Ber Solveig Horne (Frp) lovfeste kjærlighet til barn

Barnet får hovedrollen i forslag til ny barnevernslov.

Denne artikkelen er over seks år gammel

Flere av forslagene skapte spontan jubel fra blant annet en rekke unge tilhørere da forslaget til ny barnevernslov ble presentert i regjeringskvartalet i Oslo torsdag.

Utvalgsleder Christian Børge Sørensen foreslår på vegne av utvalget å lovfeste blant annet følgende punkt:

«Barn bør vokse opp i trygghet, kjærlighet og forståelse, og helst i egen familie».

Les også

Les også: Her er hele historien om Glassjenta

Omdiskutert begrep

Sørensen legger ikke skjul på at kjærlighetsbegrepet har vært omdiskutert.

– Mange mener at dette ikke hører hjemme i lov, og utvalget legger til grunn at begrepet ikke kan håndheves som juridisk rettigheter, men som en etisk retningslinje og verdigrunnlag, både med hensyn til omsorg fra foreldre og at omsorg skal skje i barnets regi, sa Sørensen på pressekonferansen.

(Intervju med Sørensen kommer lenger nede i artikkelen)

Nettopp dette forslaget var ett av forslagene barneminister Solveig Horne (Frp) trakk fram med positivt fortegn.

– Barnevernet skaper debatt, og jeg er sikker på at flere av disse forslagene vil skape debatt. Nå sender jeg dette på høring, og jeg tar sikte på å fremme ny barnevernslov overfor Stortinget, sier Horne.

Forbud mot reimer og belter

Ved et tilfelle i slutten av mai 2015 ble «Glassjenta» (se lenkede artikler) lagt i reimer i sju timer på Ungdomspsykiatrisk seksjon, Tromsø.

Ida, som Aftenbladet har kalt «Glassjenta», har forklart at hun ble tatt inn på en glattcelle, kledd naken, lyst mot skrittet med lommelykt og forlatt i en lengre periode på cella uten tilsyn. Hun anslo oppholdet i arresten til mellom én og to timer. Politiet har opplyst at det ikke ble foretatt stripping av henne, men en visitasjon både under og over hennes klær, uten at hun ble kledd av.

Nå foreslår utvalget blant annet et absolutt forbud mot undersøkelse av kroppens hulrom og bruk av mekaniske tvangsmidler som for eksempel belter/reimer.

• Barnets beste skal være det avgjørende hensyn ved alle handlinger og avgjørelser etter loven som berører barn.
• Barnevernstjenesten skal alltid være tilgjengelig - uansett kontortid.
• Barnet skal få én trygghetsperson å forholde seg til - i motsetning til oppgavene som i dag er spredt på flere funksjoner og personer.
• Foreldre skal få tilbud om støtteperson ved en rettskraftig avgjørelse om omsorgsovertakelse.
• Det lovfestes at barnet har rett til kontakt med foreldre, søsken og andre nærstående som onkel, fetter eller nær venn.
• Etnisk, religiøs og språklig bakgrunn er blant de hensyn som skal vektlegges i alle avgjørelser og handlinger som berører barnet.

– Utvalget mener at en ny og moderne barnevernslov bør være rettighetsbasert og ha barnet som hovedperson, sier Sørensen.

Ønsker barnevern i verdenstoppen

- Her er mange gode forslag som er viktige for barn og unge, sier Solveig Horne (Frp) til Aftenbladet.

- Jeg liker at utvalget styrker barns rettigheter og løfter det så tydelig fram i loven, ikke minst hensynet til barnets medvirkning. Dette er en styrke ved lovforslaget. Jeg vil også trekke frem at foreldrenes stilling styrkes, og at ansvar for og samarbeidet mellom barnevern og psykisk helse skal tydeliggjøres.

- Utvalget vil gi barnet hovedrollen i nytt lovverk. Betyr det at barnet ikke har hatt hovedrollen i dagens lovverk?

- Dagens lovverket har vært uoversiktlig, fragmentert og litt vanskelig å forstå. Barnets stilling i samfunnet har endret seg. Vi har også en annen sammensetning av befolkningen nå enn da barnevernloven kom i 1992. Derfor trenger vi å modernisere lovverket. Nå skal jeg sende forslagene ut på høring, og så skal vi jobbe videre med dette. Jeg kan si såpass at her er det mye bra.

