Her tjener politikerne dobbelt så mye som i andre fylkeskommuner

Noen fylkespolitikere tjener det samme som en statsråd. – Skremmende, mener lederen av Stortingets kommunalkomité, Helge Njåstad (Frp).

Publisert: Publisert:

Det er store regionale forskjeller på hvor mye en fylkespolitiker tjener. Solveig Ege Tengesdal (KrF), fylkesordfører i Rogaland, er blant dem som tjener mest. Foto: Rune Vandvik

  • Robert Gjerde
  • Nina Selbo Torset
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

OBS: Tallgrunnlaget for denne saken viste seg i ettertid å ikke være helt korrekt. Se detaljert redegjørelse her:

Les også

Fylkeskommunen oppklarer politikernes honorarer

Nordland fylkeskommune utbetalte 25 millioner kroner i lønn til sine 45 fylkestingsmedlemmer i fjor. Det tilsvarer over 550.000 kroner i snitt til hver av de folkevalgte fylkespolitikerne. Det kommer i tillegg til det de får betalt i sine sivile jobber og/eller verv som lokalpolitikere i egne kommuner.

Til sammenligning fikk de 35 fylkestingsmedlemmene i Aust-Agder utbetalt 221.000 kroner i snitt.

Tall fra KOSTRA og en rapport fra Stortingets utredningsseksjon viser at det er svært store forskjeller på hvor mye en fylkespolitiker tjener i de ulike fylkeskommunene.

Snittlønnen på landsbasis lå på rundt 360.000 kroner i 2015, og det er i stor grad Nordland, Rogaland, Troms og Buskerud som trekker opp gjennomsnittet.

Disse fire fylkeskommunene hadde desidert høyest lønnsutgifter, også målt i forhold til antall fylkestingsmedlemmer.

Professor Jacob Aars, Universitetet i Bergen, tror velgerne vil reagere på nivået på godtgjørelsene.

– Ordningene virker sjenerøse, selv om det ikke er slik i alle fylkeskommuner. Jeg tror kanskje velgerne vil reagere på dette, når dette blir kjent, sier Aars til Aftenposten.

– Med så sjenerøse ordninger kan det å sitte i fylkestinget bli en egen yrkeskarrière. Fylkespolitikere blir en egen yrkesgruppe med egne interesser knyttet til egen karrière, sier Aars.

Jacob Aars Foto: UiB

– Dette forsterkes av at fylkespolitikerne bestemmer sine egne lønnsvilkår. Det er problematisk ut fra en tankegang om at folkevalgte skal representere velgerne.

Han sier at få kjenner fylkeskommunen, og hva den driver med, samtidig som kunnskapen om hva som skjer i egen kommune kan være stor.

– Det er i utgangspunktet stor skepsis mot fylkeskommunen som institusjon. Hvis man i tillegg opplever at fylkespolitikerne er en fjern elite som driver med saker som folk ikke bryr seg om, og som bevilger seg selv sjenerøse godtgjørelser, så kan det føre til en reaksjon blant velgerne.

– Ikke til å tro

Forsker og ekspert på kommune- og fylkespolitikk, Geir Vinsand i Nivi Analyse, reagerer på både lønnsnivå og de store variasjonene.

– Lønnsnivået og de store forskjellene i godtgjøring er ikke til å tro, sier Vinsand.

Geir Vinsand

Han mener fylkeskommunen bør evalueres og granskes.

– Fylkespolitikerne fremstår som ansiktsløse politikere med høy gasje. Demokratisk velgerkontroll er fraværende. Medieinteressen er nesten null. De har minst oppgaver og den slappeste dagsorden av alle folkevalgte, sier han.

Tjener det samme som en statsråd

Det er også store forskjeller innad i de ulike fylkestingene på hvor mye medlemmene tjener. En fylkespolitiker som også leder et hovedutvalg, vil for eksempel tjene langt mer enn en fylkespolitiker som ikke har flere verv.

Blant fylkesordførerne og fylkesrådslederne finnes de høyeste lønningene. Fylkesordfører Solveig Ege Tengesdal (KrF) i Rogaland tjener det samme som en statsråd – 1,2 millioner kroner.

– Du tjener det samme som en statsråd. Er det et rimelig og fornuftig nivå?

– Et vanskelig spørsmål å svare på. Det er en godt betalt jobb. Men så må man sammenligne med tilsvarende lederstillinger i samfunnet ellers. Men faktisk var godtgjørelsen høyere tidligere. Den er gått noe ned i Rogaland, sier Tengesdal.

Åpner for å se på lønnsnivået

Rogalands fylkestingspolitikere får i gjennomsnitt 498.342 kroner. Disse møter i fylkestinget 5–6 ganger i løpet av ett år. Fylkestingsrepresentantene har i tillegg sivile jobber og/eller politiske verv i sine kommuner.

Fylkesordføreren vedgår at ordningene er gode, men sier fylkeskommunen har gjort en del for å forsøke å redusere godtgjørelsene.

– Og hvis man ser på vår tjenesteproduksjon, så ligger vi lavt, sammenlignet med andre. For å si det slik: Vi leverer mye skole for de midler vi har til disposisjon, sier Tengesdal.

– Du vedgår at det har vært gode ordninger. Vil du ta initiativ til å gjøre noe med det?

– Lønningene er nok preget av at det generelt har vært høye lønninger i Rogaland på grunn av oljeindustrien, men vi er opptatt av lønningene skal ligge på et fornuftig nivå.

– Vil du gjøre noe med det?

– De tallene Aftenposten presenterer, er nye for meg. Men hvis vi ligger mye høyere enn andre fylkeskommuner så er det grunn for oss til å se på dette på nytt, sier Tengesdal.

Vil ha langt færre heltidspolitikere

Helge Njåstad (Frp), leder av kommunalkomiteen på Stortinget, mener det er «skremmende» at det finnes fylkespolitikere som gjennom flere verv nesten har en årsinntekt på linje med statsministeren.

– Det er blitt for lukrativt å være fylkespolitiker, sier Njåstad.

Helge André Njåstad Foto: Stortinget

– Når Aftenposten viser hva fylkestingspolitikere tjener vil jeg si at dette ikke står i stil til de oppgavene fylkeskommunene har og den posisjonen fylkestinget har.

Njåstad viser til regionreformen – Regjeringens plan for å slå sammen dages 18 fylker (unntatt Oslo) til 10–11 nye regioner – som har som mål å ende opp med færre betale politikere, kanskje halvparten av i dag.

– Færre politikere er en viktig del av både kommunereformen og regionreformen. Skattebetalernes penger skal i større grad gå direkte til tjenesten, sier Njåstad.

– Med en regionreform vil det bli behov for færre heltidspolitikere. Da kan man frigjøre lønnsutgifter og bruke mer penger på tjenesteproduksjon, sier Ingjerd Schou (H), som mener fylkespolitikerne har «vel høye lønninger».

– Lever sitt eget liv

– At det er på mellomnivået vi finner det mest dynamiske lønnsnivået tar jeg som uttrykk for at mellomnivået lever sitt eget liv, sier Vinsand.

– Jeg mener det vil være et nasjonalt feilgrep hvis Stortinget vedtar større og sterkere fylkeskommuner som vil sveve på enda lenger avstand fra innbyggere, næringsliv og kommuner.

Vinsand mener det holder med to formelle forvaltningsnivåer i Norge.

– Folkevalgte regioner bør avblåses som reformpolitisk hovedspor og erstattes med regionkommuner over hele landet, færre fylkesmenn og opprydning i regional statsforvaltning.

Mener store avstander i nord kan være årsaken

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll (Ap) understreker at Nordland og tre andre fylkeskommuner har parlamentarisk styringsmodell. Det innebærer at en større del av fylkets ledere er politikere.

Han påpeker også at Nordland er 80 mil fra nord til sør og har 13 flyplasser, og at møtevirksomhet og kontakt med velgerne derfor tar tid.

Tomas Norvoll

– Men Finnmark har enda større avstander og utstrakt bruk av fly, sammenlignet med Nordland. Gjennomsnittspolitikeren i Finnmark får kun utbetalt 269.429 kroner ...

– Nordland er, i befolkning, et mye større fylke som naturlig har flere frikjøpte. Da blir brøken fordelt på antall representanter annerledes.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Fjellklatrere hentet av redningshelikopter

  2. Mamma Ingebrigtsen ble forferdet over Jakobs løp: – Han er tross alt 20 år i dag og må få bestemme selv

  3. – Hurtigruten er selve symbolet på det nye Norge: Luksus på øvre dekk, fattigdom og frykt hos de som driver maskineriet

  4. Ny E18 ved Larvik kostet 5,2 mrd. kroner. På veien forsvant avkjøringen til byen.

  5. Ekteparet ivrer for at flere skal oppleve det gode livet på Nesflaten

  6. To smittet av koronavirus i Randaberg

  1. Regionreform
  2. Rogaland
  3. Nordland
  4. Troms
  5. Lønn