Eldre på sykehjem ligger i sengen over 12 timer i døgnet

Da forskerne satte et måleapparat på sykehjemspasientene, viste det at de tilbringer halve døgnet i sengen. Og at søvnkvaliteten er langt fra god.

PÅ SENGEN: Elsa Helmich Thuen (94) synes god søvn er viktig. Etter frokost liker hun å legge seg ned for å hvile. Men så er det opp i aktivitet. Foto: Ørjan Deisz

  • Torunn A. Aarøy
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

– Vi vet at dårlig søvn kan virke negativt. Faren for å falle, økt dødelighet og redusert livskvalitet kan være konsekvensene av dette. Derfor er det viktig å studere søvn i denne særlige sårbare pasientgruppen, sier Kjersti Blytt ved Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer ved Haukeland universitetssykehus.

SØVNFORSKER: Kjersti Blytt ved Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer har sett på eldres søvnkvalitet. Søvnen i denne pasientgruppen er oppstykket og preget av mye våkentid, viser studien. Foto: Tom Aasnæs

Sammen med kolleger har hun nylig publisert en fersk studie i BMC Geriatrics. Ved hjelp av spesielle aktivitetsmålere, aktigrafer, har de sett på søvnmønsteret til 84 sykehjemspasienter rundt omkring i Norge.

MÅLER: En aktigraf ser nesten ut som en pulsklokke. Sykehjemsbeboerne hadde denne på hånden i syv dager. Foto: Torunn A. Aarøy

– Bemerkelsesverdig

I syv dager gikk de eldre med disse på seg.

Tallene viser at de eldre i snitt lå i sengen 12 timer og 20 minutter i døgnet. Det betyr at de var i sengen over halve døgnet.

– Det er i tråd med tall vi har sett før. Men det er bemerkelsesverdig at de tilbringer så mye tid i sengen, sier Blytt, som er doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Bergen.

– Søvn er alfa omega

Ved Domkirkehjemmet har Elsa Helmich Thuen (94) lagt seg ned for å hvile frokost når Bergens Tidende kommer. I natt har hun sovet godt.

– Det er alfa omega å sove godt om natten. Før var jeg plaget med å våkne flere ganger. Men nå har jeg hatt en lang periode med god nattesøvn, sier Thuen.

PÅ SYKKEL: Elsa Helmich Thuen er bare en av flere som liker å sykle på Domkirkehjemmet. Hun kan sykle i en halvtime. Det er god trim. Her sammen med avdelingssykepleier Ingrid Singelstad. Foto: Ørjan Deisz

Hun er ofte i seng rundt klokken 20.30.

– Da ligger jeg og filosoferer over dagens begivenheter, sier hun.

Klokken 21.30 sovner hun som regel. En gang mellom 07 og 08 neste morgen våkner hun. Klokken 09 er det frokost.

Hva som gjør at hun sover bedre nå, vet hun ikke sikkert. Men hun har begynt å sykle flere ganger i uken. Da sykler hun i en halvtime, tilsvarende fem kilometer.

Har et ekstra triks

I tillegg er hun flink til å gå faste trimturer i gangen på sykehjemmet.

– Jeg har fått beskjed av datteren min om å være i sving. Og hun har jo helt rett, at dette er bra, sier Thuen.

Dessuten har hun et annet triks som gir henne god søvn om natten.

– Jeg tar meg et bitte lite glass rødvin. Det gjør jeg et par kvelder i uken. Det tror jeg gjør godt for søvnen.

OPP PÅ BEINA: Elsa Helmich Thuen er i god form og får beveget seg mye i løpet av dagen. Her får hun hjelp av avdelingssykepleier Ingrid Singelstad. Foto: Ørjan Deisz

Hun har inntrykk av at mange på hennes alder sover dårlig.

– Men jeg ser også mange som sitter og halvsover nede i dagligstuen på dagen, sier hun.

Oppstykket søvn

Blytts studie viser at de eldre bruker nesten 60 minutter på å sovne inn. Snittalderen på dem som var med i studien var 87 år.

– Søvnen i denne pasientgruppen er oppstykket og preget av mye våkentid. Målt med aktigrafi ser det ut til at søvnkvaliteten er redusert. Vi må stille spørsmål om hvorfor og hva som kan gjøres, sier Blytt.

I tillegg har ansatte ved sykehjemmene fylt ut spørreskjemaer om de eldres søvn. Det de rapporterer her stemmer ikke med hva aktigrafen viser.

