Ekspertene kaller koronavaksinen det største gjennombruddet i vaksinens 224-årige historie og et paradigmeskifte.

Mens noen jubler, er andre skeptiske.

Har vaksinemotstanderne grunn til å være skeptiske?

Vaksinemotstanderne – har de grunn til å være skeptiske?

Ekspertene kaller koronavaksinen det største gjennombruddet i vaksinens 224-årige historie og et paradigmeskifte. Mens noen jubler, er andre skeptiske. Har vaksinemotstanderne grunn til å være skeptiske?

Den store snakkisen året 2020, foruten selve koronapandemien, har vært vaksinen og enda viktigere spørsmålet: Når kommer den?

Fagfolk beskriver vaksinen som redningen. Det eneste som kan gi oss muligheten til å klemme, gå på treningssenteret, være på konsert, glemme avstand og legge igjen munnbindet hjemme.

Men for noen er det overhodet ingen selvfølge å ta koronavaksinen. De føler på en skepsis til den historiske sprøyten.

Vaksinasjon i Norge

Så langt har rundt 240.000 personer i Norge fått første dose. Rundt 73.700 personer har fått andre dose. FHI er optimistiske og håper at alle over 18 år er vaksinert innen utgangen av juli 2021.

Er det mulig å forstå skepsisen?

I en magasinartikkel spør Aftenbladet-journalist Leif Tore Lindø om det er mulig å forstå skepsisen mot et av historiens største fremskritt? Det er et godt spørsmål.

I denne artikkelen tar jeg deg med på min vei for å finne svar, steg for steg. Jeg begynner med magasinsaken som skapte sterke reaksjoner, blant annet fra samfunnsdebattant Thomas J. Middelthon, som valgte å skrive et leserinnlegg.

Den første telefonen går til Middelthon.

Steg 1:

Telefonsamtalen

Steg 1: Telefonsamtalen

En hyggelig mann presenterer seg med fullt navn. Journalisten gjør det samme.

– Jeg ringer i forbindelse med leserinnlegget du skrev om vaksine-debatten. Du skriver at du befinner deg i en gråsone og jeg ble interessert i hva det vil si og hvorfor?

Middelthon humrer litt. Telefonsamtalen kom muligens litt brått på, men han tar spørsmålet på strak arm:

– Jeg er ikke motstander av alle vaksiner, men jeg mener det er legitimt å stille spørsmål ved en ny vaksine som benytter ny teknologi. Kronikken min var ment som et bidrag i debatten om debatten om vaksinemotstand, som jeg mener er for polarisert. Jeg savner et bedre debattklima både i denne og andre viktige debatter.

Thomas J. Middelthon leder Collier sitt Stavanger-kontor. Selskapet driver med utleie, leietakerrådgivning og kjøp/salg av næringseiendom. Han er miljø- og faktaforkjemper og styreleder i Folkets strålevern.

Middelthon fikk kjenne på det harde debattklimaet etter at leserinnlegget ble publisert.

– Ikke alle forsto hva jeg ville frem til.

– Hva ville du frem til?

– Meninger som er kritiske eller annerledes bør ikke sensureres i mediene eller av helsemyndighetene. Det er problematisk og skaper mistillit. Det må være rom for å være skeptisk, blant annet til vaksiner. Man skal ikke avskrives som «ko-ko» av den grunn.

– Hva mener du med sensur?

– Jeg registrerer at de som gir uttrykk for skepsis til vaksiner i flere sammenhenger blir latterliggjort og/eller ikke får spalteplass i tradisjonelle- eller sosiale medier.

Vil ha bedre informasjon

Middelthon forklarer at han opplever informasjonen knyttet til den nye covid-19-vaksinen som mangelfull. Han har mange spørsmål.

– Hvordan kan vi vite at informasjonen vi får om vaksinen er god nok? Når man opplever at informasjonen er mangelfull eller ensidig blir mange urolige.

Middelthon kommer med flere forslag til andre jeg bør snakke med. Blant annet doktor Joseph Mercola fra Chicago i USA. Mercola har gjort seg bemerket med kontroversielle standpunkter om den etablerte legevitenskapen og har rundt 300.000 følgere på Twitter.

Steg 2:

Doktor Mercola

Steg 2: Doktor Mercola

På doktorens nettside, Mercola.com, handler toppsaken om at mRNA-vaksiner ikke er vaksiner ifølge den medisinske eller lovlige definisjonen. Mercola mener at vaksinen ikke gjør oss immune mot sykdommen covid-19 og at vaksinen er eksperimentell genterapi.

Dr. Joseph Mercola

Står bak nettsiden Mercola.com, som skriver om helse. Han har tittelen doktor, men det fremkommer på nettsiden at han er doktor av osteopati. Det er en alternativ behandlingsform som arbeider med muskel- og skjelettplager. Mercola er dermed ikke nødvendigvis en medisiner, selv om han har tittelen doktor.

Neste steg er å kontakte doktor Mercola. Jeg finner en mailadresse på nettsiden og sender en henvendelse. Jeg får overraskende raskt svar av doktorens medieteam som ønsker at jeg sender spørsmålene på mail.

Mens spørsmålene reiser over Atlanteren sender jeg mail til Folkehelseinstituttet og Stavanger universitetssjukehus.

Jeg må vite hvordan en mRNA-vaksine fungerer, hva som er annerledes med denne vaksinen og hvorfor en doktor i USA hevder at vaksinen er eksperimentell genterapi.

Steg 3:

Hva er fleip og hva er fakta?

Steg 3: Hva er fleip og hva er fakta?

– Det blir for enkelt og ikke riktig å si at mRNA-vaksiner er eksperimentell genterapi, sier smittevernoverlege ved SUS, Lars Kåre Kleppe.

Men først. Hva er forskjellen på mRNA-vaksinen og de andre vaksinene vi kjenner til?

– De tradisjonelle vaksinene inneholder døde eller svekkede virus eller biter av virusets overflate; ingen av dem kan gi virussykdommen. Når disse sprøytes inn, tror immunsystemet at det er et ekte virusangrep og starter forsvaret, så man kan få litt feber og føle seg litt uvel. Men immunsystemet lagrer også informasjonen om viruset, sier overlege Preben Aavitsland i FHI.

Preben Aavitsland

Er overlege og professor i Folkehelseinstituttet, stab for smittevern, miljø og helse.

Han forklarer at mRNA-vaksinene er annerledes:

• De inneholder en kopi av oppskriften, altså arvestoffet, på koronavirusets piggprotein, de piggene som dekker virusets overflate.
• Denne kopien sprøytes inn i kroppen og tas opp i noen celler i armen. Her leses oppskriften, slik at det lages litt piggprotein.

– Da våkner immunsystemet og starter et motangrep mot piggproteinet som immunsystemet oppfatter som hele koronaviruset. Dermed blir man immun mot det ekte viruset. Deretter går mRNA-biten til grunne.

Lars Kåre Kleppe

Er smittevernoverlege på Stavanger universitetssjukehus og svarer på fem vanlige påstander om covid-19-vaksinen.

– Mange peker på at det ikke finnes langtidsstudier av vaksinen og at den ble utviklet for raskt. Hvordan henger dette sammen?

– Før pandemien hadde man forsket i et par tiår på bruk av budbringer-RNA (mRNA), altså små biter av virus-arvestoff, som vaksiner. Da pandemien kom, var derfor grunnlaget klart. Siden pandemien var så alvorlig, satte firmaene inn enorme ressurser på arbeidet og jobbet natt og dag samtidig som man bygde nye produksjonsanlegg. Dermed kunne man levere vaksiner på under ett år.

Fem vanlige påstander om covid-19-vaksinen

• 

  1. Vaksiner er unaturlige

  – Det er drevet med vaksinering i cirka 200 år og det er helt klart at dette har spart millioner av liv. Vaksinene baserer seg på bakteriene eller virusene de skal beskytte mot. De tilpasses kroppen slik at skadene blir minimale i forhold til gevinsten. Kroppen utsettes hele tiden for påvirkninger via mat og andre veier som
  immunforsvaret må kunne håndtere, forklarer smittevernoverlege på Stavanger universitetssjukehus, Lars Kåre Kleppe.

• 

  2. Vaksinen kan ikke forhindre videre smitte

  – Vi kan ikke uttale oss helt sikkert om dette, men foreløpige rapporter tyder absolutt på at vaksinene forhindrer smitte. Vi må vente ett par måneder før fakta ligger på bordet.

• 

  3. Vi vet ikke nok om langtidseffekten av vaksinen

  – Sannsynligheten for negative langtidseffekter er svært liten dersom man ser på innholdet i mRNA-vaksinen. Ingen tiltak kan garantere risikofrihet, heller ikke vaksiner. Man må veie opp risikoen ved vaksinering med det å ikke vaksinere. Vaksinene er løsningen for å kunne kontrollere pandemien både nasjonalt og globalt.

• 

  4. Vaksinen kan gi deg en koronainfeksjon

  – mRNA vaksiner inneholder kun syntetisk genetisk materiale fra viruset og kan ikke utløse koronainfeksjon. Vaksinen blir ikke bygget inn i vårt naturlige DNA. mRNA løses opp i løpet av kort tid og har ikke permanentingen negativ innflytelse på noen av våre cellestrukturer.

• 

  5. Du trenger ikke vaksine hvis du har hatt covid-19

  – Gjennomgått infeksjon gir ikke vedvarende immunitet. Man mister sine antistoffer over tid, antageligvis etter 6–12 måneder. Derfor anbefales vaksine også til de med gjennomgått infeksjon.

Steg 4:

Konspirasjonsteorier.

Steg 4: Konspirasjonsteorier

Når vaksiner diskuteres på Facebook, er det konspirasjonsteorier som skaper desidert størst engasjement, viser en analyse utført av Faktisk.no.

– Når byene fikk elektrisitet, var det mange som mente at lyspæren ville skape store problemer. Blant annet i ekteskapet ved at lyset ville stå på hele natten. Noen gikk så langt at de fryktet at mennene ville bli gale og drepe konene sine, sier Bjørn-Henning Ødegaard i Konspirasjonspodden.

– Det handler om frykt for noe som er nytt og ukjent. Slik er det med covid-19 vaksinen også.

Konspirasjonspodden

Konspirasjonspodden er en podkast som dypdykker ned i ulike konspirasjonsteorier. Fredrik Sjaastad Næss og Bjørn-Henning Ødegaard står bak podkasten, som har blitt en av Norges mest populære med 15. plass på den norske podtoppen.

Vaksine-konspirasjoner

Ødegaard mener vaksineskepsis handler om en bred misforståelse mellom hva fagfolk formidler og hva vanlige mennesker oppfatter. Han bruker den mye omtalte svineinfluensavaksinen som eksempel. Det viste seg at både vaksinen og sykdommen ga narkolepsi hos noen genetisk disponerte personer. I land som ikke kom i gang med vaksinasjon så de at antall narkolepsitilfeller økte etter naturlig smitte.

– Risikoen økte, men var fortsatt like liten som å bli truffet av lynet. Når forskerne oppdager en så minimal risiko burde det gjøre oss trygge. Det viser at de undersøker vaksinene nøye og oppdager sjeldne bivirkninger. Jeg personlig blir beroliget, men mange hører bare ord som katastrofe og feilvurdering.

– Hva kan vi gjøre med det?

– Jeg mener fagfolkene må bli flinkere til å forklare hvordan vaksiner faktisk fungerer og hva tallene faktisk betyr, slik at helt vanlige folk forstår.

