– Regjeringen bør finne ut hva som skjer i rusboligene

Det bør lages en helhetlig, nasjonal oversikt over hva som skjer i boligene landets rusmisbrukere er bosatt i, mener professor Sverre Nesvåg. Bent Høie har sansen for ideen.

Publisert: Publisert:

Nok en utrykning til et kommunalt bofellesskap for rusmisbrukere med psykiske lidelser, i Stavanger, 2017. Foto: Elisabeth Risa

  • Thomas Ergo
    Journalist

Nesvåg, som satt i regjeringens rusreformutvalg, som denne uka avga sin rapport, er også ansvarlig for BrukerPlan. Hvert år er han med å samle inn data fra kommune-Norge om situasjonen til landets rusmisbrukere. At det ikke finnes noen nasjonal oversikt over hva slags boliger kommunene tilbyr mennesker med alvorlige rus- og psykiske lidelser, og hvilke hjelpetjenester som gis dem, mener han er alvorlig.

LES OGSÅ:

Les også

Forskere: Umulig å si om Høies milliardsatsing hjelper rusmisbrukere

Professor Sverre Nesvåg mener regjeringen, kommuner og fagfolk bør begynne å vise interesse for spørsmålet: Hva vi har vi fått til i disse boligene? Foto: Rune Vandvik

– En slik oversikt vil vise oss hvor store utfordringene er, og dermed kunne danne grunnlag for å endre boligstrategien overfor de brukerne vi strever mest med. Får vi ikke en slik oversikt, vil kommunene fortsette å kjempe en umulig strid for å få til gode løsninger for denne gruppa. Det er bare å fortsette og fortsette. Og når det går galt, er det typisk at brukeren blir gjort til den ansvarlige for galskapen, sier Nesvåg.

Les også

Reportasje fra innsiden: Jenny Rolandsens briljante idé

Boligtilbud på stedet hvil

I Fafos nye evaluering av regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet, blir følgende avdekket:

  • I Opptrappingsplanen første år (2016) mente bare 58 prosent av kommunene at tilbudet de gir til rusmisbrukere i boligene er godt. I 2018: 55 prosent.
  • Andelen kommuner som mener brukerne har et tilfredsstillende botilbud (71%) har stått på stedet hvil fra 2016 til 2018.
  • Andel kommuner som mener boligsituasjonen har bedret seg, er stabilt lav, fra 28 (2016) til 33 prosent (2018).
  • Andelen som mener situasjonen har bedret seg på grunn av opptrappingsplanen er svært lav, og ned fra 10 til 9 prosent.

Forskerne sier klart fra om at boligsituasjonen til de såkalte ROP-pasientene (samtidige rus- og psykiske lidelser), er spesielt bekymringsfull. Mange pasienter skrives ut fra rusbehandling og til uegnede boliger, noe som ødelegger for behandlingen.

Leilighet i kommunalt bofellesskap for rusmisbrukere i Stavanger, 2015. Ble lagt ned etter Aftenbladets reportasje derfra i 2017. Foto: Privat

I skyggen av bostedsløshet

Professor Nesvåg mener myndighetene i mange år har hatt hovedfokus på få ned antall bostedsløse.

– Men når det å få ned antall bostedsløse har vært eneste kriterie for å lykkes, har man hatt liten interesse for et annet viktig spørsmål: Hva vi har vi fått til i disse boligene?

Senest i 2015 fastslo forskere i NIBR at det ikke finnes noen « studier eller oversikter over boligsituasjonen for personer med avhengighet av rusmidler.»

Høye antyder kartlegging

Nesvåg mener noe av problemet er at de kommunale boligtilbudene er utviklet med finansiering fra Husbanken, som krever at beboerne har husleiekontrakter med vanlige krav og rettigheter. Det fungere bra for de som klarer seg bra, dårlig for de sykeste. Han mener rusomsorgen bør lære av eldreomsorgens oppbygging av differensierte boligløsninger.

– Det er mulig å utvikle løsninger som befinner seg et sted mellom boliger med vanlig husleiekontrakt og store, kostbare institusjoner.

Bent Høie Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Helse- og -omsorgsminister Bent Høie antyder at det kan være aktuelt for regjeringen å sette i gang den kartleggingen Nesvåg etterlyster:

– Jeg viser til at min kollega Monica Mæland i Kommunal- og moderniseringsdepartementet skal skrive regjeringens første stortingsmelding om det boligsosiale arbeidet. Jeg er trygg på at hennes ønske om en offensiv politikk overfor vanskeligstilte på boligmarkedet vil kunne inkludere dette spørsmålet, skriver han til Aftenbladet.

Han legger til at regjeringen har redusert bostedsløsheten kraftig.

Når alt rakner-reportasjene

Langreportasjer fra Aftenbladets «Når alt rakner»-prosjekt:

Den uutholdelige stanken fra leilighet 403

Når alt rakner

Historien om Siw: Gi meg litt lykke før jeg dør

Dødsflaks og sju andre grunner til at Hilde og Christer lever i dag

«Tone» (60) døde etter bekymringer: – Hun har antakelig ligget død i boligen i halvannen uke

Jenny Rolandsens briljante idé

Publisert:
  1. Hun jakter løsningen på ett av velferds-Norges største problemer

  2. Krever sannheten om rusboligene

  3. Jenny Rolandsen (36) hadde en briljant idé. Så skar alt seg

  4. Umulig å si om Bent Høies milliardsatsing har hjulpet landets rusmisbrukere

  5. – Og når det går galt, er det typisk at brukeren blir gjort ansvarlig for galskapen

  6. – Unge må få et skikkelig sted å bo, ikke et nedgrapset helvete

  1. Når alt rakner