SMS-er, høyt poli­tisk spill og faglige råd som ble vraket. Slik åpnet regje­ringen grensene for viruset

Da grensene skulle åpnes, foregikk en kamp i kulissene. Regjeringen ga et unntak etter press fra industrien. Her er statssekretær Anne Grethe Erlandsen og helseminister Bent Høie under et møte kort tid før pandemien traff Norge med full kraft i mars. Vidar Ruud, NTB

Importsmitten gikk rett til værs. Nå går Norge mot en delvis nedstengt jul. Hva skjedde da regjeringen ga karantenefritak til titusener av arbeidsinnvandrere?

Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er 134 dager gammel

Informasjonen i artikkelen kan være utdatert. Gå til vårt direktestudio for siste nytt om korona-utbruddet.

-> Gå til direktestudio

Noe av det første den mektigste kvinnen i Sykehus-Norge gjør søndag formiddag 22. juni, er å sende en SMS. Meldingen går til en av Norges mektigste industrilobbyister.

«Våken og uthvilt? Kan du ringe», spør Bent Høies statssekretær Anne Grethe Erlandsen.

«Marka m venner. Hjemme im en tme», svarer Knut E. Sunde i Norsk Industri.

Det er mannen som har fått æren for å redde norske industribedrifter.

«OK. Vi har et direktorat og et departement som jobber på høygear. Jeg trenger å vite at de arbeider med noe som dere kan være fornøyd med», skriver statssekretæren.

Noen timer senere gir Solberg-regjeringen utenlandske arbeidstagere fritak fra ti dagers karantene.

Om lag fire måneder senere børster regjeringen støvet av den røde knappen som utløste de strengeste tiltakene i Norge siden krigen.

5. november ber statsminister Erna Solberg folk i hele landet holde seg mest mulig hjemme. Norge stenges delvis ned igjen. I Oslo blir det full skjenkestopp. Treningssentre må stenge.

Hvordan havnet vi her igjen?

Bak ligger en historie om SMS-er, høyt politisk spill og faglige råd som ble vraket.

Les hele saken med abonnement