Når alt rakner: − De sykeste får den dårligste hjelpen

– De er ikke til nytte for samfunnet, utover at de sysselsetter masse mennesker.

Publisert:

Når alt rakner, og hjelpeapparatet ikke strekker til. Foto: Rogaland brann og redning IKS

– Politikere, myndigheter og lesere må få vite hvordan det står til, og så må de begynne å bry seg.
Det sier Jon Storaas, daglig leder i Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO).

Lørdag publiserte Aftenbladet den 16 sider lange reportasjen "Når alt rakner". Den handlet om brannvesenets rystende møter med folk som lever i søppel, skrot og elendighet. 6000 mennesker i Norge er hardt rammet av kombinasjonen psykiske lidelser og rusproblemer, viser en ny kartlegging. Ingen skårer lavere på levekårsundersøkelsene. De isolerer seg gjerne i sine hjem. Og kommunene har store problemer med å klare å få gitt hjelp.

Jon Storaas leder Rusmisbrukernes interesseorganisasjon. Foto: Privat

Alle vil ha hjelp

– At disse folkene sier nei til hjelp, betyr ikke at de ikke vil. De er i denne situasjonen fordi de føler seg som dritt, og ikke tror de fortjener bedre. Nettopp derfor er de helt avhengig av at folk ser dem og at tror det er håp, sier Jon Storaas i RIO.

- Alt som heter nettverk har gått i stå. De har problemer med forholdet til familie og venner. Samfunnet støter dem ikke ut, men de føler seg ikke som normale mennesker. Derfor lukker de seg inne, og derfor må noen stå på for å nå inn til dem, sier Storaas.

Han har selv vært rusavhengig og fått hjelp til å komme seg ut av misbruk. Siden har han vært med å bygge opp interesseorganisasjonen for rusmisbrukere. Storaas mener folk som låser seg inne, og lar alt skure, er svært relasjonsskadde.

Noen kommer tilbake

De som er satt til å hjelpe, må jobbe frem gode relasjoner, sier Storaas.

– Det vil alltid være noen ubehjelpelige. Men vi kan ikke vite hvem som vil komme tilbake og få seg et liv. Det kan være den du ikke ville trodd skulle klare det, sier Storaas.

Det er håp, men man kan aldri vite hvem som vil komme tilbake og få et godt liv. Det sier Jon Storaas, leder av Rusmisbrukernes interesseorganisasjon. Foto: Rogaland brann og redning IKS

Han har sett flere eksempler på det.

Bør man tvinge folk som ikke ønsker hjelp, men er sterkt hjelpetrengende, til å motta dette?

– Vi kan ikke tvinge noen til å motta hjelp. Det beste er at ting skjer på frivillig basis, gjennom å bygge tillit. Det handler om å ha troen på folk, sier Storaas.

Han mener mange flinke fagfolk har for mange å følge opp.

– De trenger tid til å bygge den gode relasjonen. Det er avgjørende, sier han.

– Hva når de ansatte ikke når inn til folk?
- Folk med holdninger om at «de ikke når inn», er forferdelig. De må finne seg noe annet å jobbe med, sier han. De må møte folk med omsorg gjennom å ha respekt. Menneske må møte menneske, og de må ha tro på en positiv forandring.

Toppen av isfjellet

– Det finnes mange flotte hjelpere og tilretteleggere. Men, sier Storaas, problemer er ikke delt opp i avdelinger: Rus i andre etasje, og psykiske utfordringer i femte. Problemene er alltid sammensatte.

– Rus er for de fleste misbrukere bare en liten del av problemet. Depresjon, konsentrasjonsvansker, psykoser, angst, adhd, forholdet til andre mennesker, økonomi, kan komme i tillegg. Men felles for alle er et ødelagt selvbilde.
- Derfor må noen ha tro på dem, og ikke vike før tilliten er etablert.
Storaas mener ledere har et stort ansvar for gode holdninger, for at ansatte utvikler seg og våger å si fra om ting som ikke fungerer.

Fat, sneiper og boss tårner seg opp. Det gjør også problemene for de som lever med rus og psykiske utfordringer. Foto: Rogaland brann og redning IKS

De lykkes hver dag

Ressursene er der, også hos de som har det elendig, mener Storaas.

-Vasking og rydding av leiligheten står ikke høyt på prioriteringslista til en rusmisbruker.

Hver dag handler det om å skaffe seg rus. Og de lykkes, gjerne flere ganger hver dag, sier han, og mener dette vitner om iboende ressurser.

– Uttalelser om at rusmisbrukere ikke kan klokka, eller ikke kan holde avtaler, er eksempler på at noen har misforstått, mener Storaas.

Han mener derfor kommunene kan og må stille krav til de som er syke. Å sy puter under armene og stryke folk på kinnet er ikke nødvendigvis en riktig oppskrift.
- Hvordan skal kommunen stille krav?
- De må sette seg ned med brukerne som får tildelt bolig. Sammen må de bli enige om hvordan de skal holde leiligheten i stand. Det kan lages avtaler om at ansatte kan låse seg inn dersom man har forsøkt på tilstrekkelig måte å få kontakt.

Et godt nabolag

Han mener folk må bo spredt og integreres i vanlige nabolag. Det legger grunnlag for en best mulig start på et bedre liv.
- Man må aldri samle rusmisbrukere i «gettoer», der det omsettes stoff og stjeles fra hverandre.

– Kan mindre bofellesskap fungere?
- Det bør være mulig. God ledelse er avgjørende. Brukerne må selv være med å lage regler og innhold i livene sine, og det er viktig å tenke på hvem som bli plassert sammen. Sånn er det jo for oss alle.

Når sjansen er der

Han mener «de fleste» som kommer fra ulike behandlingsopplegg ikke får den oppfølgingen de trenger. Når håpet om et nytt og bedre liv er tent, plasseres mange nettopp i «gettoene». De plasseres midt i miljøet de prøver å unngå.

– Folk dør på grunn av denne manglende oppfølgingen etter behandling, sier han.

– For det er slik at folk med rus og psykiske lidelser, som er blant de aller sykeste blant oss, får den dårligste hjelpen. Folk med sammensatt problematikk blir tapere. De er ikke til for samfunnet, utover at de sysselsetter masse mennesker, sier Storaas.

– Riktignok har regjeringen laget en opptrappingsplan for rusfeltet med mange gode intensjoner. Men vi vet at kommuner bruker pengene regjeringen har satt av til andre ting, sier den daglige lederen.

Et liv med mening

Det viktigste er ifølge Rio og Storaas følgende:

– Livet må fylles med innhold, ikke bare medisiner og samtaler. Alene i en leilighet, og med et liv uten mening - da blir man garantert syk.

Han mener NAV må bli pålagt å jobbe med samfunnsaktører som setter folk i aktivitet.

– Det er gjennom aktivitet vi skaper relasjoner til andre mennesker. Mange rusavhengige er alene, og vanker i et lite hensynsfullt miljø. Vi er hjelpeløse alene. Vi er avhengig av andre, sier han.
- Spør folk: Er du flink med hendene, er du glad i dyr, fotball eller sang? Interessene er der, lover Storaas.

Selv sitter Storaas i styre for Gatefotballen. Et prosjekt der det legges til rette for at rusavhengige kommer sammen og spiller fotball to til tre ganger i uka.
- Vi vet at de ruser seg mindre dagen før, og noen er rusfrie den dagen de skal spille. Selv om de ruser seg resten av uka har vi oppnådd mye, bare ved å organisere en fotballtrening, sier han.

– Det er ikke i spesialisthelsetjenesten folk blir friske, men gjennom aktivitet, møtesteder, positive forventninger og krav. Det er den beste medisinen for folk med rusproblemer og psykiske lidelser, sier Jon Storaas.

Publisert: