Myndighetene tar sterkere kontroll på rettspsykiatrien

Regjeringen skal prøve ut en ny modell med strengere kontroll, formalkrav og faglig ansvar for psykiaternes rolle i norske rettssaler.

Publisert: Publisert:
  • Ntb

I dag har ingen fagenhet ansvaret for rekruttering og fagutvikling i rettspsykiatrien. En utredning etter kritikken mot norsk rettspsykiatri under 22. juli-rettssaken har resultert i en ny organisasjonsmodell som et toårig pilotprosjekt, skriver Aftenposten.

— Det er en modell som gir det offentlige en sterkere rolle i rettspsykiatrien, og som vil sikre kompetent tilgang på sakkyndige for domstolene, politi og påtalemyndighet, sier justisminister Grete Faremo (Ap).

Råd og undervisning

Ifølge en utredning fra Helse- og omsorgsdepartementet lider rettspsykiatrien i dag under å være en rent privat virksomhet, med tilfeldig tilknytning til de faglige og kliniske miljøene.

Det er St. Olavs hospitals kompetansesenter på Brøset i Trondheim som skal lede pilotprosjektet.

— De ulike aktørenes roller og oppgaver skal skilles tydeligere. Senteret vil få oppgaver knyttet til faglig veiledning, rådgivning, undervisning, registrering av sakkyndige og utforming av mandat. Den rettsmedisinske kommisjon vil ha mer kontrollorienterte oppgaver, sier Faremo.

Krav og standarder

På Brøset får de ansvaret for skolering og autorisasjon, og det skal både opprettes formalkrav til de sakkyndige og betingelser for hvordan en rettspsykiatrisk undersøkelse skal gjennomføres.

— Jeg synes det er en god nyhet for hele det rettspsykiatriske miljøet i Norge. Vi har etterlyst tiltak og endringer siden tidlig på 1990-tallet. Norsk rettspsykiatri har høy faglig standard, men utfordringer med organisering og tilrettelegging. Med den nye modellen vil vi sikre bedre standard på den delen av virksomheten også, sier forskningsleder Roger Almvik ved Brøset.

Prosjektet skal også ha forgreininger på to andre kompetansesentre i Norge.

Straffeloven vurderes

22. juli-rettssaken utløste en omfattende debatt om psykiatriens rolle i norske rettssaler. I tiden etter har også mediene satt kritisk søkelys på rettspsykiaternes konklusjoner og uenigheter i andre draps- og alvorlige voldssaker.

Sist i det såkalte halloween-drapet, som avsluttet med prosedyrer i Oslo tingrett denne uken. Psykiaterne er her uenige med hverandre, og to av dem har endret konklusjon underveis.

Det springende punktet i saken er hvorvidt den tiltalte 23-åringen hadde en underliggende psykose, noe som vil frita ham for straffansvar, eller om psykosen skyldtes rus. Hvis det siste er tilfelle er psykosen selvpåført, og i så fall kan han likevel dømmes til straff.

Komplett gjennomgang

På tampen av fjoråret varslet regjeringen en full opprydding i tilregnelighetsbestemmelsene, og Faremo uttrykte ønske om å gjøre det vanskeligere å bli erklært utilregnelig.

Tidligere riksadvokat og høyesterettsdommer Georg Fredrik Rieber-Mohn leder et utvalg som innen 14. september neste år skal gå gjennom straffelovens regler om utilregnelighet, og levere en utredning til justisministeren.

Utvalget består både av både psykiatrisk kyndige og fagfolk innen blant annet teologi, filosofi og juss. De skal blant annet ta stilling til om det medisinske prinsipp bør opprettholdes, og i hvilken grad et medisinsk diagnosesystem bør være styrende i retten. (©NTB)

Publisert: