De lavtlønnede sakker akterut

Hotellbransjen tjener gode penger, men renholderne Sylwia og Aida får dårlig betalt. Nordmenn flest mener at staten bør redusere lønnsforskjeller. Likevel har forskjellene økt kraftig de siste ti årene.

– Jeg forstår ikke hvorfor hoteller betaler mindre enn andre renholdsbedrifter, sier Sylwia Gaszcz, som holder lobbyen til Quality Hotel Edvard Grieg skinnende ren. Foto: Marita Aarekol

  • Erik Fossen
  • Pål Andreas Mæland
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Alle ting skinner i lobbyen til Quality Hotel Edvard Grieg. Mellom speil, glass og glinsende gulv, haster Sylwia Gaszcz rundt med mikrofiberkluten og gnikker vekk støv og smuss.

Noen etasjer lenger oppe låser Aida Lupascu seg inn på enda et dobbeltrom. På få minutter skifter hun sengetøy og gjør klart for nye gjester, så er det videre til neste rom.

Ligger nær bunnen

– Det er fysisk krevende arbeid, man blir veldig sliten, sier Lupascu.

– Da trengs det motivasjon gjennom god lønn.

Som ufaglærte renholdere i hotellbransjen ligger imidlertid de to damene nær bunnen av den norske lønnsstatistikken. Selv om hotellet følger tariffavtalen, er ikke inntekten mye å skryte av–ikke engang for en polakk og en rumener.

Med fire års ansiennitet tjener Sylwia Gaszcz knappe 176 kroner timen, noe som blir drøyt 27.000 kroner for en full måned. Det utgjør 62 prosent av gjennomsnittslønnen i Norge i fjor.

Ulempetillegg kommer på toppen, men 11 kroner ekstra i timen etter kl. 21.00 er ikke noe å bli rik av. De fleste dager er hun på jobb klokken 04.00, noe som gir en drøy hundrelapp ekstra.

– Alt er dyrt her

33-åringen fra Warszawa bekymrer seg for økonomien hele tiden.

– Jeg trenger mer penger. Alt er dyrt her, særlig bolig. Min mann og jeg vil be banken om huslån, men vi er ikke i stand til å spare så mye. Om vi får barn blir det enda vanskeligere.

Rumenske Aida Lupascu tjener enda mindre, siden hun ikke har fast stilling.

– Utenom sommersesongen har jeg kanskje arbeid to tredjedeler av tiden, sier 36-åringen. Det er krevende å klare seg på så lite.

– Jeg røyker og liker god mat, men det er dyrt. Jeg kjøper ingenting som jeg ikke trenger.

Les også

Nav: Flere kommer i jobb når det er slutt på dagpenger

Tre fjerdedeler vil ha mindre ulikhet

Det store flertallet av nordmenn mener at vi burde ha mindre lønnsforskjeller, viser tall fra Norsk medborgerpanel. Hele 77 prosent sier at de er enige i at «Staten bør bidra til å redusere inntektsforskjeller», en økning fra 68 prosent ved valget i 2013.

Til tross for et felles mål om å redusere forskjellene, er tallenes tale tydelig, forteller forsker Ådne Cappelen ved Statistisk sentralbyrå.

– Vi har hatt en økende ulikhet i Norge over ganske lang tid. Inntektsforskjellene er blitt større, sier Cappelen.

Årets rapport om lønnsoppgjøret, og hvilke konsekvenser det får, viser på flere måter hvordan lønnsforskjellene har økt jevnt på nesten hele 2000-tallet.

Tidel med høyest lønn

En måte å synliggjøre forskjellene er å dele alle lønnsmottakere inn i ti grupper, etter hvor mye de tjener. Den tidelen av befolkningen som er høyest lønnet, har nemlig hatt en lønnsvekst på over 30 prosent de siste åtte årene. Det utgjør i snitt over 20.000 kroner mer i månedslønn.

Den tidelen med lavest lønn, derimot, har kun fått 18 prosent mer i samme periode. Det utgjør bare 3500 kroner mer på konto hver måned, minus skatt.

Resultatet er en kurve der gapet mellom de lavest lønte og de høyest lønte blir stadig større, som en krokodillekjeft som aldri vil lukke seg.

Fra kollektiv til individualisme

Cappelen forteller at man tidligere ofte kunne forutsi hvor mye en person tjente ved å se på hva personen jobbet med, kjønn, alder og utdanningsnivå. Nå er det langt større forskjeller også innenfor disse gruppene.

– Vi har gått i en retning der samfunnet belønner folk som er mer produktive og lykkes mer. Det norske arbeidsmarkedet har gradvis gått fra en mer kollektiv kultur til en individualistisk belønningskultur. Før visste du at kollegene som gjorde samme jobb tjente omtrent det samme som deg. Nå vet ingen hva noen tjener lenger, fordi man har individuelle bonuser og tillegg, sier Cappelen.

– Men det gjelder vel først og fremst sjefene, de som tjente mest fra før?

– Ikke bare, for dette har spredd seg nedover i systemet. Men det er klart at sjefene er de som får de største bonusene, og dermed drar de ifra.

Les også

Fast ansettelse skal være hovedregelen

Uthuling av middelklassen

Cappelen peker på to andre årsaker til at lønnsforskjellene øker:

– Den teknologiske utviklingen gjør at mange funksjonærjobber er rasjonalisert vekk. Vi ser det spesielt godt i finanssektoren, der maskiner har overtatt de aller fleste arbeidsoppgavene som mennesker gjorde før. Dette var arbeidstakerne som lå midt på treet lønnsmessig. Dermed har vi fått en uthuling av middelklassen, de som tjente ganske bra.

Globalisering, som ofte får skylden for press på lønninger her hjemme, har også spilt en rolle.

– Det gjelder særlig bransjer som er i direkte konkurranse med utlandet. Men dette har betydd mindre i Norge enn i andre land, siden vi for lenge siden har kvittet oss med mye av den type industri, sier Cappelen.

Større forskjeller i Norge enn nabolandene

Lønnsforskjellene i Norge er også blitt større enn i de andre nordiske landene. Det viser en rapport utarbeidet av Fafo-forsker Bård Jordfald og professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo, Ragnar Nymoen. Der sammenlignes blant annet lønnsnivået til dem som ligger midt i lønnsfordelingen, median, med de ti prosent som ligger nederst.

I 2000 tjente mediangruppen 1,4 ganger så mye som de lavtlønte, omtrent samme nivå som i Sverige, Danmark og Finland.

I 2015 var tallet steget til 1,7 i Norge. Mens de andre nordiske landene lå på samme nivå som før, nærmer Norge seg Tyskland (nesten 1,9) og Storbritannia (1,8).

Økt arbeidsinnvandring

– Det norske arbeidsmarkedet er fortsatt kjennetegnet av små lønnsforskjeller, men vi ser tendenser til at forskjellene øker, særlig i privat sektor, sier Bård Jordfald.

– Hva er bakgrunnen?

– Det har skjedd noe etter at EUs nye medlemsland ble del av det indre markedet i 2004. Økt arbeidsinnvandring gir hardere kamp om ufaglærte jobber, samtidig som mange virksomheter verken har tariffavtale eller at arbeidstakerne er fagorganiserte. Da vokser lønningene saktere der enn ellers. Konkurransen om manuelle, ufaglærte yrker er nok blitt mye hardere i dag enn for 10–15 år siden.

Les også

Oljearbeideren Igor har fast jobb – men får ikke lønn

– Nærmer oss 1800-tallet

Ifølge tillitsvalgt ved hotellet, Merethe Sutton, har forholdene i hotellbransjen hardnet til i takt med økt konkurranse og liberalisering av regelverk.

– Mange må krangle seg til den lønnen de har krav på. Det brukes mye mer midlertidige stillinger og ekstrahjelper enn før. Man bruker flere yngre medarbeidere, som er billigere i drift. Dessuten fordeles arbeidsmengden på flere, da blir det vanskeligere å kreve fast ansettelse. Før fikk man fulle vakter, nå kan man få tre-fire timer. Da må folk jobbe flere steder for å få nok arbeid, sier Sutton.

Hun berømmer Choice-kjeden for å følge tariffavtalen, men sukker over forholdene i bransjen.

– Med dagens regelverk nærmer vi oss forholdene fra 1800-tallet!

– I Romania tror folk jeg er rik, men det stemmer ikke. Jeg har akkurat samme liv som der, sier Aida Lupascu. Hun synes hotellrenholderne fortjener en større del av inntekten fra alle turistene som strømmer til Norge. Foto: Marita Aarekol

Store kontraster på Sandsli

Noen steinkast unna hotellet ligger bergenskontoret til Statoil.

Til tross for nedgangstidene i oljebransjen, er lønningene fremdeles høye. Petroleumsingeniører hadde i fjor en gjennomsnittlig bruttolønn på 66.100 kroner måneden, ifølge Statistisk sentralbyrå. Geologer og geofysikere tjente 81.100, mens ledere av olje- og gassutvinning topper statistikken med hele 103.700 kroner.

Helt på toppen er summene enda høyere.

Statoils toppnavn i Bergen, Chief operating officer Jannicke Nilsson, hadde i 2015 en skattbar inntekt tilsvarende 316.510 kroner måneden. Plassjef Gunnar Nakken tjente over 277.000 kroner måneden.

Det er mer enn en fersk, ufaglært hotellrenholder kan regne med å tjene på et helt år–i alle fall før tillegg og feriepenger legges til. Gjennom pressetalsmann Morten Eek takker Nilsson og Plassen nei til å kommentere lønnsforskjellene.

– Statoil er opptatt av å ha konkurransedyktige betingelser for ledere og ansatte hos oss, men er ikke lønnsledende i vår industri, skriver Eek til BT.

Også Høyre-folk ønsker mindre forskjeller

Ønsket om mindre lønnsforskjeller er nå tverrpolitisk, viser tallene fra medborgerpanelet.

Blant velgere i alle partier er det nå et flertall som sier seg enig i at staten bør redusere inntektsforskjellene.

Høyre og Frp har lavest andel som er enig i påstanden, men i begge partiene har tallet økt med 15 prosent siden 2013. Den gang var det kun høyrevelgere som ikke ønsket mindre forskjeller.

Likevel har altså utviklingen stort sett gått motsatt vei de siste 15 årene. Fjoråret var riktignok et unntak, noe Ådne Cappelen tror skyldtes nedgangen i oljebransjen.

Progressivt skattesystem

– Hva kan partiene gjøre for å snu trenden? Politikerne bestemmer jo ikke lønnen i private bedrifter?

– Nei, så det er begrenset hva Stortinget direkte kan gjøre. Men den norske trepartsmodellen, der myndighetene deltar sammen med arbeidsgivere og arbeidstakere, er viktig for lønnsfastsettelsen. Dessuten blir jo samarbeidet regulert gjennom lover og virkemidler.

Cappelen tror likevel at den mest effektive utjevningen politikerne kan bidra til, er den som skjer etter at lønnen er fastsatt:

– Et progressivt skattesystem gjør at folk som er rike, beskattes hardere enn de fattige. Her er det mye diskusjon om hva som er rett nivå, og over tid har skattesystemet i Norge blitt mindre progressivt. Dessuten er jo nivået på trygder og stønader viktige for å redusere forskjellene. Ikke minst er gratis eller billige offentlige tjenester viktige, sier forskeren.

Arbeidsmarkedet har hardnet til, ifølge Merethe Sutton, Fellesforbundets tillitsvalgte ved Quality Hotel Edvard Grieg. Utenlandske kvinner har vanskelig for å få akseptert sine kvalifikasjoner og ansiennitet. Hotellene utnytter det for å holde lønnen nede, sier hun. Foto: Marita Aarekol

Bekymret for helsen

På Quality Hotel Edvard Grieg henger Sylwi Gaszcz og Aida Lupascu i for å rekke over oppgavene sine før arbeidsdagen er over. De klager ikke, men synes fysisk krevende arbeid burde prises høyere.

– Noen tar ekstraarbeid for å tjene mer penger, men med denne tunge jobben ville ikke jeg maktet det, sier Gaszcz. Kollegaen nikker.

– Etter fem eller ti år kan man få fysiske problemer. Derfor må de betale oss mer!

Les også

  1. 100.000 sjøfolk har mistet jobbene, nå tar politikerne tak for å stanse sosial dumping på sjøen

Publisert:
  1. Lønn
  2. Arbeidsinnvandring
  3. Statistisk sentralbyrå
  4. Samfunnsøkonomi
  5. Økonomi

Mest lest akkurat nå

  1. Da Tomas (14) landet i denne hoppe­gropen, ble han lam fra halsen og ned

  2. Farse har blitt Jærens mest populære lunsjrett

  3. Naboklager førte ikke frem. Omstridt Hundvåg-hus godkjent

  4. Denne gaven tar helt av: – Dette er all time high. Vi har aldri sett slike tall

  5. Go-Ahead kutter avganger på Jær­banen allerede fra fredag

  6. Lagmannsretten vil løslate Gunn Merete Lodes drapsmann fra forvaring