Ny rapport: Tillitskrise bak flyttinger av barn

Mange av fosterforeldrene som opplever at barna plutselig må flytte, er frustrert over mangel på informasjon og tiltak fra barnevernstjenesten, viser en ny undersøkelse.

Publisert: Publisert:

«Ida» er én av mange ungdommer som har måttet flytte fra sitt fosterhjem uten at dette var planen. I en undersøkelse forteller nå fosterforeldre om dårlig informasjon og få tiltak fra barnevernstjenesten. Foto: Jarle Aasland

  • Thomas Ergo
    Journalist
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

449 fosterhjem i åtte fylker, deriblant Rogaland, har svart på hva som skjedde da barna som var plassert hos dem måtte flytte. Undersøkelsen, gjennomført av det statlige barnevernet, Bufetat region Vest og Sør, forsøkte å komme til bunns i grunnen til de utilsiktede flyttingene. En flytting regnes som utilsiktet når fosterbarnet må flytte fra fosterhjemmet sitt tidligere enn planlagt. Av de 449 fosterforeldrene hadde 282 opplevd utilsiktet flytting, mens 167 nesten hadde opplevd brudd. Flertallet var kommunale fosterhjem, og bruddene eller nesten-bruddene skjedde i perioden 2013–2015.

«Det mest oppsiktsvekkende resultatet fra undersøkelsen er den sterke mistilliten som en del fosterforeldre har til ansatte i barnevernet,» skriver Bufetat i rapporten.

Les også

"LANGTRANSPORTBARNA": Denne uka ble det for første gang kjent hvor mange barn det statlige barnevernet har flyttet langt hjemmefra. 478 barn er flyttet til en annen landsdel.

Dårlig informasjon

Mistilliten har først og fremst å gjøre med informasjonen barnevernstjenesten gir fosterhjemmene. Én av fire fosterforeldre mener barnevernet holdt tilbake informasjon om barnet. Mellom 12 og 20 prosent mener de fikk feil informasjon om barnet.

«Uavhengig av hva som er realiteten her, forteller dette resultatet om en stor tillitskrise mellom fosterhjem og oss i Bufetat og barnevernstjenesten. Dette er en stor utfordring for oss som jobber med fosterhjem,» skriver Bufetat.

I Glassjenta-saken hadde karmøyjenta «Ida» en av sine mest traumatiske opplevelser da hun ble hasteflyttet fra fosterhjem i nærmiljøet til institusjon i Bergen. «Ida» mente mange av problemene i barnevernet startet der. I forkant av bruddet ba fostermoren om bistand, uten å bli tilstrekkelig hørt.

Tiltak i kritisk fase

Fosterforeldrene i undersøkelsen er blitt spurt hvilke tiltak som ble satt inn i den kritiske fasen i håp om å unngå brudd. I mange tilfeller ble det satt inn få eller ingen tiltak. Men der barnevernstjenesten satte inn tiltak, forteller mange fosterforeldre at de virket.

«Det er også verdt å merke seg at fosterhjem som unngikk brudd i siste liten i langt større grad rapporterer om tiltak som er satt inn og som har hatt positiv effekt,» skriver Bufetat.

Mange av fosterforeldrene mener at de fikk dårlig oppfølging etter at barnet måtte flytte ut.

Det finnes ikke noe system for felles rapportering av utilsiktede flyttinger ut av fosterhjem, og dermed ingen nasjonal oversikt over problemet.

Men arbeidsgruppa bak rapporten mener Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet bør nedsette ei ny arbeidsgruppe som kommer med forslag til tiltak for å hindre utilsiktede flyttinger.

Les også

- Glemmer at fosterforeldre er mammaer og pappaer

-– Mange fosterforeldre klager på at de ikke får god nok oppfølging og veiledning, erkjenner barne- og likestillingsminister Solveig Horne. Foto: Jarle Aasland

Kjent for Horne

– Dette er kjente utfordringer, sier barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp) til Aftenbladet.

– Flere rapporter forteller om mistillit mellom fosterforeldre og barnevernstjenestene i kommunene. Mange fosterforeldre klager på at de ikke får god nok oppfølging og veiledning. Ofte oppstår brudd og flytting fordi det oppstår konflikter mellom fosterhjemmet og kommunen, sier hun.

Problemstillingen blir tatt opp i barnevernreformen Horne legger fram til våren. Blant tiltakene hun vil satse på for å hindre utilsiktede flyttinger er å rekruttere flere fosterhjem, særlig innen slekt og nettverk. Fosterhjemmene skal i større grad være tilpasset barnets behov. Og kommunene skal i større grad følge godt med slik at man unngår brudd.

Les også

STOR REPORTASJE om fem unge mennesker som opplevde at fosterhjemmet ble redningen: Raymond Bicaglia Nesse (25) var fire år da barnevernet ga han en ny mor. I dag har han to mødre.

Familieråd skal hjelpe

– Vi vil også at familieråd skal brukes mer enn i dag. Jeg vil gi kommunene en plikt til å vurdere bruk av familieråd, eller liknende verktøy, når barn trenger et fosterhjem. Familieråd er en god metode for å vurdere om det er aktuelle fosterhjem i barnets familie eller nære nettverk. Slik kan også barna oppleve at de har innflytelse når det gjøres beslutninger om fosterhjem, sier Horne.

Dette tiltaket er i tråd med forslaget i høringsnotatet om barnevernreformen, om å lovfeste kommunens plikt til alltid å vurdere fosterhjem i barnets familie eller nære nettverk.

– Vi jobber også med faglige anbefalinger for oppfølging av fosterfamilier og bedre kartlegging av det enkelt barn for å finne egnet fosterhjem, sier Solveig Horne.

Når det gjelder spørsmål om hva som skjer i kjølvannet av rapporten vil hun vurdere det i 2017, og i sammenheng med barnevernreformen.

Flytteproblemer

Aftenbladet påviste denne uka at bare i regi av det statlige barnevernet er 478 barn i Norge blitt flyttet ut av sin hjemkommune og til en annen landsdel. I hvor stor grad utilsiktede brudd i fosterhjem bidrar til plasseringer langt hjemmefra, besvares ikke i rapporten. Det er heller ikke kjent hvor mange av de 9000 barna som er plassert i kommunale fosterhjem som er blitt flyttet langt fra sin hjemkommune. Flertallet av barna i barnevernet flyttes lite, men noen flyttes svært mange ganger, som «Ida» - som bodde sju steder på under ett år.

Publisert:

Glassjenta

  1. Nasjonal rapport etter Glassjenta: Snakker med barna, men hører ikke på dem

  2. – Hvorfor har disse barna ikke fått en offisiell unnskyldning fra myndighetene, slik andre grupper har fått?

  3. Solveig Horne vil rydde opp i barnevernstjenester

  4. Derfor gir hun Horne terningkast 3

  5. «Glassjenta» så at Solveig Horne var i byen. Og inviterte på en kopp kaffe.

  6. Dette er Solveig Hornes største hodepine

  1. Glassjenta
  2. Barnevern
  3. Bufetat
  4. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
  5. Ungdom