10 grunner til at Hareide sier nei til fast følge med Solberg og Jensen

Onsdag sa Knut Arild Hareide og KrF nei til å fortsette i samarbeidssamtaler med Erna Solberg og Siv Jensen. Her er 10 punkter som forklarer hvorfor.

Publisert: Publisert:

Knut Arild Hareide har i hele valgkampen sagt at han ikke vil regjere med Frp. Foto: Olav Olsen

  • Solveig Ruud
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Knut Arild Hareide hadde alt i forkant gitt uttrykk for at onsdagens møte trolig ville være siste møte om regjeringssamarbeid.

Onsdag ettermiddag ble det klart at KrF bryter samtalene om regjeringssamarbeid

Denne analysen ble publisert allerede mandag, og forklarer avstanden mellom partiene:

Her er ti årsaker til at han sier nei både til å inngå samarbeidsavtale og å regjere med Erna Solbergs mindretallsregjering:

1. For stor politisk avstand til Frp.

Frp og KrF er begge ikke-sosialistisk partier, men likevel altfor uenige om politikk til å sitte i regjering sammen, mener flertallet i KrF. De er motpoler i alt fra bistandspolitikk til alkohol- og landbrukspolitikk, og svært uenige om asyl- og flyktningpolitikken, bio- og genteknologi, distriktspolitikk, økonomisk politikk og klima- og miljøspørsmål.

2. Frp-samarbeidet fra 2013–2017 et unntak

KrF har aldri før 2013 villet samarbeide med Frp. I KrF omtales det tette samarbeidet med Frp de siste fire årene som et slags unntak. Når KrF valgte å inngå et tett samarbeid med en regjering Frp deltok og fortsatt deltar i, skyldtes det at det ikke forelå noe annet valg for KrF i 2013. Ap var bundet til SV. Skulle KrF få noe som helst innflytelse, måtte partiet vende seg mot høyre og mot Frp.

3. KrF vil være et sentrumsparti.

Mange i KrF frykter at dersom partiet igjen binder seg til høyresiden, vil det bli definert som et borgerlig parti. Det er det mange i partiet som ikke ønsker. For å styrke seg som sentrumsparti og rendyrke egen profil, mener mange at KrF nå må gå i opposisjon.

4. Har fått gjennomslag til en høy kostnad

Som støtteparti i fire år har KrF fått gjennomslag for flere viktige saker: økt kontantstøtte, en «K» for kristendom i KRLE-faget, nei til tidlig ultralydundersøkelser av gravide, og flere lærere i grunnskolen. Men partiet har måttet svelge mye annet, ikke minst større skattelettelser og en mer restriktiv asyl- og flyktningpolitikk enn de har ønsket.

De har også inngått kompromisser til høyre for seg om alt fra distrikts- og landbrukspolitikk til arbeidsmiljølov og barnetillegg for uføre. Internt mener mange kostnadene har vært større enn gevinsten.

5. Frykter å miste enda flere distriktsvelgere.

På sentralt hold i KrF oppleves det som ekstra belastende å støtte mange av det de ser på som Regjeringens sentraliserende reformer. I landsmøtetalen sin i vår sa Hareide klart ifra om at han var lei av å «reparere distriktsfiendtlige og sentraliserende forslag fra regjeringen. Vi har brukt ufattelig mye krefter på å hindre slike skadelige utslag.»

Selv om Hareide i valgkampen foreslo reformpause og bl.a. kritiserte den nye regioninndelingen, påpeker folk i KrF nå at de mistet dobbelt så mange velgere i distriktene som i sentrale strøk.

I opposisjon kan Knut Arild Hareide og Sp-leder Trygve M.S. Vedum finne sammen. Foto: Vidar Ruud, NTB scanpix

6. Et stort Sp en farlig konkurrent.

I neste periode vil Sp sitte i opposisjon og utgjøre en konkurrent til KrF i viktige distrikts- og landbrukssaker. Blir KrF for sterkt bundet til Regjeringen, frykter mange i partiet at det kan bli ytterligere utkonkurrert av Sp i Distrikts-Norge. I opposisjon kan KrF for første gang siden 2001 inngå et tettere samarbeid med Sp.

7. Vil bruke vippeposisjonen

I de neste fire årene kan KrF utgjøre tungen på vekstskålen på begge sider. Regjeringen vil være avhengig av støtte fra både KrF og Venstre – og ikke som de siste fire årene bare ett av dem – for å få sin politikk gjennom. De fire ikke-sosialistiske partiene har 89 mandater. KrFs åtte kan derfor bidra til flertall på motsatt side. Hvis partiet ikke binder seg for sterkt til Regjeringen, mener mange at KrF kan få minst like stor innflytelse.

8. Samarbeidsavtale er uvanlig

Inntil 2013 hadde ingen opposisjonspartier inngått noen samarbeidsavtale med en mindretallsregjering. I et historisk perspektiv er slike samarbeidsavtaler noe helt nytt. Når KrF sier nei til dette, er man tilbake til normalen. Partiet har funnet ut at slike avtaler gir dem regjeringsslitasje uten å ha hatt en hånd på rattet.

9. Tenker langsiktig: Tror ikke Solberg vinner igjen

Internt i KrF anser man sannsynligheten for at Erna Solberg vinner valget i 2021 som minimal. I håp om å bygge seg større i opposisjon, håper mange i KrF at partiet kan spille en enda viktigere rolle da ved å ikke binde seg til høyresiden nå.

10. Vil holde valgløfter

KrF har i hele valgkampen sagt at partiet ikke ville regjere med Frp. Partiets landsstyre uttalte allerede i november i fjor at hvis et «regjeringssamarbeid sentrum/Høyre ikke er mulig etter valget, må KrF søke andre gjennomslag for vår politikk og mest sannsynlig velge opposisjon.» I KrF understrekes det nå at partiet gjør det de lovet.

Publisert:

Les også

  1. Hareide vil stille fem krav til Solberg

  2. KrF går ut av regjeringssamtalene

  3. Siv Jensen svarer ikke på gjentatte angrep fra Knut Arild Hareide og Trine Skei Grande

  4. Solberg med lave forventninger før borgerlige samtaler

  5. Solveig Horne (Frp) har Plan B klar

Mest lest akkurat nå

  1. Mamma Ingebrigtsen ble forferdet over Jakobs løp: – Han er tross alt 20 år i dag og må få bestemme selv

  2. Her «snakker» Haaland seg til straffespark – sesongåpnet med to scoringer

  3. Knuste egen mesterskapsrekord – så løp han videre ut av stadion

  4. Ny E18 ved Larvik kostet 5,2 mrd. kroner. På veien forsvant avkjøringen til byen.

  5. – Hurtigruten er selve symbolet på det nye Norge: Luksus på øvre dekk, fattigdom og frykt hos de som driver maskineriet

  6. Over disse skiene skjulte han vodkaflaskene. Nå kjenner treneren seg igjen i Northugs problemer.

  1. Politikk
  2. Erna Solberg
  3. Knut Arild Hareide
  4. Kristelig Folkeparti (KrF)
  5. Stortingsvalg 2017