FHI: Sammen­satt år­sak til over­repre­sen­tasjon av korona­smittede i noen inn­vandrer­grupper

Årsaken til at enkelte innvandrergrupper har vært overrepresentert i smittetilfeller og innleggelser under koronapandemien, er sammensatt, ifølge FHI.

FHI har undersøkt hvorfor enkelte innvandrergrupper er overrepresentert blant koronasmittede og innlagte på sykehus.
  • NTB
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er 45 dager gammel

Informasjonen i artikkelen kan være utdatert. Gå til vårt direktestudio for siste nytt om korona-utbruddet.

-> Gå til direktestudio

– Dette har bekymret oss, og vi har forsøkt å få mer kunnskap om hvorfor det har vært slik, sier Thor Indseth, avdelingsdirektør i Folkehelseinstituttet (FHI) og redaktør for rapporten.

Han understreker at det er avgjørende at resultatene fra rapporten brukes til å bygge tillit mellom myndighetene og innvandrerbefolkningene, og ikke til å henge ut enkeltgrupper eller gi noen skylden for pandemien.

– Det vil i praksis være å legge skylden på dem som rammes hardest, og slik gi disse personene en dobbel byrde – både sykdomsbelastningen og skyldbelastningen. Rapporten viser at en slik tolkning er feil fordi årsakene er langt mer sammensatt, sier han.

Forskerne peker på flere årsaker

Rapporten belyser en rekke forhold som hver for seg har gitt en beskjeden økt risiko, men som samlet sett har gitt store skjevheter, ifølge Indseth.

– Dette har nok også blitt forsterket ved at mange har fulgt myndighetenes råd om å begrense sin sosiale omgang til de nærmeste, som jo ofte er personer med samme bakgrunn. Fordi smitten vokser eksponentielt, kan derfor en moderat økning i risiko gi ganske store utslag. Man trenger altså bare være noe mer utsatt for å få en mye større eksponering og overrepresentasjon, sier han.

Blant årsakene som pekes på i rapporten, er at innvandrere har vært bosatt i mer sentrale strøk, der smitten har vært høyere, og at flere kan ha en annen referanseramme for koronapandemien enn resten av befolkningen, blant annet fordi de følger med i andre mediekanaler.

Dessuten kan kommunikasjonsutfordringer ha gitt en noe svakere etterlevelse av isolasjon- og karantenebestemmelser, og blant annet språkutfordringer og svakheter i systemene for tolkebestilling kan ha ført til forsinkelser i TISK-systemet.

– Det har sannsynligvis vært en noe svakere faktisk etterlevelse grunnet treghet i når råd er gitt og hvor presist de er forstått og oppfattet, heter det videre.

Sosioøkonomiske forhold som inntekt, utdanning og yrke, og boforhold som trangboddhet og familiestørrelse, har hatt en moderat betydning, mener FHI.

Uklart om ansvarsfordeling

Det er funnet en rekke læringspunkter. Blant hovedpunktene er at kommunikasjon fra myndighetene må være enkel, tilpasset og målrettet. Blant annet bør språktilpasninger og gode tolke- og oversettelsestjenester være sentralt i pandemiberedskapen.

Svake norskferdigheter og svak tilknytning til norsk arbeids- og samfunnsliv gir sårbarhet i en pandemi, slår FHI fast. Det bør derfor legges større vekt på beredskap i tiltak for integrering.

– Det synes å ha vært uklarheter i rolle- og ansvarsfordelingen mellom etatene som har ansvar for helse, og etatene som har ansvar for integrering. I enkelte tilfeller har dette ført til at nødvendig tilpasning av informasjon kom for sent eller ikke ble utført, heter det.

Rapporten er skrevet i samarbeid med Institutt for samfunnsforskning på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet.

Publisert:

Korona-viruset

  1. Smittevernoverlege: – Kan bli en fin vår og sommer, men ny bølge til høsten

  2. Rekord­smitte til tross: – Det skal mye til før vi an­befaler fritids­karantene

  3. Kun to elever igjen i klasse­rommet – resten er hjemme med kor­ona

  4. Endelig grønt nivå i skolen: – Jeg har sav­net fadder­barna

  5. Kan doble publikums­tallet og fortsatt holde meteren

  6. Stavanger: Planen for vak­sinering av de yngste barna er klar

  1. Korona-viruset
  2. Koronaviruset
  3. Innvandring