Styrer mot skivebom på klima – slik kan Norge halvere utslipp

Slik kan Norge halvere utslippene i 2030 i en rekke sektorer.

Publisert: Publisert:

Statsrådene Sveinung Rotevatn (V) og Tina Bru (H) skal nå jobbe med forslagene fra Klimakur 2030-utvalget. Her fra presentasjonen i Oslo fredag. Foto: Ole Berg-Rusten

  • Geir Søndeland
    Journalist

Før jul ble det klart at Norge ligger an til å bomme grovt på målet om å kutte klimagasser med minst 40 prosent i 2030 sammenlignet med 1990, meldte NTB.

Det skorter ikke på planer, og fredag kom enda en i «Klimakur 2030».

Her kan du laste ned hele rapporten på nesten 1200 sider.

Klimakur 2030 er laget av Miljødirektoratet, Vegdirektoratet, Kystverket, Landbruksdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat og Enova. Foto: Ole Berg-Rusten

Utredningen viser hvordan Norge minst kan halvere utslippene i 2030 sammenlignet med 2005. Dette gjelder utslipp fra ikke-kvotepliktig sektorer som transport, landbruk, avfall og bygg og anlegg.

Denne klimamenyen skal følges opp med en stortingsmelding og senere forhandlinger om et eventuelt klimaforlik.

Partilederne Erna Solberg (H), Trine Skei Grande (V) og Kjell Ingolf Ropstad samt klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) forutsetter at fortsatt økonomisk vekst må ligge til grunn for en ny og forpliktende, politisk avtale om klimakutt, ifølge NRK.

60 tiltak

Den nye klimakuren består av 60 tiltak som til sammen gir et kutt på 40 millioner tonn CO2. Det er mer enn en halvering, slik at Norge har «litt å gå på».

Her er noen tiltak:

  • Endret kosthold. Mindre kjøtt, mer fisk, frukt, grønnsaker og korn.
  • Halvering av det kartlagte matsvinnet i 2015 i 2030.
  • 100 prosent av nye personbiler er elektriske i 2025.
  • Halvparten av nye lastebiler er el- eller hydrogenkjøretøy i 2030.
  • Nullvekstmål for personbiltransporten.
  • Forbedret logistikk og økt effektivisering av lastebiler.
  • Økt bruk av avansert flytende biodrivstoff i veitransport.
  • Bruk av avansert flytende biodrivstoff i avgiftsfri diesel.
  • 70 prosent av nye ikke-velgående maskiner og kjøretøy er elektriske i 2030.
  • Tiltak på ferjer.
  • Tiltak innen havbruk.
  • Økt forbruk og produksjon av norske råvarer.
  • Konvertering til fast biomasse i asfaltindustrien.
  • Utfasing av mineralolje og gass til byggvarme på byggeplasser.
  • Tiltak på tre anlegg for karbonfangst og -lagring (CCS).
  • Kutt i utslipp av metan og NMVOC ved råoljelasting samt kaldventilering offshore.
  • Tiltak på offshorefartøy.
  • Redusert lystgassutslipp fra kunstgjødselproduksjon.
  • Husdyrgjødsel til biogass.

– På ferjer inngår vesentlige utslippsreduksjoner, og det største potensialet er i null- og lavutslippsteknologi, sier Sven Martin Tønnessen, avdelingsdirektør i Kystverket.

Han erkjenner imidlertid at det for en stor andel av tiltakene er det høye kostnader.

Nye biler må gi null utslipp

Innen transport er dette rammene:

  • 100 prosent av nye personbiler er elektriske innen utgangen av 2025.
  • 100 prosent av nye lette varebiler er elektriske innen utgangen av 2025.
  • 100 prosent av nye bybusser er elektriske innen utgangen av 2025.
  • 50 prosent av nye lastebiler er el- eller hydrogenkjøretøy i 2030.
  • 75 prosent av nye langdistansebusser er el- eller hydrogenkjøretøy i 2030 .
  • 100 prosent av nye tyngre varebiler er elektriske innen utgangen av 2030.

Elektrifisering av kjøretøy kan gi betydelige kutt. Dagens avgiftssystem gjør elbiler lønnsomme for mange, men ladekapasitet er en utfordring.

Vare- og tungtransporten henger etter, og det skisseres en storsatsing på biodrivstoff hovedsakelig laget av avfall og rester.

Folk må endre kosthold

Det største reduksjonspotensialet innen norsk jordbruk ligger i endret kosthold og halvering av matsvinn.

Folk må rett og slett spise mindre rødt kjøtt og mer fisk, frukt, grønnsaker og korn. I tillegg må landbruket tilpasse produksjonen til etterspørselen og øke produksjonen av matkorn, frukt, bær og grønt.

Det tas også til orde for å redusere avskogingen, for nedbygging av skog og myr til andre formål fører til store årlige utslipp.

– Store utslippskutt vil kunne medføre omfattende endringer i jordbruket, varsler Jørn Rolfsen, administrerende direktør i Landbruksdirektoratet til Miljødirektoratet.

Karbonfangst- og lagring til milliardbeløp

Tre tiltak innebærer karbonfangst- og lagring (CCS) på avfallsforbrenningsanlegg i Oslo, Bergen og Trondheim. Det kan innebære en kostnad på et tosifret milliardbeløp.

Ved å fange og lagre karbonet som slippes ut ved forbrenning av fossilt avfall, vil utslippene av klimagasser reduseres, ifølge Klimakur.

Tiltakene i Klimakur 2030 vil øke strømforbruket i Norge, utover energimyndighetenes forventning om forbruksvekst, med opptil 6 TWh mot 2030.

- En slik økning er håndterlig for kraftsystemet, selv om vi også forventer økning i strømforbruk til datasentre, kvotepliktig industri og petroleum framover, sier Kjetil Lund, direktør for Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til Miljødirektoratet.

Elektrifiseringstiltakene vil kreve økt nettutbygging, og tidsbruken og kostnadene dette representerer, er åpenbare utfordringer.

Reaksjoner

Kari Elisabeth Kaski (SV) skriver på Twitter at Klimakur 2030 viser oss at utslippskutt er mulig. Hun ber regjeringen kommer i gang og mener det er «ingen grunn til å la olja gå fri.»

Samme sted ironiserer Arild Hermstad (MDG) over at kostholdsendringer i fravær med grønt kosthold og mindre matsvinn er dagens største «bombe» i klimakur. Hermstad peker på at innsatsen for kjøttkutt i Oslo er meget treffsikker.

– Dette er inspirerende og oppløftende og viser at Norge kan gjennomføre store kutt i utslippene av klimagasser, sier SV-leder Audun Lysbakken til NTB.

Han legger til at regjeringen må gjennomføre og at det haster å komme i gang.

– Klimakur 2030 viser at det er mulig å kutte klimagassutslippene, men da må vi handle raskt. Regjeringen har ikke vist handlekraft tidligere. Det er de nødt til å gjøre nå, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes.

Olje- og energiminister Tina Bru (H) sier dette:

– Elektrifisering og tilgang på strøm er en forutsetning for å lykkes med mange av tiltakene vi har fått foreslått her.

– Det krever et velfungerende kraftnett og fornybar energi. Det vil bli viktig bidrag for meg å finne riktig balanse i dette.

– Karbonfangst- og lagring (CCS) vil spille en avgjørende rolle for om verden når sine klimamål. Regjeringen har en ambisjon fullskala CCS, og det vil jeg jobbe viktig med.

– Dette dreier seg om ikke-kvotepliktig sektor. Selv om de klart største utslippene skjer i kvotepliktig sektor, er jeg opptatt av at alle monner drar. Oljebransjen har selv lansert ambisiøse klimakutt, og når alle drar i samme retning, oppnår vi resultater. For å lykkes med dette må vi kutte utslippene, men vi kan ikke kutte utviklingen, sier Bru.

Regjeringen må fatte en investeringsbeslutning om karbonfangst- og lagring i år, krever miljøstiftelsen Zero.

– Vi har ikke tid til flere utsettelser for å få på plass infrastrukturen som blir avgjørende for å få til nødvendige utslippskutt, sier Marius Holm, daglig leder i ZERO, ifølge NTB.

Verdens Naturfond (WWF) mener nødvendige klimatiltak ikke må settes opp mot kravet om økonomisk vekst.

– Vi kan ikke sette økonomisk vekst som forutsetning for å gjennomføre helt nødvendige tiltak, slik regjeringen har sendt signaler om i dag, sier fungerende generalsekretær Karoline Andaur i WWF, ifølge NTB.

– Norge har blant de høyeste utslippene i verden per person, selv om vi heldige og har helt fornybar strøm. Da må vi leve annerledes framover, slår leder i Natur og Ungdom Therese Hugstmyr Woie fast overfor NTB.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Mangemillionær fra Stavanger impulskjøpte sørlandshytte til 19 millioner: - Jeg likte det jeg så

  2. Kjøpte bolig med parkerings­plass, men plassen var felles. Nå er Stavanger-megler felt for brudd på god meglerskikk

  3. 26 flere smittetilfeller

  4. Se de tre første episodene av den elleville tv-serien

  5. Tyskland kriminaliserer «upskirting»

  6. Kjæresten til Donald Trumps eldste sønn koronasmittet