Bent Høie i sin årlige sykehustale: Samarbeider vi med pasienten, slipper vi nye Ida-saker

Snart ett år etter at hun sto fram med sin rystende historie gikk «Ida» (18) som en rød tråd gjennom den årlige sykehustalen til helse- og omsorgsminister Bent Høie (H).

Publisert: Publisert:

Helse- og omsorgsminister Bent Høie dro en linje fra Einsteins teori om galskap til behandlingen av Ida mot slutten av årets sykehustale. Foto: Johansen, Carina / NTB scanpix

  • Thomas Ergo
    Journalist
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Før publiseringen av langreportasjen «Glassjenta» i januar 2016 var «Ida» ei jente som opplevde et system som ikke lyttet til henne, plasserte henne langt hjemmefra og når hun reagerte på dette, svarte med omfattende bruk av tvang- og maktbruk. Etter at historien hennes ble offentlig, og en offentlig gransking kom med knusende kritikk av barnevernets, helsevesenets og tilsynsmyndighetens behandling av henne, har «Ida» blitt symbolet på behovet for en omfattende endring av tilbudet til de mest utsatte barna i barnevernet. Fra å være ei jente som opplevde seg glemt og usynliggjort gikk hun tirsdag som en rød tråd gjennom helse- og omsorgsministerens årlige sykehustale, der hun ble nevnt hele tolv ganger.

Les også

Horne og Høie med hjelp til de sykeste barnevernsbarna

– Ingen spurte «Ida»

Her er et utdrag fra Høies tale:

Tenåringsjenta Ida «opplevde overdreven og feil bruk av tvang over flere år – mens hun ble flyttet mellom fosterhjem og institusjoner i tre fylker. Ingen spurte Ida om hva som gjorde så vondt i livet hennes. Hun ble ikke lyttet til. Hun ble ikke forstått.I stedet for omsorg og forståelse brukte tjenestene tvang og flytting.

Tilsynsmyndighetene hadde hørt om Ida. De hadde sett protokoller over tvangsbruken, og de hadde vurdert at vedtakene var i tråd med loven.

Les hele sykehustalen her (ekstern lenke).

Se tv-oppyak av sykehustalen her (ekstern lenke).

- Vi kan ikke fortsette som før, sa Bent Høie i årets sykehustale. Foto: Pål Christensen

Stavanger Aftenblad brukte 64 sider på Idas fortelling om hvordan barnevern og psykisk helsevern sviktet i flere ledd.

Da skjedde det noe: Fylkesmennene i Hordaland, Rogaland og Troms forstod at de ikke hadde gjort jobben sin godt nok.

De bestemte seg for å se på Idas sak på nytt, og da på en helt ny måte – de så saken med Idas øyne.

Helga Arianson, som er fylkeslege i Hordaland, ledet arbeidet med rapporten.

Les også

Hun ledet den offentlige granskingen etter "Glassjenta": - Unnskyld, Ida

Hun tok kontakt med Ida på SMS og via Facebook. På den måten fikk hun viktig informasjon direkte fra henne.

Hun spurte Ida: Hva er viktig for deg?  Og hun fikk ærlige og gode svar.

Slik ble dette en annerledes tilsynsrapport – sett fra Idas ståsted.

Helga Arianson har fortalt at arbeidet med tilsynsrapporten forandret henne. Hun måtte gi slipp på sannheter hun forfektet og metoder hun trodde på.

Hun sa: «Vi kan ikke fortsette som før. Vi må ta brukerperspektivet inn i sakene».

Arianson har helt rett!

Vi kan ikke fortsette som før.

Vi må forandre oss. Vi må se hele mennesket.

Ta et skritt tilbake og spørre pasienten: «Hva er viktig for deg?»»

På sine faste bilturer sammen har Bent Høie og barne- og likestillingsminister Solveig Horne funnet løsninger på problemer Idas sak har pekt på. Her på Solakonferansen mandag denne uka. Foto: Jon Ingemundsen

Hva helsevesenet ikke skal være

«Først da er vi i posisjon til å forandre helse- og omsorgstjenesten.

Da bygger vi pasientens helsetjeneste,» sa Høie, som også trakk fram VGs avdekking av ulovlig tvangsbruk i psykiatrien i talen sin.

«VG og Stavanger Aftenblad har gjort viktig journalistisk arbeid. De har vist eksempler på hva pasientens helsetjeneste ikke skal være. De har pekt på:

  • Manglende åpenhet
  • Manglende melderutiner
  • Manglende systemer for rapportering
  • Og, ikke minst, manglende ledelse»

Les også

Barnevernsekspert ett år etter Glassjenta: Den skarpeste kritikken av barnevernet på flere tiår, og den som har fått størst gjennomslagskraft.

Overfor sykehusansatte og presse som var møtt opp under sykehustalen på Rikshospitalet i oslo understreket Høie at det har skjedd mye positivt i helsevesenet i 2016. Men han mente de to sakene - «Glassjenta» og tvang i psykiatrien - satte pasientens helsetjeneste i et skarpt lys.

«Ida-saken har vist oss at barn som får hjelp av barnevernet, ikke har fått tilstrekkelig hjelp fra barne- og ungdomspsykiatrien. Dette har vært et fast tema i barneminister Solveig Hornes og mine felles bilturer til jobben. I flere år har det vært en diskusjon om behovet for felles institusjoner mellom barnevernet og barne- og ungdomspsykiatrien. Dette løser vi i årets oppdrag.

I hver region vil det bli egne barnevernsinstitusjoner som skal være hjemmet til barn med særlig store psykiske hjelpebehov. De to første skal være på plass i 2018.

På samme måte som andre barn får hjemmesykehus, vil barna i barneverninstitusjonen få spesialiserte tilbud fra barne- og ungdomspsykiatrien.

Det vil si at de får hjelp hjemme – der de bor,» sa Høie.

Les også

Se og les Stortingets interpellasjon om Idas sak

Han avsluttet sykehustalen med å mane helsepersonell til å lytte til pasienten:

«Vi må spørre: Hva er viktig for deg? Det er det arbeidet med pasientens helsetjeneste innebærer.

Einsteins kjente definisjon av galskap er å gjøre det samme om og om igjen, og forvente et annet resultat. Det går ikke. Min definisjon på klokskap er å gjøre ting på nye måter i samarbeid med pasienten og medarbeiderne – og hele tiden få bedre resultat. Det er da vi får til endring.

Det er da vi slipper nye Ida-saker.

Det er da vi lykkes med å skape pasientens helsetjeneste,» sa Bent Høie.

Publisert:

Glassjenta

  1. Nasjonal rapport etter Glassjenta: Snakker med barna, men hører ikke på dem

  2. – Hvorfor har disse barna ikke fått en offisiell unnskyldning fra myndighetene, slik andre grupper har fått?

  3. Solveig Horne vil rydde opp i barnevernstjenester

  4. Derfor gir hun Horne terningkast 3

  5. «Glassjenta» så at Solveig Horne var i byen. Og inviterte på en kopp kaffe.

  6. Dette er Solveig Hornes største hodepine

  1. Glassjenta
  2. Barnevern
  3. Helsetjenesten
  4. Rikshospitalet
  5. Psykiatri