- Regjeringen fortier hetsing, mobbing og trakassering

Likestillingsombud Sunniva Ørstavik mener utviklingshemmede diskrimineres, trakasseres, mobbes og er gjenstand for menneskeforakt. Regjeringen fortier problemet, hevder hun.

Publisert: Publisert:

Likestillingsombud Sunniva Ørstavik mener utviklingshemmede diskrimineres, trakasseres, mobbes og er gjenstand for menneskeforakt. Regjeringen fortier problemet, hevder hun. Foto: Scanpix

  • Thomas Ergo
    Journalist
iconDenne artikkelen er over syv år gammel

Kraftsalven kommer hun med i sin uttalelse til likestillings— og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsens (SV) høring om utviklingshemmedes levekår og rettssikkerhet.

Regjeringen har varslet at den før sommeren vil komme med en stortingsmelding på feltet. Etter påske har interesseorganer og faginstanser sagt sin mening om regjeringens høringsnotat.

Følgende uttalelse fra likestillingsombud Sunniva Ørstavik har vakt oppsikt:

«Vi vil understreke at direkte diskriminering , mobbing og trakassering må erkjennes som et samfunnsproblem og omtales i stortingsmeldingen.

I kommentarfelt, i leserinnlegg og på sosiale medier er det mye trakassering og diskriminerende utsagn ovenfor funksjonshemmede. Spesielt i debatten om tidlig ultralyd har det kommet fram mye hets ovenfor utviklingshemmede.

Ombudet etterlyser effektive tiltak for å motvirke den stereotypien og den menneskeforakt som stadig eksponeres gjennom media generelt og sosiale medier spesielt,» skriver ombudet i høringsuttalelsen til regjeringen.

- Menneskeforakt, mobbing og hets. Dette er harde ord?

— Ja, absolutt. Jeg mener det kommer mye bra fra regjeringen i høringen. Men høringen undergraver betydningen av den direkte diskrimineringen, mobbingen og trakasseringen som også mennesker med utviklingshemming utsettes for, sier Ørstavik, og lister opp.

Skrekkeksemplene

— Vi har sett flere eksempler på at mennesker med utviklingshemming nektes å spise på restaurant, eller ikke slipper inn på utesteder, bare fordi de er den de er. Det uttrykkes klart at «vi vil ikke ha sånne som deg her». De nektes å ta fly alene, fordi de der den de er. Eller de nektes å kjøpe leilighet der de vil, fordi de har en utviklingshemming, slik vi har sett i Stavanger kommune.

— Vi har sett at overgrepsofre ikke er blitt tatt på alvor av politiet, fordi de har en utviklingshemming. Vi ser også mye mobbing, trakassering og hets på nettet og i sosiale medier, som i abort-debatten. Jeg vil derfor utfordre regjeringen: De bør ha en helhetlig diskrimineringspolitikk, sier Ørstavik.

- Hva kan regjeringen gjøre?

- Informasjon og straff

— Regjeringen kan for det første bidra til en bevisstgjøring av at denne typen diskriminering også rammer mennesker med utviklingshemming. Vi vet for lite om fenomenet. Det er ikke et tema i samfunnsdebatten. Det er derfor sterkt behov for en kartlegging av omfanget av diskrimineringen og trakasseringen av utviklingshemmede. En stortingsmelding må ikke fortie problemet, men bidra til økt kunnskap i samfunnet, sier Ørstavik.

— Hele vårt diskrimineringslovverk er lagt opp slik at konsekvensene er minimale for den som diskriminerer, men store for den som diskrimineres. Forholdet er skjevt. Jeg ønsker at det skal svi mer.

- Regjeringen sa nei

Likestillingsombud Ørstavik sier hun foreslo denne muligheten for sanksjonering innbakt i den nye diskriminerings- og likestillingsloven, som regjeringen har lagt fram for Stortinget. Den behandles av Stortinget 11. juni.

— Men svaret fra regjeringen var nei. Den ønsket ikke at diskriminering skal sanksjoneres hardere, sier Ørstavik.

- Så ditt budskap til Inga Marte Thorkildsen er?

— Thorkildsen er vår antidiskrimineringsminister. Jeg forventer at hun før sommeren leverer en modig stortingsmelding som får konsekvenser, og som vil bidra til å bekjempe diskrimineringen av utviklingshemmede, sier Norges likestillingsombud Sunniva Ørstavik.

Statsråden sier hun tar saken på alvor

Inga Marte Thorkildsen (SV) vil sette søkelyset også på indirekte diskriminering.

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen mener formålet med å sende saken på høring nettopp er å få inn innspill til regjeringens melding til Stortinget om mennesker med utviklingshemming.

— Vi er opptatt av å bekjempe diskriminering av mennesker med utviklingshemming, og er enig med ombudet at dette er et samfunnsproblem. Vi må jobbe på mange fronter for å bekjempe tanken om at noen mennesker har mindre verdi enn andre, sier Thorkildsen til Aftenbladet.

Hun peker på at departementet, i høringsnotatet, har valgt å gjengi alle sakene av diskriminering som personer med utviklingshemming har klaget inn til ombudet.

— Disse klagene dreier seg i all hovedsak om direkte diskriminering, blant annet flere saker der personer blir avvist på restauranter. Dette er saker som jeg ser svært alvorlig på, sier statsråden, som samtidig ønsker å sette søkelys på den indirekte diskrimineringen av personer med utviklingshemming som skjer fordi samfunnet i liten grad er tilrettelagt.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Saudabu blir ny toppsjef i Equinor: - Det blir bra med en ingeniør

  2. Re-Naa og Rosehagen jubler: Oppturer for restauranter i Rogaland, men ikke for alle

  3. Venter «graverende rapport» etter konsert i Egersund

  4. Savnet mann (74) funnet i god behold

  5. To nye smitte­tilfeller i Stavanger

  6. FHI vil stille klare krav til hjemmesydde munnbind