KrF mener skolen svikter seksåringene

20 år er gått siden seksåringene ble satt på skolebenken. Reformen har vært mislykket, mener KrF. De krever mer lek inn i skolehverdagen for seksåringene.

Publisert: Publisert:

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (t.v.) vil ikke tilbake til «et lekeår» for landets seksåringer, slik KrF ønsker. Her sammen med statsminister Erna Solberg (H) på Løren skole i Oslo, hvor de to hilste på skolestarterne. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

  • Birgitte Iversen
  • NTB
iconDenne artikkelen er over to år gammel

KrFs skolepolitiske talsmann Anders Tyvand mener seksårsreformen har feilet og at landets seksåringer må få leke mer det første skoleåret. Foto: Ned Alley / NTB scanpix

Om få uker skal et nytt kull seksåringer gå inn skoleporten for aller første gang. Det vil være det 20. kullet med seksåringer som starter på skolen siden skolealderen ble senket fra sju til seks år i 1997.

KrF mener erfaringene etter 20 år med seksåringer i skolen, er nedslående.

– Seksårsreformen i skolen har vært mislykket. Med den kunnskapen vi har i dag, tviler jeg på at den ville fått flertall på Stortinget, sier KrFs skolepolitiske talsmann Anders Tyvand til NTB.

Tøft for guttene

Han sier intensjonen med reformen var at norske elever skulle lære mer, men at undersøkelser viser at tidlig skolestart ikke har hatt noen betydning for barnas læring. Tyvand mener reformen heller kan ha ført til nye problemer.

-Premisset for å slippe seksåringene inn i skolen den gangen, var at det første skoleåret skulle ha et klart førskolepreg og fokus på lek. Slik har det ikke blitt. Seksåringene har blitt presset inn i et system på skolens premisser med fokus på skolefag, testing og resultater, sier Tyvand.

Han mener det kan forklare hvorfor særlig gutter sliter med å henge med i norsk skole.

– For mange, kanskje særlig gutter, er det ikke så lett å sitte stille på skolebenken når man er fem-seks år gammel. Det er helt normalt, men for mange kan det gi en følelse av å ikke strekke til når de ikke klarer å leve opp til de forventningene som møter dem i klasserommene, sier han.

KrF mener læreplanen for 1.-klassingene må gjøres om, slik at leken kommer inn som en like viktig del som opplæring i lesing, skriving og matematikk.

ADHD-eksplosjon

Professor i pedagogikk Peder Haug ved Høgskulen i Volda ledet evalueringen av skolereformen «Reform 97", som seksårsreformen var en del av.

Haug sier det aldri har blitt gjennomført en egen evaluering reformen. Han mener det imidlertid er mye i dag som tyder på at det hadde vært bedre å utvikle det siste året i barnehagen framfor å sende seksåringene på skolen.

-Internasjonal forskning har vist at hvis man utsetter barn for tidlig for strukturert læringspress og voksenstyrte systemer, så vil det ikke fungere så godt for mange. Dette ser ut til særlig å ramme gutter, som modnes senere enn jenter både fysisk, sosialt og intellektuelt, samt de barna som er født sent på året. De yngste førsteklassingene er bare fem år og sju måneder når de begynner på skolen, påpeker han.

Han sier opplevelsen av nederlag for så små barn kan skape psykiske problemer som kan følge dem gjennom hele livet. Haug mener det heller ikke kan utelukkes at seksårsreformen kan settes i sammenheng med både frafallsproblematikk senere i skoleløpet og den eksplosive økningen i ADHD-diagnostisering. Tall fra Reseptregisteret viser en dobling siden 2004 av antall barn mellom fire og ni år som har blitt medisinert for ADHD i Norge, skriver barnehage.no.

-Nei til «lekeår»

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) sier han er sterkt imot å gå tilbake til det han kaller «et lekeår» i første klasse.

-Det var en av de største svakhetene ved den opprinnelige reformen, som Kristin Clemet og reformen Kunnskapsløftet fikk ryddet opp i. Når barna begynner på skolen, skal de lære, sier Isaksen.

Han understreker samtidig at det er opp til lærerne og skolen å velge lek som læringsmetode.

Isaksen mener 20 år med seksårsreformen har vist at de fleste 6-åringene er klare til å begynne på skolen.

-Samtidig er diskusjonen om skolestart og skolemodenhet viktig. Jeg mener vi bør se på om foreldre skal ha noe større mulighet til å la barnet sitt starte senere på skolen, hvis de mener barnet trenger et ekstra år, sier Isaksen.

Publisert:

Les også

  1. I dag øker kontantstøtten med 1500 kroner

  2. – Å være kristen betyr ikke at du automatisk stemmer KrF

  3. Én av fire nyutdannede lærere jobber ikke i skolen

  4. Fravær blant elever i Rogaland ned med 50 prosent

  1. Skole
  2. Kristelig Folkeparti (KrF)
  3. Torbjørn Røe Isaksen
  4. Skolestart