Store bensinstasjon-kjeder selger biodrivstoff med palmeolje

Esso og Shell-stasjonene selger biodrivstoff med palmeolje til norske bileiere. Resultatet kan bli ødelagt regnskog og økte klimautslipp, frykter miljøvernere.

Denne artikkelen er over fire år gammel

Organisasjonen Regnskogfondet har gjennomgått hva slags biodrivstoff som selges av de største drivstoffkjedene som opererer i Norge.

Esso og St1, som driver Shell-stasjonene, opplyser at de per i dag bruker palmeolje i biodrivstoffet de selger. Circle K og Uno-X gjør det ikke.

Norske myndigheter krever økt bruk av biodrivstoff. Målet er å redde miljøet og få ned utslippene av klimagasser. Men flere studier tyder på at biodrivstoff laget av palmeolje har høyere klimautslipp enn vanlig fossil diesel og bensin.

– Biodrivstoff basert på palmeolje er en enda dårligere miljøløsning enn fossilt drivstoff. Grunnen er at det både fører til avskoging av regnskog og høyere utslipp av klimagasser, sier Nils Hermann Ranum i Regnskogfondet.

Bærekraft

Både Esso og St1 forsikrer at de prøver å bruke palmeolje som er laget på bærekraftig vis.

– Vi bruker i Norge kun palmeolje som kan spores tilbake til plantasjen, sier Thomas Hansen, direktør for fornybar energi i St1.

Begge selskapene sier de utelukkende bruker palmeolje som er produsert i henhold til EUs såkalte bærekraftskriterier. Norske myndigheter krever bare at deler av drivstoffet overholder kriteriene.

Men Regnskogfondet og andre miljøorganisasjoner mener det ikke holder å følge disse kriteriene for å unngå store miljøødeleggelser i land som Indonesia og Malaysia.

Selv om selskaper i Norge kjøper palmeolje fra plantasjer hvor produksjonen går ryddig for seg, bidrar de til økt etterspørsel i hele næringen. Konsekvensen kan bli at andre produsenter hogger ny skog eller drenerer torvmyrer.

Både hogst og drenering forårsaker store utslipp av klimagasser som bidrar til den globale oppvarmingen.

Usikker effekt uansett

Den samme kritikken er imidlertid også blitt rettet mot helt andre former for biodrivstoff – for eksempel drivstoff laget av matvekster som dyrkes i Europa.

Også kjøp av dette drivstoffet kan indirekte øke etterspørselen etter palmeolje eller mat som dyrkes i land med regnskog. I flere av disse landene blir skog hogget for å gjøre plass til mer jordbruk.

Esso peker på dette problemet som en del av bakgrunnen for hvorfor de ikke har kuttet ut palmeoljen. Når norske myndigheter krever rask økning i bruken av biodrivstoff, vil deler av dette uansett bli drivstoff med usikker effekt på klimautslippene, ifølge Esso Norge.

– Godt alternativ inntil videre

Circle K har klart å få en avtale om innkjøp av biodrivstoff laget av brukt matolje. Dette er en av de beste variantene sett i et miljøperspektiv, siden drivstoffet lages av avfall som ellers kunne blitt kastet.

– Inntil videre har vi fått tak i et godt alternativ, sier Circle Ks norgessjef Thomas Støkken til NTB.

Han frykter likevel at selskapet kan bli nødt til å bruke palmeolje på et senere tidspunkt. Årsaken er myndighetenes krav om en rask økning i andelen biodrivstoff i veitrafikken.

St1 har flere fabrikker i Finland og Sverige som lager biodrivstoff av avfall og sagflis, og ny produksjon er planlagt på Hønefoss. Men disse fabrikkene produserer ikke nok til å dekke salget i Norge.

Fakta om biodrivstoff

• Drivstoff produsert av biologisk materiale som raps, palmeolje, sukkerrør, flis, rester av trær eller matavfall.
• Biodrivstoff forårsaker CO2-utslipp under forbrenningen. Når planter dyrkes for å produsere nytt drivstoff, «suges» CO2 ut av lufta.
• I utgangspunktet har biodrivstoff derfor mye lavere CO2-utslipp enn fossilt drivstoff i et livsløpsperspektiv.
• Mange faktorer kan likevel forverre klimaregnskapet for biodrivstoff. Hvis drivstoffet produseres i land hvor regnskog hogges for å gjøre plass til mer jordbruk, kan utslippene bli svært høye.
• Regjeringen og støttepartiene erklærte i fjor at de vil øke biodrivstoff-andelen i veitrafikken til 20 prosent innen 2020. 8 prosent skal være såkalt avansert biodrivstoff fra avfall eller skogråstoff.
• Siden avansert drivstoff "telles dobbelt", er målsettingen reelt sett at denne varianten skal utgjøre 4 prosent. Den samlede målsettingen innebærer reelt sett at 16 prosent av det samlede drivstofforbruket skal være biodrivstoff.
• Bruken av biodrivstoff økte kraftig i fjor, til minst 10 prosent av drivstofforbruket. Dette var mer enn myndighetene krevde i 2016. Mye av økningen skyldtes mer bruk av biodrivstoff laget av palmeolje.

(Kilder: Miljødirektoratet, Klima- og miljødepartementet, Venstre, NTB)