Hva gjør vi når havet stiger? Forskere foreslår en ekstrem, gigantisk demning fra Norge til Skottland

Det er teknisk mulig, men ekstremt og ødeleggende. Forskerne foreslår en «Nordsjø-demning» for å berge kystområder i Nord-Europa med 55 millioner innbyggere fra stigende havnivå de neste århundrene.

Publisert: Publisert:

Bølgene slår inn over bryggene i Blackpool i England 10. februar under stormen Ciara. Nå foreslår nederlandske og tyske forskere et dramatisk tiltak for å forebygge at havnivået skal stige de neste århundrene. Foto: Peter Byrne/PA/NTB scanpix

  • Per Anders Johansen
  1. Leserne mener

Forskere fra Nederland og Tyskland kommer nå med et meget dramatisk klimaforslag som vekker oppsikt i en rekke nordeuropeiske land. Bak ligger de mest dystre scenarioene som viser at havnivået vil stige som følge av varmere klima.

De foreslår å bygge en gigantisk demning på 460 kilometer fra Norge og Skottland via Shetland og Orknøyene, samt en demning mellom Storbritannia til Frankrike.

Hensikten er å berge store deler av Nederland, Danmark, Belgia, Frankrike, Storbritannia og Nord-Tyskland som følge av at flere forskere anslår at havnivået vil stige de neste århundrene.

Forslaget vil i praksis gjøre Norskehavet til en innsjø.

Forskerne: – Et forsvar mot klimaendringer

Bak forslaget står forskere fra Det kongelige nederlandske havforskningsinstituttet (NIOZ) og det tyske senteret for havforskning, Geomar, som er blant Europas ledende forskningsmiljøer innenfor sitt felt.

Planen om en Nordsjø-demning, som forskerne kaller «North European Enclosure Dam», blir presentert i siste nummer av American journal of Meteorology.

Forskerne selv betegner planen som ekstrem, og de legger ikke skjul på at en av hensiktene er å advare mot hva som må gjøres hvis miljøtiltakene ikke virker.

Klimaforskere på Grønland ser hvordan smeltevann fra breen har dannet en stor elv. Grønlandsisen smelter mye raskere enn forskere tidligere anslo. Foto: Rene Forsberg/Imbie

– I tillegg til å peke på en teknisk mulig løsning er planen for en slik ekstrem demning først og fremst en advarsel. Det viser hvilket enormt problem som henger over våre hoder, sier havforsker Sjoerd Groeskamp i en pressemelding.

Forskerne innrømmer at miljøkonsekvensene av en slik demning er katastrofale.

– Tidevannet ville forsvinne i det meste av Nordsjøen. Dermed vil også næringsstoffer forsvinne. Nordsjøen vil til slutt bli ferskvann. Det vil føre til drastiske endringer i hele økosystemet, sier Groeskamp ifølge NIOZ.

Store bølger slår inn ved Stornoway i Skottland 15. februar som følge av stormen Dennis. Dette er et av områdene i Storbritannia som vil bli hardt berørt av stigende havnivå de neste århundrene. Foto: Carl Taylor/Reuters/NTB scanpix

Slik kan «Nordsjø-demningen» se ut

Forskerne anslår at gigantdemningen vil koste mellom 250.000 og 500.000 milliarder euro.

Anslaget baserer seg hva det kostet å bygge den 33,9 kilometer lange Saemangeum-demningen i Sør-Korea og Afsluitdjik i Nederland.

  • Selv om regningen er astronomisk, vil det på den annen siden koste de 15 berørte landene anslagsvis 0,1 prosent av bruttonasjonalproduktet hvis kostnadene tas over en 20 år lang byggeperiode.
  • Havdybden mellom Skottland og Norge er snitt på 127 meter ifølge artikkelen, mens den er cirka 100 meter mellom Storbritannia og Frankrike.
  • Den største tekniske utfordringen vil være Norskerenna, hvor forskerne anslår at demningen må være 321 meter dyp.
  • I tillegg må det bygges over 100 store pumpestasjoner for å pumpe ut ferskvann fra elvene som renner ut i Nordsjøen.

«Når vi bygger oljeplattformer på 500 meters dyp, burde en slik demning være teknisk mulig», skriver forskerne.

Skrekkscenario eller virkelighet om 100 år?

Forslaget, som ble lagt frem denne uken, har allerede skapt debatt i både Storbritannia, Nederland, Tyskland og Danmark.

Det er ingen tilfeldighet at nederlandske forskere er ekstra opptatt av å diskutere praktiske løsninger.

En tredjedel av Nederland ligger allerede under dagens havnivå. Her bor fire millioner mennesker, og de beskyttes av 3600 kilometer med diker.

– Ser du bakover de siste århundrene, har vi mennesker gjort store tilpasninger i vårt landskap. Nederland er et eksempel på det. Vi kan, som mennesker, gjøre utrolig ting, sier professor i hydrologi, Hannah Cloke, til avisen The Guardian.

Den gigantiske demningen Afsluitdijk i Nederland er et av de viktigste forsvarsbarrierene for fire millioner nederlendere som i dag bor i områder under havoverflaten. Foto: Peter Dejong/AP/NTB scanpix

– Bør heller løse årsaken til problemene

– Det er første gang jeg hører om denne ideen, sier direktør for Nansensenteret og professor i klimaforandring og glasiologi ved Universitetet i Bergen og ved Høgskolen på Vestlandet, Sebastian H. Mernild.

Han er også medlem av FNs klimapanel.

– Skal vi løse utfordringene med det stigende havnivået som følge av varmere klima, må vi heller se på årsaken til problemene. Hovedårsaken er at vi globalt sender ut store mengder drivhusgasser i atmosfæren. Det jeg er bekymret for, er at vi politisk ikke gjør nok for å minimere og stoppe disse utslippene, sier Mernild.

Sebastian H. Mernild er direktør for Nansensenteret og professor i klimaforandring og glasiologi ved Universitetet i Bergen og ved Høgskolen på Vestlandet. Mernild er også medlem av FNs klimapanel. Foto: Nansensenteret

Han tolker forslaget som et uttrykk for at tiltakene mot de globale utspillene kommer for langsomt.

– Da må vi begynne å tenke på klimatilpasning og sikring mot klimaendringene inntil vi får kontroll med og minimert utslippene. Dette forslaget er et eksempel på en måte å prøve å imøtegå noen av problemene. Men jeg vet ikke om det er den beste løsningen. Å lage slike store demninger kan få mange andre skadelige effekter, sier Mernild.

Han peker på at denne typen såkalte geoengineering-tiltak krever at man i hvert fall kjenner alle konsekvensene.

– Men det er ingen tvil om at temperaturutviklingen frem mot 2100 vil gi oss tre grader varmere klima globalt. Det vil gi oss store utfordringer i blant annet kystområdene av Norge og Danmark og i andre kystnære områder.

Folk så på bølgene ved havnen i Porthcawl i Wales idet stormen Dennis herjet kysten av Storbritannia 15. februar. Foto: Ben Birchall/PA/NTB scanpix

Hvor mye kan havnivået stige?

– Forslaget baserer seg på beregninger som i verste fall anslår at havnivået stiger med 10–11 meter frem til 2500. Men har det noen hensikt å planlegge for hva som kan skje så langt frem i tiden?

– Jo lenger ut i fremtiden vi beveger oss, jo større usikkerhet er det om hva som vil skje som følge av varmere klima, varmere hav og et høyere havnivå. Det er svært vanskelig å si noe om hva som vil skje frem til 2500, sier Mernild.

Isfjell driver forbi Ammassalik i Grønland. Smelting av innlandsisen på Grønland er en av de viktigste årsakene til at forskerne konkluderer med at havet kan stige opptil 1,1 meter frem til 2100. I århundrene etterpå kan havnivået stige med opp til 10–11 meter, ifølge de mest dystre scenarioene. Foto: Heiko Junge/NTB scanpix

FNs klimapanel forholder seg primært til tiden frem til 2100 og anslo at havnivået kan stige globalt med opptil 1,1 meter.

– Men det er ingen tvil om at det globale havnivået vil fortsette å stige etter dette, ettersom innlandsisen på Grønland blir mindre som følge av varmere klima i fremtiden, sier Mernild.

Publisert: