Dette er maskinene som kan finne ut om du har korona. Men hvorfor blir ikke alle testet?

Fem spørsmål og svar om testing av koronaviruset.

Publisert: Publisert:

I disse grå maskinene på Mikrobiologisk avdeling ved Haukeland universitetssjukehus blir korona-analysene gjort. Foto: Helse Bergen

  • Eystein Røssum
  • Pål Andreas Mæland

Nesten 30.000 nordmenn var onsdag testet for koronaviruset.

1430 hadde fått svar at de hadde viruset i kroppen.

Men mange flere ønsker å bli testet, noe som har ført til at legevakten ringes ned.

Her er fem spørsmål mange har om testingen, og svarene fra myndighetene.

1. Jeg føler meg skikkelig syk, men får beskjed om at jeg ikke skal testes. Hva skal til for å bli testet nå?

Folkehelseinstituttet anbefaler at bare pasienter som er så dårlige at de må legges inn skal testes. I tillegg kommer de som er akutt syke, med feber, hoste eller kortpustethet, og som har hatt nærkontakt med personer der koronasmitte alt er bekreftet, ifølge FHIs retningslinjer.

Også helsepersonell som blir dårlige og som arbeider med pasienter skal testes. Det samme gjelder personer som allerede ligger innlagt på helseinstitusjoner, og som utvikler akutt luftveisinfeksjon.

I tillegg skal spesielt sårbare grupper vurderes for testing, selv om de bare har milde symptomer. I denne gruppen kommer eldre og kronisk syke.

2. Hvorfor skal ikke vi andre som er syke få vite om vi faktisk er smittet?

Slik ser det ut i det midlertidige testsenteret Helse Bergen har opprettet for sine ansatte i et parkeringshus ved Haukeland universitetssykehus. Foto: Bård Bøe

For det første, mener myndighetene at det ikke har særlig stor nytte å teste de som uansett bare skal holde seg hjemme til de blir friske. En negativ prøve er ingen garanti for at du ikke er smittet, fordi det kan ta tid før viruset slår ut på tester. Karantenetiden må derfor uansett overholdes.

Det er dessuten flaskehalser i systemet, både når det gjelder selve prøvetakingen og analyse av prøvene. Myndighetene vil derfor prioritere de gruppene de mener det er viktigst å teste. Antallet analyser som blir gjort har økt kraftig de siste dagene, til tross for at kriteriene for hvem som blir testet er strammet inn. Mens det ble gjort rundt 1500 tester daglig forrige uke, var antallet tirsdag nesten 7000.

– Det er forståelig at alle ønsker å få visshet om de er smittet eller ikke, men i denne situasjonen må vi gjøre prioriteringer for å beskytte de mest sårbare, sa avdelingsdirektør Line Vold i Folkehelseinstituttet tidligere i uken.

3. Hvem er det som står for prøvetaking og analyser?

Også Legevakten i Bergen har satt opp et telt der det kan foretas testing av bilister. Men kun de som tilhører de prioriterte gruppene og har avtalt test på telefon, kan møte her. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen

Prøvene blir tatt rundt om på sykehus og helseinstitusjoner, og ved legevaktene. De blir deretter sendt til laboratorier rundt om i landet for analyse.

Det finnes foreløpig 16 laboratorier som er godkjent for slik arbeid nå, de fleste tilknyttet sykehusene. Der blir arvematerialet fra eventuelle virus, kalt RNA, renset ut fra prøvene. Deretter blir dette arvematerialet testet i egne analysemaskiner, for å finne ut om det kommer fra koronaviruset.

4. Hvor er flaskehalsen i testsystemet?

Det var onsdag kø i testsenteret for helsepersonell, der folk får utført testen mens de sitter i bilen. Foto: Bård Bøe

For det første må det kyndig helsepersonell til for å ta prøvene fra svelg og nese, og disse må ha skikkelig beskyttelsesutstyr for ikke selv å risikere smitte.

Etterspørselen etter utstyret til selve prøvetakingen har eksplodert verden over. Det har vært knapphet både på utstyret som trengs for å få fraktet prøvene til laboratoriet, og på materiellet som brukes til å utføre selve analysejobben.

Professor og avdelingssjef Elling Ulvestad ved mikrobiologisk avdeling på Haukeland sa tirsdag at de foreløpig har hatt god nok kapasitet, og at de jobber med å øke den ytterligere. Ved Oslo universitetssykehus Ullevål legges det nå planer for å doble bemanningen på laboratoriet og utføre analysene døgnet rundt.

– Vi får låne folk fra andre laboratorieavdelinger og fra forskningsmiljøene. Pågangen av prøver øker fra dag til dag, sier Fredrik Müller, professor og leder av avdeling for mikrobiologi ved Oslo universitetssykehus.

To nye og kraftige analysemaskiner kommer også på plass neste uke, på Oslo universitetssykehusog på Akershus universitetssykehus. Dette vil bidra til økt kapasitet.

5. Hvordan kan vi finne ut hvor mange som har vært smittet, når ikke alle blir testet?

Helseminister Bent Høie, avdelingsdirektør i Folkehelseinstituttet Line Vold og fungerende assisterende direktør i Helsedirektoratet Espen Nakstad holdt denne uken en felles pressekonferanse, der det ble lovet bedre systemer for å overvåke utviklingen av smitten. Foto: Ørn E. Borgen, Scanpix

Det er allerede kommet prøvemetoder som kan påvise antistoffer mot koronaviruset. Ved hjelp av blodprøver går det dermed an å finne ut om en person har vært smittet eller ikke.

– Disse egner seg ikke til å påvise akutt sykdom, men kan brukes i etterkant til å kartlegge hvor mange som har gjennomgått sykdom med koronaviruset, sier professor Müller.

Folkehelseinstituttet arbeider også med å få på plass systemer for utvidet overvåking av utviklingen.

– Vi jobber med å få bedre estimater på hvor mange i samfunnet som er smittet. Men det er for tidlig å gi noen sånne estimater nå, sa avdelingsdirektør Line Vold i Folkehelseinstituttet tidligere i uken.

Hun sa at FHI arbeider med et selvrapporteringssystem, der folk selv kan melde fra om symptomer som minner om koronasykdom. På en pressekonferanse onsdag sa Vold at de håper å ha dette systemet på plass i løpet av uken.

Det kan også bli aktuelt å teste et tilfeldig utvalg av befolkningen for korona, for å se hvor utbredt smitten er. Dette er kanskje mest aktuelt seinere, når man også kan teste om folk har hatt korona.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Hareide signerte byvekstavtalen: - En god dag for Rogaland

  2. Ryfylketunnelen nattestengt fra mandag

  3. Viking må trolig endre på laget

  4. Når en gruppe i samfunnet føler seg spesielt uthengt, må det være på sin plass å lytte, og å innrømme feil.

  5. Hun danket ut politikere i kampen om Stavanger-jobb

  6. Hjemmekontor anbefales, men UiS-ansatte skal møte på jobb. Slik blir arbeidshverdagen i høst

  1. Koronaviruset
  2. Folkehelseinstituttet
  3. Symptomer
  4. Sykdom
  5. Test