Hvordan forstå statsbudsjettet

Når finansministeren legger fram statsbudsjettet, kan det være ord og begreper som er vanskelige å forstå. Her er noen av nøkkelordene presentert alfabetisk.

Publisert: Publisert:

Det er finansminister Siv Jensen (Frp) som legger fram statsbudsjettet mandag 8. oktober, slik hun også gjorde det i fjor. Foto: Varfjell, Fredrik / NTB scanpix

OBS! Denne artikkelen ble publisert 8. oktober 2018.

Arbeidsstyrke

Arbeidsstyrken er summen av antall sysselsatte og antall arbeidssøkere uten arbeidsinntekt (arbeidsledige) i aldersgruppen 15-74 år. I 2017 tilsvarte arbeidsstyrken i Norge 2.763.000 personer. Yrkesdeltakelsen er den andelen av arbeidsstyrken som er i jobb og var 69,7 prosent i 2017.

BNP

Bruttonasjonalprodukt er verdiskapingen i et land, det vil si summen av alle varer og tjenester som produseres i løpet av et år, minus de varene som blir brukt under denne produksjonen. På grunn av oljesektorens store betydning for norsk økonomi er det vanlig også å beregne BNP for Fastlands-Norge. Det betyr at olje og gass, rørtransport og utenriks sjøfart ikke er med. BNP Fastlands-Norge gir en bedre indikator for den økonomisk aktivitet og ressursbruk i norsk økonomi.

BNP per innbygger

For å sammenligne velstanden mellom land brukes gjerne målet BNP per innbygger. Det finnes mange store land som har høyere BNP enn Norge, men i 2017 var det bare Sveits og Luxembourg som hadde høyere BNP per innbygger enn Norge.

Budsjettbalanse

Budsjettbalansen er forskjellen mellom inntekter og utgifter i statsbudsjettet. Uten oljeinntektene ville budsjettet gått i minus. Se oljekorrigert underskudd.

Budsjettimpuls

Budsjettimpulsen måler bidraget fra Statsbudsjettet til veksten i norsk økonomi. Den beregnes ved å se på endringen i bruken av oljeinntekter fra et år til det neste sett i forhold til størrelsen på økonomien for Fastlands-Norge. På den måten sier den også noe om hvordan oljepengene påvirker aktiviteten i økonomien. En positiv impuls tyder på at bruken av oljepenger bidrar til økt aktivitet, mens en negativ impuls indikerer det motsatte.

Budsjettprosess

I første halvdel av oktober legger regjeringen fram et forslag til statsbudsjett for det kommende året. Stortinget behandler forslaget og vedtar det endelige budsjettet, normalt i desember. Dette kalles gjerne for saldert budsjett. I første halvdel av mai i budsjettåret blir det lagt fram et revidert budsjett for Stortinget. Dette behandles i juni. Mot slutten av året foretas de siste justeringene i et nytt saldert budsjett som blir forelagt Stortinget. Statsregnskapet kommer påfølgende vår, vanligvis i slutten av april.

Finanspolitikk

Finanspolitikken bestemmes av nivået på statens utgifter og inntekter, deriblant skatter og avgifter. På kort sikt vil innretningen av finanspolitikken påvirke aktiviteten i norsk økonomi, og brukes gjerne for å stabilisere den økonomiske utviklingen. I dårligere tider som for eksempel under finanskrisen i 2008 er finanspolitikken gjerne ekspansiv, mens en strammere linje er mer vanlig i gode tider - når økonomien klarer seg fint på egen hånd. Over tid vil finanspolitikken avgjøre størrelsesforholdet mellom offentlig og privat sektor i norsk økonomi.

Handlingsregelen

Handlingsregelen regulerer bruken av penger fra Statens pensjonsfond utland (SPU), over statsbudsjettet, og skal sikre at bruken av oljebaserte inntekter skjer gradvis og kontrollert. Hovedideen er at bruken av penger fra SPU (populært kalt oljefondet) skal avgrenses til forventet avkastning fra fondet, som for tiden er estimert til tre prosent av fondsverdien. Dersom handlingsregelen blir fulgt, vil realverdien av oljefondet kunne opprettholdes over tid, slik at fondsverdiene kan sikres for framtidige generasjoner. Dersom staten var en privatperson og hadde 100 millioner kroner på en sparekonto med 3 prosent rente, ville avkastningen vært 3 millioner. For å unngå at fondskapitalen blir redusert, er det dermed bare avkastningen på 3 millioner som kan brukes til forbruk.

Oljekorrigert underskudd

Det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet er budsjettbalansen uten netto inntekter fra oljevirksomheten. Underskuddet dekkes gjennom overføringer fra Statens pensjonsfond utland, populært kalt oljefondet. I Revidert nasjonalbudsjett for 2018 er det oljekorrigerte underskuddet i 2018 anslått til 245,4 milliarder kroner. For å beregne den faktiske bruken av oljepenger justeres dette tallet for faktorer som svinger i takt med konjunkturene for eksempel midlertidig lav skatteinngang. Dette justerte tallet kalles for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet og er i 2018 anslått til 225,5 milliarder kroner. Det forteller hvor mye politikerne må trekke fra oljefondet for at budsjettet skal gå i balanse, og det er dette tallet som vurderes opp mot handlingsregelen.

Statens pensjonsfond utland

Oljefondet er et mer folkelig navn på Statens pensjonsfond utland forkortet SPU.

Underliggende utgiftsvekst

Statsbudsjettets underliggende utgiftsvekst er en indikator for veksten i statsbudsjettets utgifter fra ett år til det neste, korrigert for prisendringer. I Revidert nasjonalbudsjett 2018 anslås den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter til 1,7 prosent fra 2017 til 2018.

Publisert: