Militærekspert mener det blir vanskelig for Tyrkia å ha kontroll i buffersonen

Tyrkia ønsker å lage en bred sikkerhetssone i Syria for å holde kurdisk milits på avstand. Det blir vanskelig, mener norsk militærekspert.

Syrisk milits er på vei mot den syriske byen Tell Abyad. Forsker Thomas Slensvik ved Forsvarets høgskole mener Tyrkia ønsker å bruke den hovedsakelig syriskarabiske militsen til å holde kontrollen over en buffersone i det nordlige Syria. Foto: DHA / AP / NTB scanpix

  • NTB-Gunnhild Hokholt Bjerve
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

– Det er et stort område og en lang grense, påpeker orlogskaptein Thomas Slensvik i mediegruppa til Forsvarets høgskole.

Tyrkia innledet onsdag en lenge varslet militæroffensiv i det nordlige Syria. Tyrkiske soldater tok seg over grensa og jagerfly bombet mål i det kurdiskdominerte området. I løpet av torsdagen har tyrkiske bakkesoldater trengt lenger inn i landet.

Slensvik mener det vi har sett til nå, bare er en innledende fase, en forberedelse til angrep på de større byene.

At Tyrkia har størst militær slagkraft, er det ingen tvil om, men Slensvik påpeker at det fortsatt er usikkert hvor mange soldater landet vil sette inn.

– Kurderne slåss for sine kjerneområder. De kjemper på hjemmebane. Det vil nok gjøre det enklere å få støtte i lokalbefolkningen, men også å ha gode defensive operasjoner.

Tyrkia har også bygget opp en milits av i hovedsak syriske arabere i det kurdiskdominerte området. Det er denne militsen som Tyrkia ønsker å bruke til å holde kontroll med buffersonen, ifølge Slensvik.

– Trussel mot Tyrkia

President Recep Tayyip Erdogan har erklært den syriskkurdiske militsen YPG, som har spilt en viktig rolle i bekjempelsen av IS, som den største trusselen mot Tyrkia. Han anser YPG for å være en forlengelse av den tyrkiskkurdiske PKK-bevegelsen, som myndighetene har stemplet som terrorister.

– PKK representerer også en iboende frykt for et splittet Tyrkia, og det eksisterer en dyptgående frykt for at PKK skal vinne internasjonal anerkjennelse for kravet om tilgang til landområder i Syria og på lang sikt i Tyrkia. Kurderne ønsker selvstyre i et sammenhengende landområde fra Irak til Nord-Syria, sier forsker og Tyrkia-ekspert Siri Neset ved Chr. Michelsens Institutt (CMI) til ABC Nyheter.

Også hun stiller spørsmål ved hvordan tyrkerne har tenkt å ha kontroll med en sikkerhetssone.

– Ikke nytt kalifat

Tyrkias offensiv har skapt frykt for at de ekstreme islamistene i IS kan bygge seg opp igjen.

– At de kommer tilbake til det de var, er ikke sannsynlig. Men det er klart at det finnes IS-krigere som er tatt til fange, som kan forsøke å rømme. Det er gått ut oppfordringer om å frigjøre disse. Men i interneringsleirene er det hovedsakelig familier. De vil ikke nødvendigvis bli krigere, sier Slensvik.

– Det kan bli lokale grupperinger og økt aktivitet, men ikke noe nytt kalifat, konkluderer han.

Den kurdiske administrasjonen i Nordøst-Syria har advart om at det kan bli vanskelig å opprettholde kontrollen ved leirene der det bor hovedsakelig kvinner og barn som tidligere levde i IS-kalifatet. Dette er også et forhandlingskort, påpeker Slensvik.

– De vet at det er stor oppmerksomhet rundt det, og at det kan gi dem internasjonal støtte, sier han.

Onsdag ble det kjent at USA har hentet ut to IS-fanger fra Syria. De tilhørte en beryktet gruppe som sto bak bortføringer, tortur og halshogging av utlendinger i Syria.

Publisert:
  1. Syria
  2. Den islamske staten (IS)
  3. Tyrkia
  4. Kalifat
  5. Recep Tayyip Erdogan

Mest lest akkurat nå

  1. Først løp han Norge på langs og knuste verdensrekorden. Så ble han rammet av syndromet som gjør løperen tom og trist

  2. Politiet fant usikret dynamitt, en bombe - og bazooka i kjelleren

  3. Oransje farevarsel: Svært kraftig styrtregn - vannlekkasjer flere steder

  4. Røyk fra leilighet i Verven - ikke behov for evakuering

  5. Tidligere Viking-spiller vil bli trener i Sandnes Ulf

  6. Ekspertene hyller Solskjærs kjøpefest – sammenlignes med Klopp