Klimaopprøreren Knut går i krigen

Knut Amundsen tror verken på klimaendringer, klimaforskning eller klimakutt. Nå håper han et Facebook-opprør skal få politikerne til å endre retning.

Publisert: Publisert:

ENGASJERT: På sin Facebook-profil har Knut Amundsen et motto: «Den som ikke griper dagen, kan vel egentlig bare ta kvelden.» 68-åringen er ikke klar for å ta kvelden helt ennå. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen

  1. Leserne mener
  • Se hva klimaforskeren svarer på Amundsens påstander lenger ned.

– Se ut døren her, du kan ikke få renere luft.

Utenfor vinduet til Knut Amundsen ligger gråværet tungt over Juvikflaten på Askøy. Fra godstolen ser han verken klimakrise eller global oppvarming.

– Vi har ikke noe klimaproblem. Vi har ikke for mye CO₂ i luften, ikke snakk om!

På salongbordet, ved siden av mobilen som stadig ringer, ligger Amundsens pc. Han vipper opp skjermen og henter opp Facebook-gruppen han startet for knapt to uker siden, «Folkeopprøret mot klimahysteriet».

Det er torsdag formiddag og det synlige medlemstallet har passert 109.000. Inne på administratorsiden, som bare Amundsen kan se, er imidlertid tallet oppunder 173.000. Samtidig står over 100.000 nye medlemsforespørsler på vent.

– Da jeg startet gruppen tenkte jeg kanskje at 200–300 stykker ville være med. Så tok det helt av.

STORE TALL: På administrasjonssiden kunne Knut torsdag se at gruppen hans hadde nesten 173.000 godkjente medlemmer, 45.600 avviste, 103.000 ubehandlede og 40 som var blitt utestengt. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen

– Hva vil det koste?

Opprøret begynte 7. februar, da regjeringen skjerpet Norges klimamål til minst 50 prosents utslippskutt innen 2030. Amundsen ble forbannet.

– Hva vil dette koste samfunnet? Hva skal du og jeg betale ekstra i skatt for å oppfylle målet? Politikerne vet ikke, det sier de selv.

Amundsen mener politikerne kaster bort milliarder. Selv om klimaendringene virkelig skyldes utslipp fra menneskelig aktivitet, tror han ikke norske kutt betyr noe som helst.

– Hvorfor skal vi være best i verden på dette her? Dette pitte lille landet med våre små utslipp.

GENERALEN: Fra hjemmet på Askøy har pensjonist, oldefar og småbarnsfar Knut Amundsen gitt klimakutt-motstanden et ansikt. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen

Planlegger demonstrasjon til våren

Politikerforakten hans er kortreist. Etter sine engasjement i lokalpolitikken – for Demokratene og Pensjonistpartiet – har Amundsen konkludert med at politikere flest bryr seg mest om penger og posisjoner.

Nå håper han de også vil bry seg om stemmene til alle som har sluttet seg til opprøret hans. Amundsen har sikret seg nettdomenet folkeopprøret.no og vil bygge en organisasjon med formalitetene i orden.

Målet er en stor demonstrasjon foran Stortinget.

– Jeg håper alle kommer, da blir vi større enn det der Klimabrølet. Kanskje i mai, det må bli litt varmere først.

DRAMATISK: Skogbrannene i Australia settes i sammenheng med tørke og hete forårsaket av menneskelige utslipp. Slikt tror ikke Amundsen på. Foto: Reuters / NTB Scanpix

At hele verden blir stadig varmere, avviser ikke Amundsen. I motsetning til FNs klimapanel, tror han imidlertid ikke at det skyldes menneskets utslipp av klimagasser.

– Klimaet vil alltid forandre seg, det kan vi ikke gjøre noe med.

– Hvor henter du informasjonen din fra?

– Forskjellige tidsskrifter på nettet, sier Amundsen.

Han trekker frem til dels kjente skribenter som Lars Bern, Ivar Giæver, Eva-Marie Brekkestø og Stein Bergsmark.

Slik svarer klimaforskeren på Amundsens påstander

I løpet av intervjuet slår Amundsen om seg med oppfatninger som står i sterk kontrast til hva klimaforskere sier. Vi legger noen av påstandene hans frem for Bjørn H. Samset ved Cicero (Senter for klimaforskning):

Om isbreer:

Amundsen: – At isbreene smelter nå, er bare en fortsettelse av smeltingen etter forrige istid.

Samset: – Feil. Smeltingen skjer så raskt at hvis påstanden stemte, ville de vært borte for lenge siden. Verden blir varmere og avsmeltingen fra isbreene er et av de klareste tegnene på det.

Om havstigning:

Amundsen: – Selv om all innlandsisen smelter, vil havet kun stige med to millimeter per år.

Samset: – Det spørs jo hvor fort isen smelter. Uavhengige målinger med bøyer og satellitter viser at havet stiger over tre millimeter i året. Det er tre ganger høyere enn det som har vært vanlig siden forrige istid. Grunnen er smelting av breer, smelting på Grønland og Antarktis, og at varmere vann utvider seg. Regner du sammen disse kildene, er svaret også litt over tre millimeter i året.

