Kripos kritiserer forslag om digitalt grenseforsvar i høringssvar

Kripos mener det er rettslig og etisk «uholdbart» ikke å dele informasjon om seksuelle overgrep mot barn innhentet gjennom det digitale grenseforsvaret.

Fra Kripos’ nasjonale cyberkrimsenter på Brynseng i Oslo. Foto: Ketil Blom Haugstulen / Aftenposten

  • Eirik Husøy
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Kripos leverte 18. februar sitt høringssvar til lovforslaget som kan gjøre det mulig for Etterretningstjenesten å lagre informasjon om vår digitale bruk av ulike tjenester som Facebook, Instagram og Google. Utgangspunktet er data om all nettrafikk som krysser grensen skal kunne lagres av E-tjenesten i 18 måneder.

Kripos går hardt ut mot begrensningen i deling av informasjon mellom E-tjenesten og politimyndigheter, skriver Aftenposten.

Ketil Haukaas er sjef for Kripos. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Vil at E-tjenesten skal dele informasjon

E-tjenesten gis vidtrekkende fullmakter for å benytte inngripende metoder for informasjonsinnhenting, ifølge høringssvaret. For Kripos har det vært spesielt viktig å kunne motta overskuddsinformasjon som E-tjenesten innhenter, som kan være relevant i politiets etterforskning.

Kripos mener at det i dette lovforslaget gis for snever adgang, noe som ifølge dem kan gi negative konsekvenser for deres mulighet til å håndtere alvorlig og samfunnsskadelig kriminalitet.

Lysne II-utvalget, som i 2016 la frem sin utredning om behovet for digital grensekontroll i Norge, foreslo å lovfeste at E-tjenesten skulle slette all overskuddsinformasjon som stammet fra det digitale grenseforsvaret.

«Uholdbart» ikke å bruke innhentet informasjon om seksuelle overgrep mot barn

Departementet mener at man gjennom en delingsadgang mellom E-tjenesten og politiet i de mest alvorlige straffesakene, som handler om rikets sikkerhet og beskyttelse mot terrorhandlinger, ikke vil føre til såkalt formålsglidning. Formålsglidning var spesielt viktig for Lysne II-utvalget å forhindre, da de understreket faren for misbruk av vidtrekkende fullmakter og inngripende metoder.

Kripos er sterkt imot at deling av informasjon kun skal gjelde kapittel 17 og 18 i straffeloven og peker spesifikt på behovet for å beskytte barn mot overgrep.

I høringssvaret kritiserer Kripos i krasse ordelag denne begrensningen i deling av informasjon. Kripos finner det både rettslig og etisk «uholdbart» at myndighetene kan komme over informasjon om pågående seksuelt misbruk av barn, for så å slette informasjon om det uten å følge det opp.

– Barn er i særstilling. Barn skal beskyttes, skriver Kripos.

De viser til både FNs barnekonvensjon og grunnloven, og argumenterer med at man har handleplikt når man kommer over slik informasjon, noe de mener departementet ikke har vektlagt.

«Uklart», «diffust» og «rettsteknisk mindre god»

Departementets utredning er «uklar», lovteksten er «rettsteknisk mindre god» og motivene bak lovforslaget er «relativt diffuse», mener Kripos.

Lovtekstens rettslige uklarhet gjelder ifølge Kripos lovens ordlyd og begrepsbruk. De rettslige rammene for informasjonsinnhenting fremstår for Kripos’ som «noe fragmentarisk og uklart». Kripos føyer seg inn i en rekke av statlige virksomheter som har kritisert lovforslaget: Både PST, Riksadvokaten og Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenestene har vært kritiske.

Kripos mener også at lovforslaget og departementets utredning i for liten grad klarer å skille tydelig mellom PSTs og E-tjenestens ansvarsområde på norsk jord og anser dette som «særlig problematisk».

Gjennomgående fremgår det at det er mye som er uklart for Kripos i lovforslaget.

Kritisk til prosessen

Kripos er misfornøyde med for kort høringsfrist for det omfattende forslaget. De mener de ikke har fått mulighet til å sette seg inn i alle sider ved forslaget.

Lovutkastet og motivene bak lovforslaget på sentrale områder er også «relativt diffuse», mener Kripos. Av naturlige grunner er E-tjenestens praksis lite kjent, også for politiet. Dermed er det også vanskelig for Kripos å vurdere i hvor stor grad lovens hensikt oppnås.

Kripos avslutter høringssvaret med å gi merknader og korrigeringer på 22 punkter i utformingen og ordlyden i lovteksten.

  • Hele høringssvaret kan du lese her.
Publisert:
  1. Etterforskning
  2. E-tjenesten
  3. Overvåking
  4. Grensekontroll

Mest lest akkurat nå

  1. Over natten ble denne grus­banen til en perfekt isflate. Hvem som har laget den er et mysterium

  2. Saktegående trafikk og lange køer ved Sinnes

  3. Utforkjøring på svært glatt vei i Eigersund

  4. Da hun ble syk, flyttet familien til hytta. Det ble et lykkelig valg

  5. Han fikk ALS: – Jeg blir levende begravet i min egen kropp

  6. Bilselger til­talt for å ha svindlet over 40 privat­personer, egen arbeids­giver og flere bedrifter