen hadde endret minne om hva slags arvemateriale den styrte. Vi fant da vinge, øye, antenne eller ben i buken på den voksne flua. Best likte jeg å finne et rødt øye, sier Barbara Holgersen.- Men når jeg fortalte folk hva jeg jobbet med, ristet de bare på hodet. Her i Norge har jeg forresten ikke sett så mange bananfluer. Det er mye mer av dem i Sveits.

— Har du dem på kjøkkenet siden du liker dem så godt?

— Nei, der vil jeg ikke ha dem. Men jeg vil heller ha dem enn den vanlige flua. Den vet du jo aldri hvor har vært, mens bananflua bare setter seg på frukt og mat, sier hun.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Oppfordrer til Halloween-feiring for de minste barna

  2. Sykefraværet gikk ned, men ikke nok. Nå får de en sjanse til

  3. Gutt påkjørt på Bryne

  4. To nye smittetilfeller i Sandnes onsdag

  5. Klar melding til egen minister: Grav ut Domkirken!

  6. Silje fikk topp­karakterer og er ingeniør. Nå jobber hun i kles­butikk