Klimakritikk fra Riksrevisjonen: Norge ikke godt nok rustet for klimaendringer

Myndighetene har ikke god nok oversikt over hvor det kan bli mer flom og skred i årene fremover, noe som kan gå utover folks sikkerhet, mener Riksrevisjonen.

I dag ligger rundt 191.000 bygninger innenfor kartlagte fareområder for flom, skred, kvikkleireskred og stormflo. Her fra Bergslia i Meldal kommune, hvor det gikk flere skred i forbindelse med ekstremværet Gyda.
  • NTB
Publisert: Publisert:
Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen er langt fra fornøyd med myndighetenes arbeid med klimatilpasning.

I en tilsynsrapport om arbeidet med klimatilpasning, retter de sterk kritikk mot myndighetene og sier konsekvensene av den manglende kunnskapen kan bli at vi ikke vet hvilke bygninger som skal sikres, og at det bygges nye boliger i utsatte områder.

– Dette er alvorlig, og det kan gå ut over folks sikkerhet, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Han mener den eksisterende bebyggelsen og infrastrukturen i Norge heller ikke er godt nok kartlagt.

I dag ligger rundt 191.000 bygninger innenfor kartlagte fareområder for flom, skred, kvikkleireskred og stormflo. Med klimaendringene kan dette antallet øke betydelig. Eksempelvis kan det i noen fylker være opptil 50 prosent flere bygninger som blir utsatt for flom fram mot år 2100.

Verken kommuner eller stat

I en spørreundersøkelse Riksrevisjonen har gjennomført blant norske kommuner, svarte under halvparten at de har vurdert faren for naturhendelser og sårbarheten til bebyggelse og infrastruktur på lengre sikt enn tolv år. Kun 38 prosent av kommunene hadde belyst hvordan klimaet vil påvirke faren for naturhendelser om 50 år eller mer i sine arealplaner.

Heller ikke statlige myndigheter har god nok oversikt, mener Riksrevisjonen. NVE har det nasjonale ansvaret for å utarbeide kart som viser fareområder for flom og skred, men de fleste av disse kartene er bare laget for dagens klima.

De skriver at det også er usikkerhet rundt ansvar. NVE anslo i fjor at det vil koste 85 milliarder kroner å sikre bygninger etter dagens krav. Mange kommuner er usikre på hvor langt ansvaret deres strekker seg på dette området.

SV og Rødt tordner

SVs Lars Haltbrekken reagerer kraftig på rapporten.

– Dette er vanvittig nedslående informasjon, og helt, helt nødvendig at vi gjør noe med. Med så lite samordning og så lite oversikt setter vi i verste fall innbyggere i fare, sier han.

Han mener regjeringen må bruke mindre på motorveier som skaper klimautslipp, og mer på å gi kommunene nok midler til å sikre at de har kompetansen og organiseringen som skal til for å sikre mot klimaendringer.

Rødt istemmer kritikken og legger hovedansvaret på Erna Solbergs tidligere regjering.

– Ser man dette i sammenheng med Klimapanelets siste delrapport, skjønner man at dette er svært alvorlig. Solberg-regjeringen har virkelig sviktet. De har ikke satt i gang nødvendige tiltak, ansvarsforholdene har vært uklare og Stortinget har fått for dårlig informasjon. Samtidig sier FN at økt fare for skred, flom og overvann kommer raskere enn man før har trodd, sier Sofie Marhaug i Rødt, andre nestleder i energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

Publisert: