Miljøaksjonærer presser på i Shell

«Endre verden, kjøp Shell», var mottoet. Nå er verdens nest største oljeselskap i ferd med å omfavne klimakrav som miljøaktivister har presset fram – fra innsiden. Men kampen er ikke over.

Publisert: Publisert:

Miljøaktivister har for alvor oppdaget at det kan gi mer uttelling å aksjonere fra innsiden av verdens største selskaper - på generalforsamlingen - enn å stå utenfor og rope. Foran Shells generalforsamling 22. mai er spenningsmomentet om kapitalforvalteren Blackrock og Shells andre virkelig store eiere, nå vil kaste seg inn på miljøaksjonærenes side og tvinge Shell til en "total makeover". Bildet er fra en miljøprotest mot Shell i Alaska. Foto: JONATHAN ERNST / Reuters

  • Ingeborg Eliassen, Investigate Europe
    Investigate Europe
  • Thomas Bollen, Follow the Money
iconDenne artikkelen er over to år gammel

– Dette er et historisk øyeblikk, erklærte Mark van Baal. Han sto på podiet i Pakhuis de Zwijger, et tidligere kjølelager i Amsterdams havneområde som er blitt kultursenter. Det var en torsdag i begynnelsen av april og møte i bevegelsen Follow This. Van Baal hadde nettopp fått en hyggelig beskjed fra forsamlingen.

Les også

Les om Larry Flint - en mann som er mektigere enn mange stater, men antakelig har du aldri hørt om ham.

Follow This er en kampanje av aksjonæraktivister, satt i gang av van Baal. Kampanjen retter seg mot Shell, verdens nest største oljeselskap. I flere år har den tidligere journalisten og medarbeiderne vervet «grønne aksjonærer» til selskapet. Deres bratte ambisjon er å samle støtte blant mange nok Shell-aksjonærer til å tvinge oljegiganten til å bli et selskap som produserer fornybar energi. Det vil i så fall monne: Bare 11 land i verden har større fossilt fotavtrykk enn Shell, ifølge the Guardian, som har brukt tall fra World Resources Institute.

En innbetaling på 34 euro – verdien av en Shell-aksje pluss fem euro til å finansiere kampanjen – gjør folk til Shell-aksjonærer. I begynnelsen av mai hadde 3701 personer kjøpt 640.542 aksjer, til en verdi av nærmere 200 millioner kroner.

Det monner likevel ikke stort. Det norske Oljefondet har aksjer for over 50 milliarder kroner i Shell – og stemmerett for 2,19 prosent av dem. De virkelig store heter Blackrock og Vanguard. Blackrock disponerer 8,65 prosent av aksjene på vegne av millioner av kunder verden over, ifølge databasen Thomson One.

Krever håndfaste mål

Kampen som utspiller seg på Shells generalforsamling, er likevel spennende. I år skjer den i Haag 22. mai. For tredje år på rad har Follow This sendt inn sitt aksjonærforslag. Det krever at Shell tar ledelsen i det grønne skiftet og at selskapet formulerer helt konkrete mål for seg selv i tråd med klimaavtalen fra Paris.

Les også

Er konkurransen reell? Eller er det slik at varen, som for eksempel flybilletten din, blir dyrere når samme selskap eier konkurrenter?

Shells toppsjef, Ben van Beurden, kunngjorde i november i fjor at konsernet vil halvere karbonavtrykket sitt innen 2050. Foto: BENOIT TESSIER

I en verden der store konsern har global rekkevidde og ofte er finansielt sterkere enn stater, har miljøbevegelsen oppdaget at stemmerett på generalforsamlinger kan være like viktig som stemmerett ved valg.

– Stemmeretten er ikke reelt sett det viktigste, sier Andreas Mellbye, partner i advokatfirmaet Wiersholm. – Det viktigste er taleretten det gir å være aksjonær. Aktivistaksjonærene eier ofte forsvinnende lite. Men de får et forum å snakke i. De mer eller mindre tvinger bedriftene og andre aksjonærer til å ta stilling til sakene de fremmer. Dette er blitt en ny virkelighet som selskapene må forholde seg til, sier Mellbye.

Både Blackrock og Oljefondet ser klimaendringer som en finansiell risiko. Oljefondet har forventet klimarapportering fra selskaper de investerer i, i en årrekke. I 2016 fulgte Blackrock etter. «Investorer kan ikke lenger overse klimaendringene», erklærte selskapet da.

Må bevege Blackrock

For Follow This er utfordringen likevel at både disse to og det store flertallet av aksjonærer for øvrig til nå har avvist forslaget. I fjor stemte bare 6 prosent av dem for. Storaksjonærene må bevege seg før Shell eventuelt får en «total makeover» i oppdrag av eierne sine. Til nå har Blackrock og Oljefondet gjort som de pleier på generalforsamlinger: Stemt med ledelsen.

Men tiden ser ut til å jobbe for miljøaksjonærene. I fjor stemte fire store nederlandske institusjonelle eiere med Follow This. Siden generalforsamlingen i fjor har flere sklidd over. Det var da et av landets største pensjonsfond flagget sitt nye syn på møtet i pakkhuset i Amsterdam at kampanjesjefen kalte det «historisk»:

– Vi er alle aksjonærer i Shell, gjennom pensjonsfond. Derfor er det så viktig at de tar ansvar for å sende Shell i riktig retning, sa Henk van der Kolk, sjefen i Pensioenfonds Detailhandel.

– Jeg ser ingen grunn til å ikke stemme på Follow This-forslaget i år, sa van der Kolk, som ville gi styret sitt dette rådet.

Shell på glid

I mellomtiden har Shell selv beveget seg merkbart. I november i fjor kunngjorde toppsjefen, Ben van Beurden, sin ambisjon om å halvere karbonavtrykket sitt innen 2050. Han tok ansvar ikke bare for Shells egne utslipp, men også for utslipp som følger av bruken av produktene de selger.

– Vi vil gjøre dette i takt med samfunnets driv for å samkjøre seg med Paris-målene, og vi vil gjøre det ved å redusere netto-karbonfotavtrykket fra alle Shells utslipp, fra virksomheten vår og fra forbruket av produktene våre, fastslo van Beurden.

Dette siste var et gjennombrudd for miljøaktivistene. I fjor syntes mange aksjonærer at det var urimelig å holde Shell ansvarlig for utslipp fra bruken av produktene deres. Når Shell selv tok dette skrittet, falt en motforestilling.

Kampanjen fortsetter

Follow This er likevel ikke ferdige. De viser til at ambisjoner ikke kan erstatte konkrete mål.

– Shells annonserte ambisjoner er ikke i samsvar med Paris-avtalen, særlig ikke når vi tar høyde for hvordan etterspørselen etter energi vil vokse globalt, sa Mark van Baal til Financial Times. Han viste til FNs klimapanel og til Det internasjonale energibyrået, som mener at karbonutslippene må ned med 60 til 65 prosent innen 2050 for å oppfylle Paris-målene.

De virkelig store eierne foretrekker såkalt konstruktiv dialog med selskapene, bortenfor offentlighetens hørevidde. Å stemme mot ledelsen på generalforsamlinger er noe de gjør bare når dette ikke virker. Blackrock vil ikke si på forhånd hva de kommer til å gjøre på årets generalforsamling. Det vil heller ikke Oljefondet.

Vil ikke lede an

Shell tar absolutt sitt ansvar for en bærekraftig framtid, sa Marjan van Loon, administrende direktør i Shell Nederland. Hun kom på Follow This-møte for første gang. Men noen lederrolle vil selskapet ikke ta.

– Hvis samfunnet beveger seg langsomt mot bærekraft, vil Shell ikke bevege seg raskere, sa hun.

Imens vinner Follow This terreng for å kreve nettopp lederskap. Aegon, et multinasjonalt forsikringsselskap og kapitalforvalter, forkynte nettopp at de vil stemme mot Shell-ledelsen på generalforsamlingen.

Neste sak i denne serien kommer lørdag 18. mai: Blackrock vil redde verden. Det er bra for business.

Les Investigate Europe sine artikler om hvordan arbeidsmarkedet endrer seg - også for mennesker i Stavanger:

Publisert:

Les også

  1. Sjefen hans er en app

  2. Kald krig om Agnieszkas barnetrygd

  3. Det er håp for unge grekere. Bare ikke i Hellas

  4. De stille tårenes land

  1. Shell
  2. Miljø
  3. FNs klimapanel