Slik blir politikken til den nye regjeringen

Her er kompromissene de fire regjeringspartiene har inngått om alt fra asylpolitikk til taxfreekvoter.

Publisert: Publisert:

Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

  • NTB
  • Aftenposten
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Fra venstre: Siv Jensen (Frp), Erna Solberg (H), Trine Skei Grande (V) og Ingolf Ropstad (KrF) Foto: Bendiksby, Terje / NTB scanpix

Høyre, Frp, Venstre og KrF er enige om å regjere sammen. Her er utvalgte punkter fra den regjeringsplattformen de er blitt enige om.

Taxfree-salg: Det skal fortsatt bli mulig å veksle inn tobakkskvoten i to ekstra flasker vin. KrF har her lidd nederlag. Partiet var i høst en del av et flertall på Stortinget som vedtok å fjerne denne muligheten fra 2020.

Abortlovens paragraf 2C: Det blir ingen endringer. Det er et nederlag for KrF som ønsker å fjerne denne paragrafen. Partiet mener den er en «sorteringsparagraf». Begrunnelsen er at den åpner for abort når det foreligger «stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom, som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet».Enighet om at antall kvoteflyktninger reduseres om det kommer mange asylsøkere

Tvillingabort: KrF har fått gjennomslag for å stoppe muligheten for selvbestemt abort av ett eller flere friske fostre når man er gravid med tvillinger eller flerlinger.

Barnetrygd: Barnetrygden økes med 7 200 kroner for barn fra 0 til fylte 6 år i løpet av perioden. Det er en delseier til KrF som ønsket å øke barnetrygden opp til 20 000 kroner i året for alle barn i alderen 0 til 18 år. Partiet har fått økt satsen fro alle fra 970 til 1054 kroner i måneden eller 12.648 kroner i året) fra 1. mars i år.

Fritidskort: Det innføres et «fritidskort» for alle barn fra 6 til fylte 18 år. Det kan benyttes til å dekke deltageravgift på fritidsaktiviteter etter mønster fra en tilsvarende ordning på Island. KrF fremhever dette som deres seier.

Eggdonasjon: Selv om det er flertall på Stortinget for å tillate eggdonasjon og å gi enslige kvinner adgang til assistert befruktning, vil regjeringen likevel ikke legge frem de lovendringene som er nødvendig for at dette skal iverksettes. Dermed blir ikke dette lov i Norge før eventuelt etter neste stortingsvalg, som er i 2021.

Kontantstøtte: Denne støtteordningen var ikke omtalt i Jeløya-plattformen. Nå er det tatt inn en formulering om at støtten skal opprettholdes.

Senket skatte- og avgiftsnivå: Det totale skatte- og avgiftsnivået skal senkes. Dette er svært viktig for Frp, litt viktig for Høyre, men ikke noe KrF har ønsket.

Eiendomsskatt: Frp fikk på Jeløy gjennomslag for at kommunenes mulighet til å kreve inn eiendomsskatt skulle reduseres. Maksimal eiendomsskattesats skulle settes ned med minimum 2 promille for boliger og fritidsboliger. I årets statsbudsjett ble satsen satt ned fra 7 til 5 promille med virkning fra og med 2020. Frp har i plattformen fått gjennomslag for ytterligere nedsettelse på 1 promille.

Avgiftsfri import. KrF fikk i budsjettforliket i fjor høst gjennomslag for å fjerne den såkalte 350 kroners grensen. Dette skrives inn i plattformen: Fra 2020 skal det betales toll og avgifter på all import.

Formuesskatt: Partiene er enige om å fortsette nedtrappingen av formuesskatten på arbeidende kapital. Konkret betyr det at man skal trekke fra en rabatt på verdien av f.eks. en lastebil før den skattlegges. I dag er rabatten på 25 prosent og den skal altså økes ytterligere.

Rusreform: På Jeløy ble Høyre, Frp og Venstre enige om å gjennomføre en rusreform: Et bedre tilbud der samfunnets reaksjon overfor dem som bruker og oppbevarer ulovlige rusmidler til egen bruk overføres fra
justissektoren til helsetjenesten. KrF har gått med på dette, men det understrekes noe sterkere at reformen ikke innebærer noen legalisering av bruk og besittelse.

Legemiddelassistert rusbehandling – LAR: På Jeløy ble H, Frp og Venstre enige om å inkludere flere legemidler enn metadon og Subutex i LAR og gjennomføre forsøk med heroinassistert behandling innenfor samme ordning. KrF har ikke fått gjennomslag for endringer her, men for at det skal foretas en helhetlig evaluering av LAR.

Engangsstønad ved fødsel. KrF gikk til forhandlingene med krav om en kraftig økning av foreldrepengene til de som i dag bare får den såkalte engangsstønaden. KrF ønsket å gi alle en minsteytelse på rundt 194.000 kroner. (to grunnbeløp i folketrygden). KrF fikk bare gjennom halvparten – en økning fra dagens stønad på 83 140 kr til 96883 kroner. Samtidig sies det at støtteordningene for studenter som får barn skal bedres.

Pelsdyr: KrF har ikke fått gjennomslag for en å opprettholde pelsdyrnæringen, men for visse justeringer i overgangsordninger og kompensasjon for dem som må avvikle driften. Ifølge plattformen skal pelsdyroppdrett forbys etter årsskiftet 2024/2025.

Bompenger: Frp har fått gjennomslag for å fortsette reduksjonen av takster i eksisterende bomprosjekter. Det skal skje ved å doble
bevilgningene til tilskuddsordningen for redusert bompengebelastning. Frp har også fått gjennom et skattefradrag for store bompengeutgifter.

Nav-ombud: Frp har fått gjennomslag for å utrede opprettelsen av et slikt ombud.

Elbil-fordeler: Venstre har sikret at skattefordelene for elbil skal videreføres i hele perioden – altså frem til 2021. Det gjelder engangsavgift og merverdiavgift. Begrunnelsen er at man skal nå 2025-målene om å stoppe nybilsalget av biler som kun går på bensin og diesel. Men man skal også «starte arbeidet med et bilavgiftssystem som er bærekraftig» etter den tid.

SFO/AKS: Venstre har fått gjennomslag for å innføre ordninger med redusert foreldrebetaling og gratis opphold på SFO/AKS etter skoletid for barn av foreldre med lav inntekt .

Barnehager: KrF har ikke fått gjennomslag for at tredje barn i en familie skal få gratis barnehageplass. Men regjeringen vil videreføre redusert foreldrebetaling og gratis kjernetid i barnehage for barn av foreldre med lav inntekt.

Kvoteflyktninger: Frp har fått gjennomslag for at antall kvoteflyktninger ikke skal økes, men videreføres på dagens nivå. I år skal Norge ta imot 3000 kvoteflyktninger. Det sies også at antallet må samtidig sees i sammenheng med «øvrige innvandrings- og integreringsutfordringer, herunder eventuell relokalisering fra EU.»

LES OGSÅ:

Les også

LES OGSÅ: Ja til ny regjering - Olaug Bollestad tar over KrF

Les også

LES OGSÅ: Nå får du trekke av bompenger på skatten

Les også

LES OGSÅ: Knut Arild Hareide har gått av som KrF-leder, opplyser kilder til NRK

Frp-leder Siv Jensen på vei til lønsj på Granavolden der forhandlingene har foregått. Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix

Kvoteflyktninger er Frps største seier

Antall kvoteflyktninger holdes i utgangspunktet uendret under den borgerlige firepartiregjeringen.

Men i regjeringsplattformen som ble forhandlet fram på Granavolden, heter det også at antall kvoteflyktninger «må sees i sammenheng med øvrige innvandrings- og integreringsutfordringer».

Denne formuleringen ble trukket fram av Frp-leder Siv Jensen som en av partiets seire da plattformen ble presentert under en pressekonferanse på Gardermoen torsdag kveld.

I plattformen heter det blant annet at Norge skal være en pådriver for å finne gode løsninger for verdens flyktninger, både gjennom hjelp i nærområdene og ved å ta imot kvoteflyktninger.

Regjeringen vil støtte planer om et forpliktende europeisk kvotesystem.

I forkant av forhandlingene krevde Venstre og KrF i utgangspunktet at antall kvoteflyktninger skulle justeres opp fra dagens 3.000 til 5.000, mens Frp ga klar beskjed om at de ønsket innstramminger.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Seks nye smitte­tilfeller i Stavanger fredag

  2. Her sveiper bussen borti bygningen midt i Stavanger sentrum: – Vi blir jo litt redde

  3. Blind vold: Mann stukket i halsen ved Maxi kjøpesenter

  4. Bekymret Solberg varsler nasjonale innstramminger

  5. En ekte helt havnet midt i innspillingen av ny katastrofefilm på Orre

  6. Tilsett ved sjukeheim i Stavanger er smitta av covid-19 – ni i karantene