KRYMPER: Nigardsbreen sommeren 2018. De aller fleste av verdens isbreer har minsket kraftig de siste årene. Foto: Paul S. Amundsen (arkiv)

Om FNs klimapanel

Amundsen: – Man sier at 99 prosent av forskerne i FNs klimapanel er enige i at klimaendringene er menneskeskapte, men i virkeligheten sier de aller fleste bare at det er sannsynlig.

Samset: – Dette handler om hvordan forskere snakker, og at vi alltid vil ha med graden av sikkerhet. Jeg er selv med i klimapanelet. I de to forrige rapportene brukes de sterkeste ordene vi vet om. Hele
panelet, 100 prosent, stiller seg bak at global oppvarming er utvetydig, og at den menneskeskapte påvirkningen er klar

Om kosmisk stråling

Amundsen: – At det blir mer regn og dårligere vær, skyldes kosmisk stråling, ikke klimaendringer.

Samset: – At kosmisk stråling bidrar til skydannelse, er en grei hypotese. Man har testet den og funnet en viss kobling. Konklusjonen er imidlertid at forbindelsen er så liten at det ikke påvirker været eller klimaet. At det blir våtere vær noen steder, skyldes at økt fordampning gir mer fuktighet i luften – og mer regn på steder som Vestlandet.

AKTIV: Det nærmer seg en million innlegg og kommentarer i Facebook-gruppen. Amundsen har fått med seg rundt 20 moderatorer til å styre siden. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen

Om temperaturstigning

Amundsen: – Siden år 2000 har temperaturen stått i ro.

Samset: – Nei da. Temperaturen ved jordens overflate svinger opp eller ned noen tiendedels grader hvert år. Når man får en oppvarming i tillegg, vil de av og til jevne hverandre ut. Det skjedde i noen år rundt begynnelsen av 2000-tallet, men siden har det gått oppover igjen. Trekker du en linje gjennom de siste femti års målinger så går den oppover med cirka 0,2 grader per tiår.

Vil ikke starte politisk parti

For Knut Amundsen har det ikke så mye å si at klimaforskere avviser påstandene hans. Han bekymrer seg heller ikke for at de kanskje kan ha rett.

– Man kan ikke sitte i dag og si at det er 100 prosent sikkert hva som skjer i fremtiden. Det er ikke forskning, hevder Amundsen.

I stedet for klimakutt, mener han Norge kan bruke penger på å motarbeide forurensning av matjord og forsøpling av havet. Han brenner også for minstepensjonistene, men har ikke planer om å gjøre folkeopprøret sitt om til et politisk parti à la Folkeaksjonen nei til mer bompenger.

– Vi har én sak, politikk er mye mer enn det. Det vi skal drive med er å påvirke politikerne, sier Amundsen.

– Hvorfor tror du så mange klimaskeptikere er rundt din alder, mens unge mennesker demonstrerer for utslippskutt?

– De mangler livserfaring, helt og totalt.

Motgruppen vokser raskt

En som står for motsatt syn av Knut Amundsen, er Anders Bjørnsen Kulseng. Han er en av moderatorene for Facebook-gruppen «Folkeopprøret mot folkeopprøret mot klimahysteriet», som ble opprettet som en motreaksjon mot Amundsens gruppe.

Fredag ettermiddag nærmer denne gruppen seg 100.000 medlemmer.

– Jeg ble først med i gruppen «Folkeopprøret mot klimahysteriet» av nysgjerrighet. Først bare observerte jeg, men så begynte jeg å kommentere noen innlegg. Det var det ikke rom for, sier Kulseng.

Det endte med at han ble utestengt fra gruppen.

– I vår gruppe er vi åpen for alle meninger, og folk kan debattere fritt. Vi driver ikke med sensur eller utkasting av folk som er uenige.

Kulseng tror ikke klimakrisen kan løses i sosiale medier.

– Det kommer an på hvilken informasjon man er villig til å ta til seg. Det er en del av kjerneproblemet, sier Kulseng.

– Folk er ikke lenger villige til å ta til seg fakta, men velger heller å «tro» eller «mene» ting.

– Facebook tilrettelegger godt

Torgeir Uberg Nærland forsker på folks bruk av medier og kultur ved det uavhengige instituttet Norce.

– Facebook tilrettelegger veldig godt for slike mobiliseringer. Det blir både en måte å finne meningsfeller på samtidig som det gir sosiale fellesskap, sier han.

Blant gruppene som likner, nevner han «Folkeaksjonen nei til mer bompenger» og «Vindkraft: Nei til vindindustri i norsk natur».

– På den ene siden er det i utgangspunktet positivt med et bredt engasjement rundt viktige spørsmål, også i sosiale medier, begynner Nærland.

Men på den andre siden er det også flere negative sider ved å flytte den offentlige diskusjonen til lukkede Facebook-grupper, slik som i «Folkeopprøret mot klimahysteriet».

– Da kan det bli lite meningsmotstand og lite informasjonstilfang, som igjen forsterker ekkokammer-effekter. Men ekkokammer-tendenser ser man også i åpne grupper, og på tvers av det politiske spekteret.

Publisert: