Ekspert på legeetikk advarer mot å skrote «Downs-paragrafen»

Det er nesten umulig å skille Downs syndrom fra mange andre alvorlige tilstander som gir mulighet for abort, sier Berge Solberg, professor i medisinsk etikk.

Statsminister Erna Solberg (H) har sagt hun er villig til å diskutere endringer i abortloven med KrF. Det er nestleder Kjell Ingolf Ropstad (t.v.) som skal forhandle med regjeringen, mens Knut Arild Hareide har varslet at han går av dersom forhandlingene lykkes og KrF går i regjering. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
  • NTB
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over to år gammel

I KrF er det høye forventninger til å få gjennomslag for endringer i abortloven for å beskytte fostre med Downs syndrom. Men dette vil innebære radikale endringer i dagens abortpraksis, sier Solberg, som er tilknyttet NTNU i Trondheim og sekretær for klinisk ettikkomité ved St. Olavs hospital.

– Å fjerne paragraf 2c vil trolig føre til betydelig usikkerhet og uro rundt hva som er gjeldende rettslige rammer rundt abort etter fosteravik, sier han til NTB.

– Om man eventuelt skulle ønske å endre paragraf 2c for å forhindre abort ved Downs syndrom, så vil det representere en radikal endring av abortpraksis. Det vil være en nær sagt umulig oppgave å skille ut Downs syndrom fra for eksempel ryggmargsbrokk eller noen av de utallige andre tilstandene et foster kan ha og som i dag gir mulighet for abort, sier han.

Store forventninger

På KrFs landsmøte fredag var det mange delegater som hadde bitt seg merke i at statsminister Erna Solberg (H) har åpnet for å diskutere endringer i abortloven. I KrF er det betydelig bekymring for at paragraf 2c fører til at barn med Downs syndrom ikke får komme til verden. Forventningene er derfor store til at Solberg leverer.

Ifølge dagens abortlov kan et svangerskap avbrytes etter uke 12 dersom «det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom, som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet».

Et forslag fra Høyre skal være å endre formuleringen slik at man innvilges abort dersom fosteret ikke er «levedyktig».

– Formuleringen vil logisk sett kunne fungere, men senabortpraksis i Norge vil radikalt endres. Man vil bryte med en etablert praksis siden begynnelsen av 1980-tallet, dersom man skulle gå inn for at senabort kun er tillatt om fosteret har et dødelig avvik, sier professoren.

Han avviser at utviklingen i forskning og teknologi tilsier at det er enklere å endre loven i dag enn i 2005, da daværende statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF) forsøkte, men måtte gi opp.

Tvillingabort enklere sak

KrF ønsker også et forbud mot tvillingabort, eller fosterreduksjon som det kalles på fagspråket. Det kan bli en enklere sak å få igjennom.

– Om regjeringen kommer KrF i møte på dette, så er det neppe kontroversielt, verken utad i samfunnet, innad i fagmiljøene eller i det generelle politiske landskapet, sier han.

– Det er stor skepsis i fagmiljøene til den norske håndteringen av fosterreduksjon og tvillingabort, påpeker han.

Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet har tolket loven dit hen at det å fjerne bare ett av flere fostre er en variant av selvbestemt abort. Men Berge forteller at dette er svært avanserte inngrep som foretas etter uke 12.

Fagmiljøene ønsker ikke et forbud, fordi det fins medisinske argumenter for visse typer fosterreduksjon, opplyser Solberg. Et alternativ er at abortnemndene skal avgjøre saken.

Les også

  1. Knuser KrFs håp om endringer i abortloven

  2. Tøffe KrF-krav: Forventer gjennomslag om alt fra abort og barnetrygd til landbruk

  3. Hareide vil fortsette om forhandlingene havarerer

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Lagde sine første donuts hjemme i karantene. Det har blitt million­butikk

  2. Nå stenger de Gamlingen igjen: – Veldig kjedelig

  3. Slik fikk Lars Berland helikopteret sitt hjem fra Guate­mala til Strandgata

  4. Politiet tror motor­sykkelen kjørte i bilen bak­fra

  5. Hun kan bli Stavangers neste ordfører: – Blir særlig viktig å prioritere de midlene vi har til rådig­het

  6. Alle fikk korona­penger. Alle gikk med over­skudd. Bare én betalte tilbake