- Kunne Glassjenta-historien vært unngått hvis disse foreslåtte endringene for lengst hadde vært implementert?

- Det er vanskelig å si. Barns rett til medvirkning ble styrket i 2014. Det som har kommet fram i rapporten om Glassjenta viser systemsvikt og svikt i mange ledd. Utvalget tydeliggjør nå ansvaret for bedre samarbeid mellom psykisk helsevern og barnevernet. Det er noe som helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) og jeg allerede har tatt tak i. Det er viktig at dette nå løftes fram, det var jo noe av det som sviktet for Ida.

- Er det noen forslag du allerede nå vil punktere?

- Nei, men noe av dette vil nok skape debatt. Ordet kjærlighet kan bli mat for advokater og jurister. I tillegg kan poenget om forholdet mellom barnets tilknytning til foreldre og fosterhjem skape diskusjon. Samtidig tror jeg organisasjonen for barnevernsforeldre vil bli glad for forslaget om støtteperson for foreldre som har mistet omsorgen.

- Er ambisjonen din at Norge skal få den mest moderne barnevernsloven i verden?

- Ja, det vil jeg si at vi ønsker.

Setter barnet først

Utvalget foreslår blant annet:

• en rettighetsbasert barnevernslov som tar utgangspunkt i barnet som et individ med selvstendige rettigheter. Barnets rettigheter styrkes blant annet gjennom utvidet rett til medvirkning.
• Bedre ivaretakelse av barn i institusjon. Rettssikkerhetsgarantier presiseres. Tvangshjemler skal lovfestes. Tvangen skal begrenses til det som er absolutt nødvendig. Det foreslås absolutt forbud mot undersøkelse av kroppens hulrom og bruk av mekaniske tvangsmidler som for eksempel belter/reimer.
• en ny overordnet bestemmelse som slår fast at barn har rett til omsorg og beskyttelse til enhver tid - uansett bosted eller omsorgssituasjon.
• at barnet bør vokse opp i trygghet, kjærlighet og forståelse, og helst i egen familie.
• en ny struktur i loven. Rettigheter for barn skal komme først i loven, i kapitler og i paragrafer.

Barnets beste utvides

Utvalget foreslår også:

• at prinsippet om barnets beste utvides. Barnets beste skal være det avgjørende hensyn ved alle handlinger og avgjørelser etter loven som berører barn. Tiltak fra barnevernstjenesten må være nødvendig og til barnets beste. Barnets rettigheter skal «speiles» i plikten barnevernstjenesten har til å iverksette tiltak.

– Utvalget mener rettighetsfesting vil ha en symbolsk, psykologisk og pedagogisk funksjon, for alle, egentlig, for barnet, foreldre og barnevernstjenesten selv, sier utvalgsleder Sørensen.

• at barnevernstjenestens krav om å følge opp barn og foreldre styrkes.
• at barnet får rett til vurdering av et fremsatt krav. Rettigheten kan påklages og gjøres gjeldende for fylkesnemnd og domstol, også av barn med partsrettigheter – som en sikkerhetsventil dersom alle skulle svikte barnet.
• å tydeliggjøre ansvar og samarbeid mellom barnevern og psykisk helse.
• en egen bestemmelse i barnevernsloven hvor det fremgår at det er adgang til å nekte partene innsyn i dokumenter dersom dette kan medføre skade eller fare for barnet eller andre.

– Barnevernstjenesten skal beskytte barn, ikke sette barnet i ytterlig fare. Plikten til å beskytte barnet går først. Det er viktig å presisere at opplysningen aldri kan holdes hemmelig hele tiden. På et tidspunkt må foreldre få innsyn i opplysningen, hvert fall når saken kommer til nemnda, sier Sørensen.

Døgnåpent barnevern

Utvalget foreslår også det som kan bli et dyrt tiltak:

• Barnevernstjenesten skal alltid være tilgjengelig - uansett kontortid. Henvendelser fra barn og foreldre skal følges opp. Alle henleggelser (meldinger og undersøkelsessaker) skal begrunnes.
• Kjerneoppgaven til barnevernstjenesten er handleplikt når omsorgssituasjonen til barnet tilsier det eller barnet utsetter sin egen helse og utvikling for fare. Samarbeids- og medvirkningsplikt videreføres, men hensyn til at barnet skal være grunnleggende ved samarbeidet lovfestes.

Foreldres posisjon styrkes

Utvalget foreslår videre:

• at barn skal få direkte uttalerett overfor barnevernstjenesten og fylkesnemnda. Uttaleretten knyttes ikke til noen bestemt alder. Det stilles krav til dokumentasjon/journalføring og til begrunnelse av betydning av barnets mening.
• å lovfeste at barn har rett til nødvendige barnevernstjenester når lovens vilkår er oppfylt.
• at gjeldende ordninger med tillitsperson, talsperson og tilsynsperson, slås sammen og erstattes av en nyordning: «Trygghetsperson». Dette er forsøk på å redusere antall personer og fremme en ordning som innebærer at barnet kan få bedre tillit til barnet og kunne føre bedre tilsyn i fosterhjem.
• Barnevernstjenesten skal følge opp foreldre (og barn) ved alle former for tiltak. Det stilles krav om samarbeidsmøte med foreldrene og tilbud om veiledning og oppfølging. Ved omsorgsovertakelse er det lovfestet at barnevernstjenesten skal legge til rette for at omsorgen om mulig kan tilbakeføres til foreldrene. Det skal legges en plan for kontakt med barnet og aktiv tilrettelegging for kontakt. Det skal gis tilbud om støtteperson, ved en rettskraftig avgjørelse om omsorgsovertakelse.



Lovfester rett til kontakt med nær venn

Andre forslag innebærer at:

• Utvalget styrker barnets rett til kontakt med nærstående. Det lovfestes at barnet har rett til kontakt med foreldre, søsken og andre nærstående som onkel, fetter eller nær venn. Utvalget vil ikke frata retten til foreldres kontakt med barn etter omsorgsovertakelse.
• Utvalget tar flere grep for å styrke foreldrenes posisjon. Det stilles krav til barnevernet om videreføring av forsvarlighetskravet, til minste inngrep, samarbeidsplikt og skånsomhet. Foreldres rettssikkerhet i beslutningsprosessen skal styrkes. Forelder med del i foreldreansvaret er alltid part i sak om tiltak. Det foreslås lovhjemmel til å pålegge hjelpetiltak overfor forelder som kun har samvær med barnet - som skal treffe tilfeller der problemet ligger hos samværforelder. Det åpnes for grundigere fylkesnemndsbehandling ved klage over hastevedtak. Familie eller nært nettverk skal alltid vurderes som fosterhjem. Familieråd må vurderes.
• Kommunen får plikt til å samordne det kommunale tjenestetilbudet rettet mot alle barn.

Luker ut begreper

Utvalget foreslår:

• Ordet «atferd» fjernes fra loven. I tillegg byttes «plassering» med «bosted», mens «akuttvedtak» ryker til fordel for «hastevedtak». Dette var ett av flere forslag som skapte jubel blant flere unge tilhørere. Enkelte begreper er foreslått endret etter innspill fra barn.
• Lovfesting av særskilt relevante momenter som meninger, identitet, bakgrunn (etnisitet, religion), barnets sårbarhet. Etnisk, religiøs og språklig bakgrunn er blant de hensyn som skal vektlegges i alle avgjørelser og handlinger som berører barnet. Dagens lov sier dette bare berører fosterhjem, noe utvalgslederen synes er merkelig.
• At når barnet er bosatt utenfor hjemmet uten samtykke (tvangsvedtak), kan begrensninger i kontakten fastsettes dersom det er nødvendig og til barnets beste.
• Utvalget vil ikke blande barn med ulike behov i samme institusjon. Det blir lovfesting av kvalitetskrav til institusjoner og krav om at institusjoner skal ha en definert målgruppe.
• Utvalget vil tydeliggjøre ansvaret og samarbeidet mellom barnevern og psykisk helse. Et arbeid for dette er allerede igangsatt av helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) og barneminister Solveig Horne (Frp). Utvalget anbefaler at regjeringen iverksetter nye tiltak på dette området og gjennomfører en barnevernhelsereform, der man ser på mer brede virkemidler enn lovgivning.



Les også

Glassjenta varsler søksmål

Les også

Glassjentas historie til Stortinget

Les også

Tar selvkritikk for Glassjenta-håndtering

Aner ikke hva kostnaden blir

Utvalgsleder Sørensen er fylkesnemndsleder ved Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i Rogaland. Han er også tilknyttet Universitetet i Stavanger (UiS) som universitetslektor.

Overfor Aftenbladet trekker han fram hovedgrepet med å foreslå en mye mer rettighetsbasert lov der barnet blir hovedpersonen i loven – samtidig som foreldres rettssikkerhet styrkes. Det samme gjøres oppfølgingen av foreldre.

- Hvorfor vil dere lovfeste kjærlighetsbegrepet?

- Utvalget har diskutert dette og mener det er viktig at barnevernsloven uttrykker verdiene som legges til grunn for loven og grunnleggende prinsipper i menneskerettighetene. Dette skal gjennomsyre anvendelsen av loven, selv om man ikke kan fremme en sak på domstolen som går på dette med kjærlighet.

- Hvilke endringer er mest omfattende?

- Den største systemendringer er kanskje knyttet til samvær og kontakt etter at barn er tatt ut av familie. I dag må barn og forelder få tildelt rett til samvær. Fylkesnemnda må alltid regulere samværet. Andre personer har liten anledning til samvær med barn, for eksempel søsken og besteforeldre. Vi snur på det og sier at barn har rett til kontakt med foreldre og nærstående, både søsken og andre nære personer. Begrensninger må begrunnes, og barnevernet må ha et mye mer gjennomtenkt forhold til barnet og barnets nettverk når barnevernet griper inn med tvang, sier Sørensen.

Utvalgslederen ønsker ikke å ha noen formening om forslag som han tror kan bli mer upopulære enn andre.

- Lå det i mandatet å vurdere de økonomiske og administrative konsekvensene av forslagene?

- Ja, men i begrenset grad. Vi har påpekt hva vi mener vil få en betydning, men vi har ikke hatt kapasitet eller en sammensetting som gjør det mulig å svare på dette i denne omgang.

- Så ingen vet kostnadene tilknyttet lovforslagene?

- Ikke spesifikt. Det vil aldri være mulig å vite det helt nøyaktig. Vi antyder hvilke tiltak som vil innebærer kostnadsøkninger og administrative eksempler som mer oppfølging av barn og foreldre, tilbud om støtteperson og tilgjengelighet for barnevernet.

Les også

Slik skal Glassjenta-saken gjøre barnevernet bedre

Les også

- Unnskyld, Ida

Om Glassjenta

- Forklar hvorfor dere fjerner noe av de mest inngripende maktmidlene som bruk av belter og reimer?

- Barn i institusjon har vært et tema som har vært mye i det søkelyset i offentligheten. Det er viktig for oss at loven inneholder klare hjemler for hvilke tvangsmidler man unntaksvis kan brukes og at det settes noen absolutte grenser i loven for dette. Det var viktig at utvalget tok stilling til dette, sier han.

- Har utvalget vært påvirket av, reflektert rundt eller hentet inspirasjon fra Glassjenta-saken?

- Det er ikke første gang at et barn utsettes for en omsorgssvikt i en institusjon. Det er kjent problematikk. Når det er sagt, så har den saken vært viktig for å belyse og skapte debatt. Jeg vil ikke si at den saken har påvirket utvalgets vurderinger. Når det er sagt, mener jeg vi gjør mye grep som fanger opp det tilsynet, uavhengig av oss, har foreslått av lovendringer, sier Sørensen.

- Blant annet løfter vi opp forståelse for barnet i loven. Et annet ord for det er kjærlighet. Barn må bli hørt mer. Dette styrker vi, og vi foreslår et tydeligere samarbeid mellom helsevern og barnevern. Det har også vært kritisert. Klart vi har ikke vært påvirket av den saken, men vi er jo opptatt av problemstillinger i den saken, sier han.

- Kunne man ha unngått Glassjenta-saken dersom loven allerede hadde vært på plass?

- Det er ingen automatikk i at loven forandrer virkeligheten. Det er umulig å si hundre prosent sikkert, men vi ønsker hvert fall å legge forholdene til rette for at slike graverende saker ikke skal kunne finne sted. Når vi bedrer barns rettssikkerhet, reduseres muligheten for at en slik sak kan oppstå, sier han.