Konspirasjonsteori

Konspirasjonsteori er en forklaringsmodell som går ut på at ting som er galt i verden skyldes at mektige grupper i hemmelighet sammensverger seg for å fremme sin egen, skjulte agenda.

Stoler ikke på myndighetene

Ifølge undersøkelsen til Faktisk.no, er det en klar tendens til at vaksineskepsis kobles sammen med mistillit til myndighetene.

I tillegg har vaksinefiendtlige holdninger vokst frem i miljøer som tidligere har vært lite opptatt av vaksiner. Dette gjelder særlig nasjonalistiske og «anti-globalistiske» grupper i sosiale medier.

– Ulike konspirasjonsteorier henger ofte sammen. Qanon-konspirasjonene samlet mennesker som mener at jorda er flat, som tror på ufoer og at vaksiner er farlig på ytre venstre og ytre høyre side av politikken. Nesten utelukkende alle konspirasjonsteoriene fra USA handler om at det er stort mistillit til systemet. De stoler rett og slett ikke på myndighetene.

Qanon

Qanon er en kultlignende bevegelse som oppsto på internett i USA. Den omfatter en rekke konspirasjonsteorier som bygger på en mengde påstander fra høyreradikale og alternative grupper i USA. Tilhengerne hevder særlig at det i flere tiår har eksistert en «dyp stat», et hemmelig nettverk av mektige personer i det amerikanske statsapparatet og samfunnet ellers som styrer landet og verden.

Kilde: Wikipedia.

– Her er litt av problemet

– Når vi først er inne på USA. Har du kjennskap til en doktor Joseph Mercola? Han har en nettside hvor han skriver mye om legemiddelindustrien og vaksiner.

– Jeg kjenner ikke til han spesifikt, men slike nettsider er en del av problemet. Har man tittelen lege har man automatisk autoritet og blir ansett som kunnskapsrik. Men det finnes også leger som har teorier som ikke er forankret i vitenskapen. Blant annet alternative behandlinger som er dårlig dokumentert. Når leger begynner å snakke om skepsis til vitenskapen, da tråkker de over en etisk grense, sier Ødegaard.

– Skal du ta vaksinen?

– Helt klart. Jeg er positiv til vaksinen og gleder meg til det blir min tur.

Steg 5:

En verden av mistillit

Steg 5: En verden av mistillit

En amerikansk studie støtter Faktisk.no sine funn. Studien baserer seg på en undersøkelse gjennomført om folks holdninger til ebolautbruddet i Liberia, i perioden 2014–2015, og viser at konspirasjonstroende har et fellestrekk – nemlig mistillit, særlig mistillit til myndighetene.

– Henger mistillit til myndighetene sammen med vaksineskepsis?

– Hvis du ikke i noen særlig grad har tillit til myndighetene og ikke tror at de vil deg vel, er det en naturlig konsekvens at du ikke tror på helseråd og råd om vaksiner, sier seniorforsker Morten Bøås ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt.

Han mener vi er inne i en global mistillitskrise og at tillit rett og slett er i ferd med å bli en mangelvare i verden.

– I Norge klarer vi oss foreløpig godt, med relativt høy tillit til myndighetene, men vi ser en økning i mistillit også her.

Morten Bøås er seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Han jobber i hovedsak med tema knyttet til fred og konflikt i Afrika, inkludert problemstillinger som landrettigheter og statsborgerskapskonflikter, ungdom, eks-stridende og det nye landskapet som tegner seg med hensyn til opprør og geopolitikk.

Vaksineskepsis, tillit og tiltakstrøtthet

Ifølge meningsmålingsbyrået Pews tillitsanalyse, mener bare 14 prosent av befolkningen fra 36 land at deres respektive regjeringer i stor grad handler i landets beste interesser.

– Det er en klar sammenheng mellom tiltakstrøtthet, vaksineskepsis, skepsis til pandemien og den generelle graden av tillit i et samfunn. Des høyere tillit man har til myndighetene og medborgerne dine, desto høyere er sjansen for å klare seg nogen lunde greit gjennom pandemien.

– Er konspirasjonsteorier, tillitskrise og vaksineskepsis nytt?

– Nei, men det er ikke slik at du automatisk tror på konspirasjonsteorier som Qanon hvis du er skeptisk til vaksinen. Vaksineskepsis har røtter langt bak i tid og har, særlig i USA, vært knyttet til alternative miljøer. Slik er det også i noen grad her.

Steg 6:

Det alternative miljøet.

Steg 6: Det alternative miljøet

Som Bøås beskriver er langt ifra alle som er skeptiske til vaksiner konspirasjonsteoretikere. Mange er helt vanlige mennesker, med ulike yrker og bakgrunner.

Kristian Fagerland er kiropraktor og mikrobiolog. Han er opptatt av hvordan vi gjennom god helse kan ta vare på kroppen vår og tror ikke nødvendigvis at vaksinen er løsning for alle.

– Som mikrobiolog synes jeg den nye vaksine-teknologien er spennende, men den mangler dessverre langtidsstudier. Selv om intensjonen med vaksinene kan være god, er det fortsatt ingen som vet effektene av denne teknologien på lang sikt, sier Fagerland, som mener noen grupper gjerne kan ha nytte av vaksinen.

Kristian Fagerland

Er kiropraktor og mikrobiolog med videreutdannelse i funksjonell nevrologi, som handler om hvordan miljø og livsstil gjør inntrykk på nervesystemet og helsa vår.

– Personlig tenker jeg at de som er i risikogruppen, har underliggende livsstilssykdommer som for eksempel diabetes, kols eller fedme, kan ta vaksinen. De av oss som er friske trenger nødvendigvis ikke å ta den.

Fagerland savner at helsemyndighetene retter oppmerksomheten mot hva hver enkelt kan gjøre for å styrke egen helse.

– Ekte helse kommer sjeldent i pilleform eller flytende vaksineform. Ekte helse er en investering i seg selv.

Sissel Halmøy

Er seniorrådgiver i Folkets strålevern og daglig leder i Softworks, et selskap som hjelper boligkjøpere å måle om det er skadelig stråling fra mobilmaster eller høyspent i boliger de tenker å kjøpe.

– Jeg er langt ifra redd for teknologi

Sissel Halmøy kjenner seg igjen.

– Jeg er sivilingeniør og jobber med teknologi. Så jeg er langt ifra redd for teknologi. Mitt syn på stråling, som ikke er i overensstemmelse med det myndighetene sier, gjør at mange lurer på om det jeg sier om vaksiner er riktig. Det må være rom for å stille kritiske spørsmål til flere ting, det mener jeg er sunt.

– Hva er det som gjør at du er skeptisk til den nye vaksinen?

– Jeg blir skeptisk fordi vi ikke vet nok om langtidseffekten og hva vaksinen gjør med kroppen vår. Det snakkes mye om hvem som skal ta vaksinen og når, men lite om dette er en vaksine som alle faktisk bør ta. Hvorfor er det ikke mer fokus på hvordan vi kan styrke helsen vår under en pandemi. Hva riktig kosthold, vitaminer, frisk luft og sol gjør for oss. Jeg etterlyser mer fokus på hvordan vi kan ta vare på kroppene våre slik at de tåler sykdommer.

Steg 7:

En verden uten vaksiner

Steg 7: En verden uten vaksiner

Jeg tar kontakt med lege Kaveh Rashidi for å høre hvordan verden hadde sett ut uten vaksiner. Han mener det er umulig å tenke seg til et svar, fordi betydningen av vaksiner er så enorm.

