– Tvang løser ikke disse folkenes problemer

Når kommuner og fagfolk etterlyser videre fullmakter til å bruke tvang, er de på ville veier, mener Kristian Kise Haugland, leder av Mental Helse.

Publisert: Publisert:

Kvinnen i 30-åra fortalte i Aftenbladets magasinreportasje "Når alt rakner" hvordan hun har forsøkt å få hjelp mot angst og depresjon, men at hennes rusmisbruk har satt kjepper i hjulene. Etter å ha blitt kastet ut av sin kommunale leilighet, gjemmer hun seg nå i kjelleren i en privat bolig. Foto: Thomas Ergo

Fredag gikk den anerkjente rusforskeren Sverre Nesvåg ut i Aftenbladet og tok til orde for at det må bli mindre vanskelig for kommunene å utøve tvang. Aftenbladets reportasjer har vist at mange folk med alvorlige rusproblemer og psykiske problemer lever under sterkt kritikkverdige forhold.

– Problemet er at kommunene svikter, sier Kristian Kise Haugland, leder av Mental Helse. Foto: Privar

Les også

Aftenbladets langreportasje: NÅR ALT RAKNER

Hjelpeapparatet har enten ikke sett dem, klart å nå inn til dem eller blitt avvist. Nesvåg mener hjelpeapparatet må kunne ha lov til å «tvinge seg inn» til enkelte av disse, og at kommunene bør kunne plassere enkelte i mindre, skjermede institusjoner. Lederen av Mental Helse, en organisasjon for mennesker med psykiske lidelser og pårørende, følger ikke rusforskerens resonnement.

– Kommunene svikter

– Det er ikke lovverket som er for vanskelig. Det er ikke mangel på tvangsvirkemidler som er problemet. Det er overhodet ikke der skoen trykker. Problemet er at kommunene svikter, sier Kristian Kise Haugland.

For det første mener han den ferske lovendringen i den psykiske helsevernloven ikke gjør det vanskeligere for kommunene å hjelpe denne gruppa. Lovendringen gjør det vanskeligere å bruke tvang overfor psykisk syke. For eksempel blir det vanskeligere å tvangsinnlegge dem på psykiatrisk.

– Poenget er at når problemet er at folk får alvorlige helseproblemer eller er til fare for seg selv eller andre på grunn av rusproblemer, er det en annen lov som gjelder. Da kan kommunen gå inn med tvang uansett. Kommunen kan gå inn i en leilighet, hente ut rusmisbrukeren og plassere ham på en rusinstitusjon, mener Haugland.

Stuebord under brannvesenets tilsyn. Foto: Rogaland brann og redning IKS

Han sier at slik tvang vil kunne hjemles i loven om helse- og omsorgstjenester, ikke i loven om psykisk helsevern. Da er han automatisk over på en annen problemstilling. Det finnes så mange ulike bestemmelser om tvang, at det krever høy kompetanse i hjelpeapparatet for å forstå hva man har lov til. Generelt mener Haugland uansett at å senke terskelen for ulike tvangsinngrep, er feil vei å gå.

Les også

Den erfarne branninspektøren: Frykter at liv vil gå tapt mens hjelpere banker på

Kan ikke bli tvunget frisk

– Å tvinge frem behandling hos personer med rus og psykiske problemer løser neppe disse folkenes underliggende problemer, sier Haugland.

Han mener flere mangler en positiv identitet, tilknytting og samhørighet.

– De trenger absolutt ikke å bli utsatt for tvang. Jeg har aldri hørt om en rusmisbruker som har blitt tvunget frisk, uten å få tilbakefall.

– Folk blir vanligvis friske fordi de ser muligheter og ønsker et bedre liv, sier han.

I likhet med rusforsker Nesvåg er han fascinert av eksemplene på brannvesenets praktiske og menneskelige tilnærming til alvorlig syke rusmisbrukere.

