Guri Melby: – Viktig å vite hvilke grupper som er overrepresentert på statistikken over koronasmittede

Kunnskap om hvordan smitten rammer er viktig, mener integreringsminister Guri Melby (V). – Det gir oss et grunnlag for å målrette tiltak.

Pandemien har rammet norske innvandrermiljøer hardere enn noen har visst.

Onsdag skrev Aftenposten at både innvandrere og norskfødte med utenlandsk mor er betydelig overrepresentert blant dem som har vært smittet. Det viser tall fra FHI.

Mens noen frykter at det er stigmatiserende å få frem informasjon om hvem som er mest rammet av pandemien, mener integreringsminister Guri Melby (V) at kunnskap om dette er viktig.

– Jeg mener det er viktig at vi vet hvilke grupper som er overrepresentert på statistikken over koronasmittede. Det gir oss et grunnlag for å målrette tiltak, sier Guri Melby.

Konstant høy smitte

Hun sier det er sammensatte årsaker til ganske konstant høy smitte i innvandrermiljøer gjennom hele pandemien – tross alle tiltakene regjeringen har iverksatt.

– Mye tyder på at dette har sammenheng med en del sosioøkonomiske faktorer, sier Melby.

Hun peker på trangboddhet og yrker der hjemmekontor ikke er mulig.

– Men FHI påpeker at de ikke vet hvorfor en del innvandrermiljøer er overrepresentert?

– Jeg mener, ut fra det vi ser, at yrke, bosituasjon, utdanning, hva slags tillit de har til myndighetene, kompetanse om helse, digital kompetanse, språk og kulturell praksis bidrar til at smittetallene er høyere i innvandrermiljøer.

Også Rina Mariann Hansen (Ap) mener den høye smitten i innvandrermiljøer skyldes trangboddhet, yrker i førstelinjetjenesten og helse. Hun er Oslo-byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester.

– Jeg er ikke sikker på dette. Men jeg vet at det er store forskjeller på hvem som har underliggende sykdommer, og at det sammenfaller med hvor det er høy smitte.

Ny FHI-rapport: Så mye høyere er smitten

Andelen av befolkningen som er smittet, er 3,4 ganger høyere for norskfødte med utenlandske foreldre enn for andre norskfødte.

Det viser en ny undersøkelse fra FHI.

Andelen som har testet positivt, er klart høyest for norskfødte med foreldre født i Pakistan, Somalia og Tyrkia.

Andelen smittede norskfødte med foreldre fra Pakistan, er 7,5 ganger høyere enn dem med foreldre født i Norge.

Undersøkelsen viser at de som har testet seg mest siden juni, er norskfødte med pakistanske foreldre. Over 12 prosent av prøvene var positive.

Byråd Hansen påpeker at Oslo kommune har forsøkt å senke terskelen for testing. De informerer om hvor man kan teste og at det er gratis. Frivillige organisasjoner som jobber for og med innvandrermiljøer, ringer hjem til folk for å forklare.

– Da vi i fjor intensiverte informasjonsarbeidet for å få folk til å teste seg i områder der vi antok at mange var smittet, steg andelen som testet seg.

Hun forstår at det ikke alltid er lett å benytte seg av kommunens tilbud.

– Hvis man er alene med ansvar for fem barn, er det ikke lett å flytte ut av hjemmet for å gå i karantene eller isolasjon.

Bor med mor, og ofte i storfamilie

Integreringsminister Guri Melby har merket seg at også norskfødte med utenlandsk mor er overrepresentert.

Hun peker på at flere unge med utenlandsk mor bor lenger hjemme enn resten av befolkningen.

– Mens norske 20-åringer ofte har flyttet ut og sitter alene på en hybel, bor en norskfødt fortsatt hjemme med mor fra Somalia. Der bor kanskje også besteforeldre og fire småsøsken. Risikoen for å bli smittet er betydelig høyere, sier Melby.

Hun ser samme mønster i svært mange europeiske land: Innvandrermiljøer er hardest rammet. Hun mener det blir feil å bare skylde på kulturell praksis.

– Noen hevder den høye smitten i innvandrerbefolkningen skyldes at de ikke tar pandemien alvorlig nok?

– Vi har ikke noen kunnskap som viser det.

Melby viser til at folk med polsk og somalisk bakgrunn har ulike kulturer, men begge grupper har ligget på smittetoppen.

– Det er like store forskjeller mellom polakker og somaliere som mellom nordmenn og somaliere. Fellestrekk for dem som kommer fra Somalia, Afghanistan, Irak, Litauen eller Polen er sosioøkonomisk. De har lavere utdanning og bor trangere og sammen med flere.

Bent Høie eller en lege med pakistansk bakgrunn?

Både Melby og Hansen fremhever rollen som frivillige organisasjoner og ressurspersoner med minoritetsbakgrunn spiller for å få ut viktig informasjon. Melby er sikker på at den innsatsen bremset smittetallene i somaliske miljøer i fjor.

Regjeringen har siden pandemien startet, bevilget 66,6 millioner kroner på informasjon til innvandrermiljøer.

På Helsedirektoratet åpne base for koronamateriell ligger over 1000 plakater, filmer, lydfiler og annet. På 35 ulike språk.

– Jeg tror alle statsråder vil være enig i at vi har lært at vi må bli flinkere til å målrette informasjon for å nå alle. Det er ikke alle som slår på NRK eller TV2 for å få siste nytt fra regjeringen.

– Vi vet for eksempel at for noen kan en lege med pakistansk bakgrunn ha mer autoritet enn Bent Høie.