– Absolutt alt vi kjenner kan ha vært påvirket. Gjennomsnittlig levealder hadde så klart vært lavere, og man måtte bruke enorme ressurser i samfunnet på infeksjonssykdommer som knapt finnes i land med tilgang til vaksinering. Det er ikke godt å si hvordan det hadde sett ut, men jeg tror vi trygt kan spole mange, mange år tilbake i vår generelle utvikling på jorda.

– Men trenger vi egentlig vaksiner?

– Ja. På alle tenkelige måter så er svaret på det spørsmålet ja. Uten vaksiner må vi tåle sykdommene som de beskytter oss mot. Og dessverre er mange av sykdommene umulige å tåle, både på individ og samfunnsnivå.

Kaveh Rashidi

Kaveh Rashidi er lege, skribent og foredragsholder. Han har gjennom pandemien skrevet mye om vaksineskepsis i ulike norske aviser. Rashidi er fast spaltist i Tidsskrift for Den norske legeforening og paneldeltaker i TV2-programmet Helsekontrollen.

– Hvordan tror du hverdagen vår hadde sett ut hvis vi ikke hadde fått en vaksine mot covid-19?

– Jeg skulle ønske jeg kunne ha gitt et spennende svar, men det blir bare spekulativt. Vi må ha mobilisert oss i en annen retning for å redusere dødsfall.

– Hva tror du er hovedårsaken til at flere er skeptiske til covid-19-vaksinen?

– Jeg tror vaksineskepsisen er en helt naturlig reaksjon på noe som er nytt og skummelt. Det sier egentlig seg selv at vi mennesker stiller noen spørsmål før det sprøytes stoffer inn i kroppen. Så jeg ønsker skepsisen velkommen. Det viktige er at man møter skepsisen med ærlige svar fra gode kilder, det er her problemet ofte er. De som er skeptiske får sin skepsis bygd opp av feilaktig informasjon, løgner og myter.

Steg 8:

Mercolas svar

Steg 8: Mercolas svar

En ny e-post dukker opp i innboksen. Det er en ukjent mailadresse og først tenker jeg at det er spam, men så registrerer jeg hvor mailen kommer fra. Det er svar fra den amerikanske doktoren, Joseph Mercola.

Jeg begynner spent å lese:

– Alle covid-19 genterapi-vaksiner er testet for å redusere infeksjonssykdom, ikke for å hemme overførbarhet. Bruken av mRNA er nytt, vaksinen er produsert hurtig og det ble gitt nødautorisasjon – uten at langtidseffektene var kjent. Tidligere forsøk på å produsere koronavirus-vaksiner har vært problematiske, skriver Dr. Mercola.

Alternativ måte

Han viser til flere artikler som problematiserer teknologien som er benyttet for å produsere mRNA-vaksinen. Artiklene kommer fra ulike steder. Blant annet et amerikansk nyhetsbyrå og Sciencemag.org.

Jeg blar kjapt gjennom artiklene og fortsetter å lese legens mail.

På spørsmål om det er noen alternativ måte å overvinne pandemien på svarer Mercola følgende:

– Den beste anbefalingen for god immunfunksjon er å redusere insulinresistens og forbedre vitamin D-nivået.

Insulin og D-vitamin = løsningen?

Men er det å redusere insulinresistens og forbedre D-vitamin-nivået nok? Vil det i seg selv få koronaviruset til å forsvinne?

Jeg spør smittevernoverlege Lars Kåre Kleppe. Han sier følgende om Dr. Mercolas påstand:

– Insulinresistens knyttes oftest til overvekt og uheldig kosthold hvor insulinet ikke virker så godt som det skal. Dette er jo spesielt et problem i land med høy forekomst livsstilssykdommer. Dr. Mercola har rett i at kosthold med godt nok inntak av vitaminer, og fysisk aktivitet er viktig for god helse. Det er jo en generell ytring. Det vil være nyttig i alle sammenhenger, men vil ikke bekjempe pandemien, sier Kleppe.