PEN PÅ HÅRET: Elsa Helmich Thuen har en egen liten stue på Domkirkehjemmet. Etter en god natts søvn, er hun på klar for dagen. Foto: Ørjan Deisz

– Det mest oppsiktsvekkende er at det er så lite overensstemmelse mellom de ulike målemetodene. Dette kan skyldes at instrumentene som er anvendt for å måle søvn ikke egner seg til å måle dette, men det kan også skyldes at personalet på sykehjem har lite kunnskap om søvn, og dermed ikke fanger dette opp, sier Blytt.

Fungerer dårligere i hverdagen

– Vi vet at det er få mennesker på nattevakt ved mange sykehjem. Det kan gjøre det enda vanskeligere for sykehjemsbeboere å gi beskjed om at de er våkne og eventuelt har smerter eller andre plager. Og det kan påvirke muligheten de ansatte har til å få med seg hvordan pasienten har det, sier Blytt.

I dag vet en at rundt 60 prosent av sykehjemspasienter har smerter. 20–30 prosent er deprimerte. Dårlig søvn kan gjøre dette verre for mange av dem. I tillegg er 50–80 prosent av dem demente, og dermed er det vanskeligere for dem å uttrykke hva de trenger.

– Smerte kan være en grunn til at søvnen blir forstyrret. Det kan igjen gjøre noe med måten vi oppfatter smerte på. Redusert søvn kan gjøre at pasientene kommer i en nedadgående spiral og fungerer dårligere i hverdagen, sier Blytt.

Vil legge seg

Ved Domkirkehjemmet er søvn hos de 96 beboerne et tema som stadig er oppe. I løpet av natten får alle tilsyn. De ansatte prøver å tilpasse slik at de eldre ikke blir forstyrret, men får den hjelpen de trenger.

SØVN ER VIKTIG: Ved Domkirkehjemmet er de opptatt av de eldres søvn. Til v. sykepleierfaglig leder Ole Petter Furuseth og avdelingssykepleier Ingrid Singelstad ved Domkirkehjemmet. Foto: Ørjan Deisz

– Jo eldre man blir, jo mer komplisert blir dette med søvn. Noen sover knapt, mens andre sover veldig mye. Behovene er utrolig forskjellige, sier Ole Petter Furuseth, sykepleierfaglig leder ved Domkirkehjemmet.

De ansatte stusser av og til når de leser om eldre som blir lagt tidlig.

– En må huske på at mange av dem som er på sykehjem er dårlige. De hviler mye. Og etter Dagsrevyen er det mange som vil legge seg. Da kan vi ikke holde de oppe. Det er ikke vi som krever at de skal legge seg, sier avdelingssykepleier Ingrid Singelstad.

Gjør opp status

Hver morgen har de ansatte en gjennomgang av natten. Det gir dem et inntrykk om hvordan natten har vært.

– Vi er jo innom dem på natten, men vi er der ikke hele tiden. Dermed er det vanskelig å få med seg alt, sier Furuseth.

Er det noen av pasientene som har sover dårlig, tar de hensyn til det.

– Vi merker det om de har sovet dårlig en natt, sier Singelstad.

PÅ SYKKEL: Elsa Helmich Thuen er glad i å sykle. Hun deltar også i trimgrupper ved avdelingen. Foto: Ørjan Deisz

Mer lys og aktivitet

De siste årene har det blitt mer forskning på hvordan sykehjemspasienter har det.

– Har de eldre dårlig søvnkvalitet fordi de har smerter, er de sultne eller kan det være lys fra korridoren som plager dem? Kan det være tanker, bekymringer, uro? Dette er en svært sårbar gruppe som i mange tilfeller ikke klarer å kommunisere dette skikkelig. De veldig avhengig av at vi klarer å oppdage hvordan de har det, sier Blytt.

Mer aktivitet og mer sollys er ting man vet fungerer.

– En del sykehjem har begynt å gjøre noe med dette, mens andre ikke har ressurser til å ta tak i dette. Å fokusere på søvn gjennom økt lyseksponering og aktivitet kan øke livskvaliteten til sykehjemsbeboeren, sier Blytt.

Les også

  1. Demenslandsbyen får motstand

  2. Demente får egen «landsby» i Stavanger

  3. Utslitte kvinner skal få bedre hjelp

Publisert:
  1. Sykehjem
  2. Haukeland universitetssykehus
  3. Søvn
  4. Eldre
  5. Eldreomsorg

Mest lest akkurat nå

  1. Over natten ble denne grusbanen til en perfekt isflate. Hvem som har laget den er et mysterium

  2. Saktegående trafikk og lange køer ved Sinnes

  3. E134: Bil i vannet ved Ølensvåg

  4. Folkehelse­instituttet bommet kraftig på smitte­tall i julen

  5. Da Line Flesjaa ble syk, flyttet familien til hytta. Det ble et lykkelig valg

  6. Sola vurderer å trekke seg fra lokalt sam­arbeid hvis skjenke­stoppen videre­føres lokalt