Stue til kvinne under brannvesenets tilsyn. Foto: Rogaland brann og redning IKS

Det er nettopp denne kompetansen som trengs: En blanding av faglige og menneskelige egenskaper som gjør at du når inn til folk. Men du kan ikke bare lage ei håndbok som gjør folk flinke til å samhandle med andre mennesker. Dette handler dels om opplæring, dels om bruk av ressurser og dels om å hente inn folk med gode menneskelige egenskaper. Når det gjelder ansettelser kunne jeg derfor ønske at kommunene i større grad lot brukerrepresentanter få ha et ord med i laget, sier Haugland.

Herre over egen behandling

Men tilbake til den omdiskuterte lovendringen som gjør at pasienter innen psykisk helsevern må godkjenne for eksempel tvangsbehandling. Dette dersom de har samtykkekompetanse, altså anses å forstå konsekvensen av sine egne valg. Både kommuneledere fra Sola og brannvesenet frykter at lovnedringen vil føre til at flere som sliter med kombinasjonen rus og psykiske lidelser, vil havne på gaten og i verste fall gå til grunne. Haugland i Mental Helse mener tvert imot at loven er et skritt i riktig retning.

– Pasienter med psykiske lidelser har ofte blitt behandlet som et objekt, sier han.

– Diagnoser er blitt satt og medisiner foreskrevet, uten at man selv deltar. Pasienten kan ønske seg annen type hjelp, eller samme tjeneste, bare tilrettelagt på en annen måte, sier Haugland.

Han mener det har skjedd positive endringer de siste ti årene, men at pasientenes rettigheter må styrkes ytterligere.

Les også

Kommuneledere: Tror folk vil bli kastet på gaten etter lovendring

– Psykiatriske avdelinger som har redusert bruk av belter og andre mekaniske tvangsmidler kraftig, har ikke opplevd flere personskader eller økt behov for bemanning. Det viser at verktøy som er for lett tilgjengelige blir brukt oftere enn de skal, sier Haugland.

Tillit åpner vindu

Han mener det viktigste ansatte kan gjøre, er å skape tillit til pasienten, og gjøre dem trygge.

Også Helsedirektoratet har uttrykt bekymring for den nye lovendringen. Direktoratet har pekt på at pasienter med psykoselidelser kan velge å avslutte behandling når de har samtykkekompetanse.

– Dersom man har opparbeidet tillit hos pasienten vil det alltid være et vindu, før de blir skikkelig syke. Da kan de be om hjelp, sier Haugland.

Les også

Stavanger tar grep for de det rakner for

Må ha senger klare

Han sier at det er viktig at behandlingstilbudet har en åpen dør, og ei seng som står klar til enhver tid, dersom pasienten merker at han har tatt et dårlig valg ved å slutte på medisiner.

– Pasienter som ikke trenger å slåss for å få hjelp, blir mindre syke, sier han.

Han mener den nye lovgivningen legger til rette for mer samarbeid mellom behandlere og den som trenger hjelp.

– Vi er ikke imot all bruk av tvang. Men vi har sett altfor mange eksempler på at dette blir brukt som en lettvint løsning. Det har blitt en erstatning for samtaler og dialog, som følge av manglende ressurser eller manglende kompetanse.

Kjøkken under tilsyn fra brannvesenet. Foto: Rogaland brann og redning IKS

Les også

Kommunetopper har ikke besøkt de stinkende og forsøplede leilighetene

Den enkeltes rett

Mental Helse-lederen ser at enkelte kan tape på den nye lovgivningen. Men han mener at den vil føre til at de fleste får bedre tjenester, og den enkeltes rettigheter bedre ivaretas.

– Jeg vil minne om at samtykkekompetanse skal vurderes ut fra den enkeltes evne til å forstå konsekvensene av å takke ja eller nei til behandling eller utredning.

– Vi har enda et arbeid foran oss med å prøve ut den nye loven og sørge for at den ivaretar intensjonen. Det er et arbeid brukerorganisasjoner og tjenesteytere må delta i.

– Hva er det mest preserende behovet for gruppa vi snakker om, folk spesielt hardt rammet av psykiske lidelser og rus?

– Jeg tror det Aftenbladet driver med nå er viktig: Å synliggjøre problemet tilstrekkelig. Kommunene må forstå at dette er ei gruppe de må prioritere. Det er første steg, sier Kristian Kise Haugland, leder av Mental Helse.

Publisert: