Hadia Tajik nekter å kommentere opprør for asylbarn

Rogaland Ap har en sentral rolle i kampen for en mildere håndtering av enslige asylbarn, men Ap-nestlederen vil ikke si om hun støtter sitt eget fylkeslag.

Først lørdag morgen får Ap-landsmøtet vite hva Hadia Tajik (midten) mener i striden om enslige mindreårige asylbarn. Her sammen med partisekretær Kjersti Stenseng og nestlederkollega Trond Giske under Arbeiderpartiets landsmøte i Oslo.
  • Geir Søndeland
    Geir Søndeland
    Journalist
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Arbeiderpartiet vil stanse bruken av midlertidig oppholdstillatelse for enslige mindreårige asylsøkere (EMA).

Slik lyder forslaget som Rogaland Ap har til behandling under Ap-landsmøtet.

– Jeg tror det er en stor mulighet for at det blir vedtatt at vi skal stoppe opp bruken av midlertidighet for denne gruppen. Det bygger jeg på det store engasjementet for saken. Det er flere fylkespartier som taler varmt for dette. Jeg tror og håper at det går denne veien, sier Marianne Chesak, delegasjonsleder for Rogaland Ap og fylkesvaraordfører i Rogaland.

– Vi sier bare at vi vil stoppe det, samme hvordan. Problemet i dag er praktiseringen av regelverket, ikke regelverket i seg selv, sier hun.

Som VG også har omtalt, har flere fylkeslag jobbet intenst for å få Ap-ledelsen til å skifte mening om midlertidighet for asylbarna.

Det vil i praksis medføre at flere enslige mindreårige asylsøkere får opphold.

Marianne Chesak (Ap) utelukker ikke at et gjennomslag i asylbarnstriden kan gi en signaleffekt som vil øke pågangen av enslige mindreårige asylsøkere til Norge: - Om det vil føre til at flere kommer fordi det å komme til Norge blir ensbetydende med varig opphold? Kanskje. Men slik det er i dag, forvolder det også stor skade på dem som kommer, sier hun.

Tajik med selvpålagt munnkurv

Overfor Aftenbladet vil ikke Ap-nestleder Hadia Tajik avsløre om hun er på linje med sitt eget fylkeslag eller ei.

– Jeg kommenterer ikke dette av hensyn til og respekt for redaksjonskomiteens arbeid. Innstillingen til redaksjonskomiteen blir lagt fram lørdag morgen, sier Tajik, leder i redaksjonskomiteen.

Toppkandidaten til Rogaland ledet også programkomiteen. Hun var ikke stemmeberettiget delegat da Rogaland Ap på sitt fylkesårsmøte blant annet gikk inn for:

  • kort behandlingstid på asylsøknader
  • å stoppe bruken av begrenset oppholdstillatelse som må fornyes hvert år for mindreårige.
  • at enslige mindreårige asylsøkere (EMA) må sikres trygg og stabil bosituasjon.
  • at barn i mottak skal få mulighet til å bli integrert gjennom lek og deltagelse med andre norske barn i barnehage, og at dette skal være gratis
  • at barnevernet (og ikke UDI, journ.anm.) får ansvar for alle enslige mindreårige barn opptil 18 år.
  • at barns beste-prinsippet skal ligge til grunn av behandlingen av EMA, og at de offentlige etatene må samarbeide bedre for å oppnå dette.

Ønsker en human behandling

Delegasjonsleder Chesak sier at Rogaland Ap ønsker en human behandling av denne gruppen.

Hvordan det skal skje, er uklart.

– Da rimelighetskravet ble fjernet (se forklaring i siste avsnitt under, red.anm.), trodde vi ikke at konsekvensen skulle bli at ingen fikk opphold. Derfor går debatten nå litt ut på hvorvidt rimelighetskravet skal inn igjen ved en lovendring, om vi kan bruke eksisterende forskrifter, eller om vi bare kan endre praksis, sier Chesak.

Les også

Ti saker det kan bli bråk om på Ap-landsmøtet

Les også

Rapport: Barn på flukt utsatt for misbruk og trafficking

Les også

UDI vil myke opp regelverket: – Barn bør ikke straffes for foreldrenes juks

– Hvordan vurderer du en mulig signaleffekt av dette?

– Jeg er først og fremst opptatt av at vi skal gjøre det som er riktig for å ivareta disse unge folkene som kommer. Om det vil føre til at flere kommer fordi det å komme til Norge blir ensbetydende med varig opphold? Kanskje. Men slik det er i dag, forvolder det også stor skade på dem som kommer. De får ikke muligheten til å bli integrert. De rømmer gjerne fra asylmottakene. De får ingen livskvalitet og blir ikke en del av det norske samfunnet. Det er rett og slett inhumant.

– Hva foregår mellom benkeradene nå?

– Det diskuteres den beste måten å gjennomføre dette på. Det er mulig vi ikke en gang trenger å endre på lover eller forskrifter. Det at rimelighetskravet ble fjernet, mener vi regjeringen har utnyttet på en annen måte enn det som var tiltenkt. Vi hadde ikke trodd at dette ble praktisert slik, sier Chesak.

Ap utfordret Sylvi Listhaug (Frp) om saken i januar.

Frp-advarsel

Dagen før Ap-landsmøtet advarte konstituert innvandrings- og integreringsminister Per Sandberg (Frp) mot at Ap myket opp innvandrings- og asylpolitikken sin:

– Hvis Arbeiderpartiet igjen slipper taket, slik de gjorde med landsmøtevedtaket om 10.000 syriske flyktninger i 2015, og lar liberaliseringsvedtak skli gjennom på landsmøtet, så tar det tretten sekunder før hele verden vet det. Nå er det på tide å lære, sa Sandberg til Dagbladet.

Les også

Sylvi Listhaug er ingen idiot

Les også

- Ikke alle muslimer er terrorister. Det vet vi, men ikke alle skjønner dette

Han vikarierer nå for Sylvi Listhaug (Frp), som i januar ga svar til Helga Pedersen (Ap) før Listhaug gikk ut i permisjon.

Pedersen lurte på hvor mange av de midlertidige EMA-tillatelsene som var en direkte konsekvens av at rimelighetsvilkåret ved internflukt ble fjernet.

Ifølge Listhaug var det ikke mulig å svare nøyaktig på dette, men statistikken viste en økning i antall midlertidige tillatelser etter 1. oktober 2016, virkningsdato for den nye praksisen.

212 midlertidige tillatelser på tre måneder

212 av 316 slike tillatelser ble gitt etter 1. oktober. Det ble gitt 52 tillatelser i oktober, 86 i november og 74 i desember. Samme tall for enslige mindreårige asylsøkere fra Afghanistan var henholdsvis 46, 81 og 66 i disse månedene.

– For enslige, mindreårige asylsøkere som etter lovendringen kan henvises til internflukt, må altså utlendingsmyndighetene vurdere om de likevel bør få en oppholdstillatelse (...), og i så fall om de skal få en tidsbegrenset tillatelse (...), svarte Listhaug blant annet.

– For øvrig har den store økningen i antall asylsøkere til Norge i 2015 også hatt betydning for at antall begrensede tillatelser økte vesentlig i 2016 sammenlignet med tidligere år. Det året søkte hele 5 480 enslige mindreårige asyl her i landet, og av disse var 3 537 fra Afghanistan. I februar 2016 endret UDI sitt syn på vurderingen av hvilke områder i Afghanistan som ble ansett som trygge/utrygge, hvilket førte til at flere afghanske enslige, mindreårige asylsøkere har fått begrenset tillatelse. UDI har dessuten økt bemanningen for å behandle asylsøknader fra enslige mindreårige. At det har kommet et økt antall vedtak nå, der det er gitt begrensede tillatelser, kan derfor også skyldes at ekstra ressurser er satt inn for å behandle søknadene, svarte Listhaug.

Rasmus Hansson (MDG) slo alarm få dager etter at stortingsflertallet hadde klar en praksisendring for enslige mindreårige asylbarn som Ap-landsmøtet nå vurderer å endre.

Rimelig?

Et sentralt poeng i striden er altså en mulig gjeninnføring av vilkår for hvorvidt internflukt anses som urimelig eller ei.

Før rimelighetsvilkåret ble fjernet, fikk de fleste enslige mindreårige asylbarna opphold i Norge ettersom internflukt ble vurdert som urimelig.

Et utgangspunkt er at en utlending som kan få effektiv beskyttelse i andre deler av hjemlandet enn det området personen har flyktet fra, ikke har rett til å bli anerkjent som flyktning eller få asyl.

Allerede da innstillingen fra kommunalkomiteen var klar 6. juni i fjor, ble det antatt at oppheving av vilkåret antakeligvis ville medføre at færre fikk flyktningstatus.

Flertallet, Ap, Høyre, Frp og Sp, presiserte at det fortsatt skulle vurderes om det foreligger humanitære hensyn som likevel tilsier at det bør gis oppholdstillatelse.

10. juni i fjor slo Rasmus Hansson i MDG alarm i Stortinget: Han sa da i Stortinget at forslaget om å fjerne rimelighetskravet ved internflukt, er klart i strid med folkeretten. Justis- og beredskapsdepartementet mente imidlertid at dette var innenfor rammene av Norges folkerettslige forpliktelser.

Nytt KrF-forslag

Senest onsdag fremmet KrF-kvartetten Rigmor Andersen Eide, Hans Fredrik Grøvan, Geir Jørgen Bekkevold og Kjell Ingolf Ropstad et forslag blant annet om:

  • Å fjerne adgangen til å gi begrenset opphold til enslige mindreårige asylsøkere mellom 15–18 år.
  • Rask bosetting av EMA, særlig de mellom 15–18 år som er spesielt sårbare for rekruttering til menneskehandel.
  • Umiddelbar bosetting av EMA som har begrenset opphold på grunn av manglende ID.
  • Lovfeste ansvaret for EMA, inkludert hvilken omsorg barna har krav på og hvilke krav som stilles til mottak med EMA.

KrF-kvartetten begrunnet forslaget blant annet med at det i fjor forsvant 182 enslige mindreårige asylsøkere fra norske asylmottak.

«En tredjedel av disse forsvant i desember måned. (...) Det fryktes også at flere av barna som forsvinner fra mottak blir trukket inn i kriminelle miljøer og blir utnyttet eller utsatt for kriminelle handlinger, som for eksempel menneskehandel».

De viste også til at UDI i desember i fjor sendte et bekymringsbrev til Justis- og beredskapsdepartementet om forholdene på mottak for enslige mindreårige asylsøkere.

«UDI antar at den økte uroen i mottakene kan knyttes til økt usikkerhet og opplevelse av maktesløshet hos beboerne som en følge av økningen av begrensede og tidsbegrensede tillatelser», siterer KrF fra brevet.

Det offisielle svaret på hva redaksjonskomiteen i Ap mener, ventes lørdag morgen klokken 08:00.

Publisert:
  1. Asylbarn
  2. Rigmor Andersen Eide
  3. Marianne Chesak
  4. Hadia Tajik
  5. Rasmus Hansson

Mest lest akkurat nå

  1. – Vi vet nå at munnbind demper smittetrykket ganske vesentlig

  2. Disse korona­reglene gjelder nå

  3. Marcus (8) er koronasmittet. Det var ikke åpenbart for noen. Så ble det for første gang masse­testing på skolen

  4. Gjester evakuert etter melding om gasslekkasje på Sola Strand Hotel

  5. 41 smittet på bedehus-basar

  6. Endrer undervisningen for konfirmanter etter sterke reaksjoner