Nå er staten ved Nav saksøkt på grunn av sin fedrekvotepraksis

Nå har Gunnar O. Hæreid saksøkt Nav for å ha tatt fra ham 67 dager med lønnet fedrekvote. Utfallet av saken kan få konsekvenser for flere tusen fedre.

Jurist Gunnar O. Hæreid mistet nesten hele fedrekvoten. Nå har han stevnet Nav for retten.
Publisert: Publisert:

Nå er det stadfestet at den såkalte fedrekvotefellen havner i lagmannsretten.

I forrige uke stevnet småbarnsfar Gunnar O. Hæreid Arbeids- og velferdsdirektoratet inn for Gulating lagmannsrett. Årsaken til at saken går rett til lagmannsretten, er at han tapte i Trygderetten, og den ansees som førsteinstans.

Hva er fedrekvotefellen?

De som ikke søker om fedrekvoten før mors siste dag med foreldrepenger, går i en felle og mister penger.

Hæreid snublet i fedrekvotefellen i mai 2019. Da søkte han om å utsette fedrekvoten: 75 dager med lønnet foreldrepermisjon.

Beskjeden han da fikk fra Nav kom svært overraskende: "Til orientering har du sannsynlig tapt 67 stønadsdager ...» Han satt igjen med åtte dager.

Årsaken var at han hadde søkt 67 dager etter at barnemorens siste dag med foreldrepenger. Mange av dem som snubler i fellen, forveksler mors siste dag med permisjon med mors siste dag med lønnet permisjon.

Mente loven ikke kunne tolkes slik

Hæreid, som selv er jurist og har jobbet med forvaltningsrett i hele yrkeskarrieren, mente Nav tolket loven feil. Han mente at:

  • Folketrygdlovens aktuelle paragraf ikke gir grunnlag for å sette som vilkår for rett til foreldrepenger, at han måtte søke om
    utsettelse før mors siste dag med foreldrepenger.
  • Han mente at et slikt vilkår, som innebærer at han taper en rett han utgangspunktet har opptjent, tydelig måtte fremgå av loven.

Derfor klaget han. Etter å ikke ha blitt hørt i Nav, klaget han til Trygderetten. Da han også tapte den klagesaken, klaget han til Sivilombudet. Og der fikk han støtte. Men da Nav ikke ville bøye seg for Sivilombudet, ble han til slutt rådet av ombudet om å gå til retten. Og han ble lovet fri rettshjelp.

Det er årsaken til at Arbeids- og velferdsdirektoratet (Nav) nå er stevnet.

Kan angå fler tusen fedre

I stevningen sies det at saken gjelder et spørsmål av prinsipiell betydning. Og det understrekes at det fremstår som opplagt, at dersom Hæreid vinner frem, bør dommen også få konsekvenser for alle andre som har gått i samme felle.

Tall fra Nav viser at det i perioden 2019–2021 kan være nesten 2000 familier som er berørt av det Hæreid og Sivilombudet betrakter som ulovlig avkortning. Blant disse har flere titalls mistet hele kvoten på 75 dager.

– Nav har ikke svart på spørsmålet om hvor mange det kan være tale om før 2019, men det må være rimelig å anta at det dreier seg om flere tusen tilfeller.

Det skriver Hæreids advokat, Christian Reusch i Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS i stevningen.

Og det poengteres at selv om Stortinget nå har endret loven, gjelder endringen bare for barn født etter 1. oktober 2021. Det vil kunne bety at stadig nye fedre snubler i fedrekvotefellen frem til forsommeren 2022.

Umulig å si når saken kommer opp

Lagmannsretten anmodes om å gi saken prioritet. Det begrunnes med at utfallet av saken vil kunne få betydning for mange andre som har gått i samme felle. Det påpekes også i stevningen at sakene antas å ha vesentlig velferdsmessig betydning for flere av de rammede.

Men det er lang ventetid i slike sivilsaker i tingrettene.

– Det er helt umulig å svare på når saken kommer opp. Det sier sekretariatsleder Henriette Hinna i Gulating lagmannsrett til Aftenposten.

Parallelt løp i Trygderetten

Som Aftenposten tidligere har omtalt, er også Trygderetten anmodet om å se på Navs praktisering av lovverket på nytt. Årsaken er striden mellom Nav og Sivilombudet om rettsforståelsen.

Departementet antyder i et brev til Arbeids- og velferdsdirektoratet (Nav) at det kan være aktuelt at direktoratet «anmoder Trygderetten om å sette rett med fem medlemmer». Det kan ifølge trygderettslovens paragraf syv gjøres i saker der det må antas at rettens avgjørelse kan bli bestemmende for praksis på et saksområde.

Avdelingsleder Tor Kielland i Trygderetten skriver i en e-post at de avventer en begjæring om gjenopptak av en fedrekvotesak der rettes bes satt med fem medlemmer.

Han opplyser imidlertid at det i januar er kommet inn fra en ankende part en begjæring om gjenopptak som gjelder fedrekvoten.

– Sakene vil bli prioritert. Det vil formodentlig likevel ta noe tid før en eller flere av disse sakene er ferdigbehandlet, skriver han.

Publisert: