Norsk bistand ble rekordhøy i fjor – nå krever koronapandemien mer

Norsk bistand til fattige land steg med nesten 10 prosent i fjor og endte på rekordhøye 37,8 milliarder kroner. Nå setter koronakrisen sitt preg på bistanden.

Denne artikkelen er 1069 dager gammel

Informasjonen i artikkelen kan være utdatert. Gå til vårt direktestudio for siste nytt om korona-utbruddet.

-> Gå til direktestudio

I alt utgjorde bistanden 1,02 prosent av bruttonasjonalinntekten (BNI) i 2019, viser tall fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). Dermed ble målet om 1 prosent i bistand nådd. I 2018 endte Norge rett under 1 prosent.

Norge trekkes fram av OECD som et av landene med størst økning. Justert for inflasjon og valutasvingninger økte bistanden med 9,7 prosent fra 2018 til 2019.

Kampsak

Énprosentmålet har lenge vært en viktig kampsak for KrF, som fikk programfestet at bistanden skal utgjøre 1 prosent av BNI i Granavolden-plattformen da partiet gikk inn i regjering i fjor.

At målet er nådd, er svært gledelig, mener utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF).

– Men jeg er egentlig ikke så opptatt av desimaler. Resultatene er viktigere, sier han til NTB.

Han peker på at koronakrisen nå øker behovet for bistand. Regjeringen har allerede bevilget 3 milliarder kroner til vaksineprogrammet CEPI over bistandsbudsjettet, samt gitt en ekstrabevilgning til FNs flergiverfond på 150 millioner kroner.

– Fattige land står i dag overfor enorme utfordringer. Derfor er det viktig at Norge øker bistanden, sier Ulstein.

Venter høye dødstall

Utenriksdepartementet jobber nå med å få oversikt over koronasituasjonen, især i de afrikanske landene.

– Mange av landene ligger litt bak oss i koronautviklingen. Men vi kommer til å se mye, mye høyere tall på smittede og døde, sier utviklingsministeren.

Han peker også på at så mange som annenhver arbeidstaker kan miste jobben – på et kontinent som allerede må ha 20 millioner nye arbeidsplasser årlig for å holde tritt med befolkningsveksten.

– Det trengs mer internasjonal hjelp, konstaterer Ulstein.

Koronapandemien får også konsekvenser for hvordan bistanden innrettes. Om lag en tredel av de norske midlene kanaliseres gjennom frivillige organisasjoner.

Trapper opp humanitær hjelp

– Enkelte prosjekter har stoppet helt opp. Vi må sikre at de som blir igjen, får gjort så mye som mulig. Vi vil vise større fleksibilitet, sier Ulstein.

Norge samarbeider også med nordiske land og andre større giverland for å se hvordan man kan få inn testutstyr og smittevernutstyr til fattige land, som står langt dårligere rustet til å håndtere koronakrisen enn vestlige land.

Også den humanitære bistanden skal trappes opp, opplyser utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H).

– Humanitær innsats i flyktningleirer og overfor andre utsatte mennesker blir spesielt viktig som følge av koronapandemien. Norge fortsetter å trappe opp den humanitære bistanden, både gjennom dyktige norske hjelpeorganisasjoner og gjennom FN og andre globale kanaler, sier hun i en pressemelding.