– Jeg så video av en som brukte tangatruse som munnbind. Det var en interessant vri

Koronaviruset har ikke fått virusekspert Rebecca Cox til å legge om tilværelsen. Ved Influensasenteret i Bergen er hun allerede i gang med å forske på sykdommen.

Publisert: Publisert:

Rebecca Cox leder Influensasenteret i Bergen. Nå skal hun og kollegene forske på koronautbruddet.

  • Erik Fossen

– Denne uken gikk koronautbruddet i Norge over i en ny fase. Man vet ikke lenger hvem som har smittet hvem. Hvorfor kan vi ikke bare teste flest mulig?

– Helsevesenet har begrenset kapasitet til å gjennomføre og undersøke tester. Foreløpig er det kapasitet til å teste de som har symptomer og oppfyller kriteriene for å testes. Hvis utbruddet blir større, vil man måtte prioritere de sykeste. Både testing, karantene og andre tiltak gjøres for å begrense sykdommens spredning og dempe belastningen på samfunnet og helsevesenet. En pandemi kan være verre enn krig, men med slike tiltak vil samfunnet fortsette å fungere.

– Fagfolk strides om hvordan Norge skal takle dette. Tidligere i uken krevde sykehusleger langt mer drastiske tiltak enn det Folkehelseinstituttet på det tidspunktet hadde innført.

– Slik er det på alle områder, blant journalister kan det også være forskjellige faglige oppfatninger. Det er bra at alle har litt forskjellige meninger her i livet. Vi må stole på at myndighetene, som har oversikt over smittede i Norge, tar de beste valg for befolkningen.

Koronautbruddet direkte

– Hva er din rolle i alt dette?

– Jeg leder en virusforskningsenhet som skal forske på koronaviruset. Vi skal studere hvordan Covid-19-infeksjonen påvirker den generelle befolkningen i Bergen, blant annet hvordan immunforsvaret påvirkes etter infeksjon. I tillegg har vi en egen studie på helsearbeidere. Begge deler er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Bergen legevakt, Haukeland og Haraldsplass.

Rebecca Cox er opprinnelig engelsk, men har bodd i Bergen siden 1991. Hun har ledet Influensasenteret siden 2008.

– Hva er egentlig koronavirus?

– Korona er en familie av virus. Fire av dem forårsaker vanlig forkjølelse, mens tre er infeksjoner fra dyr som har krysset over til mennesker. Sars i 2002 kom fra flaggermus, mens Mers i 2012 kom fra kameler. Vi vet ikke sikkert hvilket dyr den nye sykdommen, Covid-19, kommer fra – men den er nært beslektet med flaggermusvirus. Smitten fra dyr til menneske skjedde på et marked for levende dyr i den kinesiske byen Wuhan i 2019, siden har det smittet fra person til person.

– Så dette er noe annet enn influensa?

– Ja, korona er en helt annen virusfamilie. Likheten er at begge gir luftveisinfeksjoner og kan forårsake pandemi.

– Sykdommen sprer seg gjennom dråper fra nysing og hosting. Hvor lang tid tar det fra man blir smittet til sykdommen merkes?

– Så langt vi vet er inkubasjonstiden i gjennomsnitt 5–6 dager, men det kan også gå opp mot to uker. Symptomene man merker kan være hodepine, feber, sår hals og hoste, samt rennende eller tett nese.

– Hvor vanlig er det å bli alvorlig syk?

– Over 80 prosent får en mild til moderat sykdom, men blir bra igjen. Rundt 14 prosent får alvorlig sykdom med pustevansker.

– Hvor lenge varer sykdommen – og hvor lenge er man smittsom?

– Milde og moderate tilfeller varer i utgangspunktet to uker, mens alvorlige tilfeller kan ta tre til seks uker. Smittefaren varer så lenge man er syk.

Torsdag morgen jobbet Rebecca Cox hjemmefra, blant annet med å sikre støtte til forskning på koronautbruddet.

– Når skal man oppsøke hjelp?

– Følg helsemyndighetenes råd, som oppdateres hver dag. Ved pustevansker skal du kontakte legevakt (telefonnummer 116 117, red.anm.). Mange kan føle seg uvel, men de fleste blir bra igjen bare ved å holde seg hjemme. Akkurat nå går det også mye influensa og andre luftveisinfeksjoner, men det er klart at koronapandemien kan skape litt frykt hos folk.

– Hva kan helsevesenet gjøre for dem som blir alvorlig syke?

– De kan gi oksygen, respirasjonshjelp og støttebehandling. Noen vil være på intensivavdeling, andre trenger bare oksygen, hjelp til å puste eller febernedsettende midler. Husk at Norge har god beredskap, som vi så under forrige pandemi – svineinfluensaen i 2009. Da klarte helsevesenet å ta vare på pasienter som trengte hjelp.

En kvinne med munnbind på vei gjennom Heathrow flyplass i London 6. mars. Foto: Hannah McKay, Reuters/NTB Scanpix

– Munnbind er knapt å få tak i lenger, men jeg har ennå ikke sett noen bruke munnbind ute blant folk. Er ikke det rart?

– Norge har ikke samme tradisjon for å gå med munnbind som noen asiatiske land. Vi har andre tiltak. Munnbind er bra dersom man vet hvordan de skal brukes. Hvis ikke er det bedre å bli hjemme eller holde på over én meters avstand til andre. Så er det viktig at helsepersonell har tilgang til de munnbindene de trenger.

– Hva med været? Det har vært en mild vinter og går mot en tidlig vår. Påvirker det koronautbruddet?

– Ja. Luftveisvirus smitter lettere når det er kaldt, fordi de liker at det er litt kaldere i nese og svelg. Det må vi håpe på nå, også. Klarer vi å begrense smitten utover våren, vil vi kanskje unngå et stort utbrudd.

– Under svineinfluensaen tok det fem og en halv måned til den første vaksinen var klar. Hva forventes denne gang?

– Det blir ikke noen vaksine før om minst ett år. Ved influensapandemi har vi vanligvis vaksine mot sesonginfluensa i produksjon, så kan den legges om til å lage vaksine mot pandemien. I dette tilfelle har vi ikke noe slikt.

UiB-professor Rebecca Cox på laboratoriet på Haukeland.

– Den gang gikk det 14 måneder før Verdens helseorganisasjon erklærte at pandemien var over. Hvor lenge kan koronautbruddet vare?

– Det er ukjent på nåværende tidspunkt. Kanskje et par måneder, men vi må følge utviklingen. I Kina har tiltakene begrenset utbruddet. Det viser at man kan få det under kontroll.

– Hvilke tiltak har du selv gjort så langt?

– Jeg vasker hendene veldig ofte, men har ikke forandret hvordan jeg lever. Jeg skulle vært på noen møter i Italia og Frankrike, men de er avlyst.

Rebecca Cox startet arbeidsdagen hjemme torsdag.

– Er det mulig å unngå hele utbruddet ved å gjemme seg på hytten eller noe sånt?

– Selvfølgelig går det an, så lenge man har mat og det man ellers trenger. Hvis man har internett og kan jobbe fra hytten, kan man holde seg i god, norsk isolasjon. Men vi vet ikke hvor lenge dette varer, vi er ennå i en tidlig fase.

– På lengre sikt, kan vi forske oss helt fri fra sykdommer som dette?

– Det tror jeg ikke er mulig. Folk reiser mer enn før, og man har kanskje mer kontakt med forskjellige personer og dyr. Da er det alltid fare for at virus fra dyr kan krysse over til oss. Men verden kan ha et godt samarbeid for å bekjempe slik smitte, der synes jeg WHO og norske myndigheter gjør så godt de kan.

Meld deg på BTs nyhetsbrev om koronaviruset

– Det skjer også noen rare ting under et slikt utbrudd. Jeg leste nettopp om en amerikansk professor som prøvde å desinfiserte studentenes innleveringer i en mikrobølgeovn, men endte med å sette fyr på papirbunken. Har du hørt noen slike historier?

– Oi! Vel, jeg har hatt det litt for travelt til å få med meg så mye, men jeg så en morsom video av en som brukte tangatruse som munnbind. Det var en interessant vri. Forresten, Janusfabrikken hadde et godt forslag om å lage munnbind av kokbar ull. Det er bra med kreative hoder som finner gode løsninger under en pandemi. Slik at samfunnet fortsetter å fungere så godt som mulig.

  • PODKAST: – Ikke spre tvilsom informasjon på sosiale medier. Opprett heller Facebook-grupper for nabolaget og hjelp dem som trenger hjelp:
Publisert:

Korona-viruset

  1. Redd Barna: Tredoblet barnedødelighet i Al-Hol-leiren

  2. Erna Solberg: Nå får bedriftene permittere folk i ett år

  3. Hjemmekontor anbefales, men UiS-ansatte skal møte på jobb. Slik blir arbeidshverdagen i høst

  4. Korona-tiltakene ga færre dødsfall

  5. Kina har påvist smitte i frosne kyllingvinger fra Brasil

  6. Helsedirektoratet vurderer nye regler for sosiale sammenkomster

  1. Korona-viruset
  2. Koronaviruset
  3. Sykdom
  4. Bergen
  5. Influensa