Horne og Høie med hjelp til de sykeste barnevernsbarna

Det skal opprettes barnevernsinstitusjoner der de sykeste barna får helsehjelp. Og barnevernsbarn med psykiske problemer skal få fjernbehandling via Skype og videokonferanse.

Publisert: Publisert:

2015 ba Høie og Horne sine direktorater lage en rapport med tiltak som kan styrke samarbeidet, slik at barnevernsbarna får hjelp og behandling. Foto: Jon Ingemundsen

  • Thomas Ergo
    Journalist
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Det er blant flere tiltak statsrådene Solveig Horne (Frp) og Bent Høie (H) nå lanserer for å bøte på manglende samarbeid mellom barnevernet og helsevesenet. Samarbeidsproblemene har vært dokumentert av forskere gjennom mange år.

– Det er alvorlig at barn i barnevernet faller mellom to stoler og ikke får behandling for psykiske lidelser, sier barne- og likestillingsminister Solveig Horne.

Tre av fire barn på barnevernsinstitusjoner i Norge har alvorlige psykiske lidelser. Bare fire av ti oppgir å ha fått psykiatrisk hjelp i løpet av tre måneder, ifølge en undersøkelse av NTNU i 2015 (ekstern lenke). Halvparten av barna i fosterhjem har psykiske lidelser.

– Snakker ikke sammen

– Vi vet godt at ikke alle av disse får hjelp av det psykiske helsevernet. Det har nok vært kultur for å tenke at dersom barna er under barnevernet, ivaretas de der. Dersom de er i barne- og ungdomspsykiatrien, ivaretas de der. Men hvis ikke disse to etatene snakker sammen, får ikke barna den hjelpen de skal ha, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

I 2015 ba Høie og Horne sine direktorater lage en rapport med tiltak som kan styrke samarbeidet, slik at barnevernsbarna får hjelp og behandling. I tillegg kom fylkesmennene i Hordaland, Rogaland og Troms høsten 2016 med rapporten «Dei forsto meg ikkje», med knusende kritikk av behandlingen av tenåringen «Ida». Direktoratene satt arbeidet på vent, for å vurdere tilrådingene i rapporten.

– Granskingsrapporten om «Ida» har forsterket behovet for og viste hvor viktig det er å få på plass et samarbeid på tvers, sier Horne. Blant annet som følge av rapportens tilråding går statsrådene inn for å opprette egne omsorgs- og behandlingsinstitusjoner for barn underlagt barnevernets omsorg.

– Skjærer gjennom

I 2018 vil to slike institusjoner bli etablert i to av landets barnevernsregioner, i 2020 i de øvrige tre regionene. Prinsippet er det samme som for hjemmesykehus, der helsetjenestene flytter hjem til alvorlig syke barn.

– De sykeste barnevernsbarna mangler et godt statlig tilbud. Nå skal de få helsetjenester der de bor, i stedet for å måtte legges inn på barne- og ungdomspsykiatrisk, sier Horne.

Slike institusjoner har vært diskutert i flere tiår, men ikke blitt opprettet på grunn av faglig, juridisk og politisk uenighet, ifølge statsrådene. Nå har de skåret gjennom, og blitt enige om at barnevernet skal ha det overordnede ansvaret.

Les også

Glassjenta fikk ikke traumehjelp

Skype-behandling

Mange barnevernsbarn – som «Ida», kjent gjennom dokumentaren Glassjenta - må reise lange avstander for å treffe lege eller psykolog. Høie og Horne vil tilrettelegge for bruk av digitale verktøy, som Skype og videosamtaler, for å sikre at barn i barnevernsinstitusjoner kan være i jevnlig kontakt med helsepersonell selv om de ikke treffes.

– Hvis barnet for eksempel ikke klarer å reise til sykehuset, kan det ha videosamtaler med lege, psykolog eller helsesøster. Vi vet at man kan oppnå bedre resultater av behandlingen av psykiske helseproblemer når man gjør det slik. Det kan ha å gjøre med at ungdom er vant til å kommunisere digitalt. Kanskje er det enklere for dem å åpne seg da, sier Høie.

Les også

Barneverns-ekspert (kronikk): Glassjenta-saken – et lærestykke!

Diagnose-fokus

Han syns det har vært mye oppmerksomhet rundt barnevernets behov for hjelp fra det psykiske helsevernet, men mindre om et annet problem:

– Mange barn som har vært innlagt på barne- og ungdomspsykiatrisk forteller meg at de ikke fikk spørsmål om årsaken til deres helseproblemer. De mente årsaken var situasjonen hjemmet. Men legene var mest opptatt av diagnosen deres, sier Høie.

Fra høsten 2017 etableres en funksjon som barnevernsansvarlig i det psykiske helsevernet. Psykiatrien skal dermed får bedre barnevernskompetanse, barnevernsinstitusjoner bedre råd fra psykiatrien og terskelen for at et barn skal få hjelp skal bli lavere. Ambulante team i ungdomspsykiatrisk skal styrkes slik at de er lett tilgjengelig for barn på barnevernsinstitusjon, samt for rådgiving av ansatte der. Horne sier satsingen på helsetjenester til barn i barnevernet fortsetter, blant annet skal alle barnevernsinstitusjoner ha en egen helseansvarlig.

Solveig Horne under stormøtet høsten 2016 om granskingsrapporten "Dei forsto meg ikkje", forfattet av Hordalands fylkeslege Helga Arianson (t.h). Foto: Siv Dolmen / siv dolmen

Les også

Barneverns-sjefen i Norge: Dette er risiko-områdene i barnevernet

– Uakseptabel holdning

En del barnevernsbarn får ikke behandling av barne- og ungdomspsykiatrien før de er i en «stabil omsorgssituasjon». Kasteballer som «Ida» - som flyttes fra institusjon til institusjon – kan gå i månedsvis uten behandling.

– Dette er en uakseptabel holdning. Helseforetakene vil nå få i oppdrag å gi tidlig hjelp til disse barna uansett. Helseforetak som ikke gjør det, vil bli fulgt opp av oss, sier Høie, som tar for seg tiltakspakken for barnevernsbarna i sin årlige sykehustale i dag, tirsdag.

Ikke ekstra penger

Høie og Horne sier det i første omgang ikke følger ekstra penger eller stillinger med pakken, men at den dels finansieres av allerede økte budsjetter. Dels vil de ta stilling forslag til ekstrabevilgninger, som når de første omsorgsinstitusjonene skal etableres i 2018.

Taushetsplikt som mulig hinder for samarbeid mellom barnevern og helsevesen vil bli vurdert i forbindelse med den nye barnevernsloven.

– Men man skal ikke kunne skyve taushetsplikten foran seg, hvis et barn har rett på psykisk helsehjelp, sier Horne.

Forsker Ida M. Hydle

Positive og skeptiske

– Det er bra at to statsråder går sammen og gjør noe med det sviktende samarbeidet mellom barnevern og helsevesen. Både forskning og Glassjenta-saken har vist hvor alvorlig situasjonen er, sier Ida M. Hydle og Lars B. Kristofersen, forskere ved Velferdsforskningsinstituttet (NOVA).

De er skeptiske hvis forslagene ikke følges opp med flere stillinger og økte budsjetter.

Forsker Lars B. Kristofersen

– Statistikken viser at antall psykologårsverk knyttet til barnevernsinstitusjoner har gått ned de siste fem årene, særlig i de private institusjonene. Hva har Horne og Høie tenkt å gjøre med det? Det er også viktig at samarbeid mellom psykiatri og barnevern blir et ledelsesansvar, slik at det ikke opphører hvis en barnevernvarlig i BUP blir syk eller slutter. At Høie vil ha slutt på at barn ikke behandles før omsorgssituasjonen er avklart, er bra. Denne uholdbare praksisen har vi påpekt i mange år, sier Hydle og Kristofersen, som håper statsrådene også vil rydde opp de ulike etatenes manglende kunnskap om taushetsplikten.

– Her trengs det opplæring, sier de.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. To nye tilfeller av koronasmitte i Sandnes

  2. Stavanger-kvinne blir tidenes yngste deltakar i «Mesternes mester»

  3. Nordmenn på reise fikk karantene-sms

  4. Skyting utenfor Det hvite hus – Trump avbrøt pressekonferanse

  5. Flere tidligere toppolitikere kjemper om samme lederjobb i Stavanger

  6. Knusende rapport om forholdene på konsert i Egersund lørdag

  1. Barnevern
  2. Psykisk helsevern
  3. Helsetjenesten
  4. Sykehus
  5. Psykiatri