Dette er Stavangers beste restauranter

Byens eksklusive restauranter leverer mat i toppklassen, men det er også mange gode, billigere alternativer som er verdt et besøk.

Tango

Denne artikkelen er over fire år gammel

Det er ingen fast meny på Tango, kjøkkensjef Kjartan Skjelde setter i stedet menyen i takt med tilgangen på spennende råvarer. Menyen koster 1000 kroner, det dobbelte med standard vinpakke.

Skjeldes mat er ikke overdrevent avantgardistisk og eksperimentell. Her står råvarene og deres egenart i sentrum, uten de helt store tekniske fiksfakserier. Og han er slett ikke redd for å gå i barndommen og lete etter smaker som kaller på minner. Det er noe av det fascinerende med mat, at den kan sende deg på en reise i tid.

Vår anmelder skrev dette om desserten:

«Og til slutt, en vakker dessert. Kremost med vintereple og gin, servert med Kjartans "bestemorvafler", rett og slett vaffelhjerter med et hint av kardemomme. En rett til å bli glad av. Vafler skal man ikke kimse av. Det er noe av det beste som finnes.»

Vi besøkte denne restauranten i mars 2018. Les hele anmeldelsen her:

Les også

Uanstrengt elegant hos Tango

Re-Naa

For et kjøkken på absolutt toppnivå handler alt om balanse. Mellom smaker, teksturer og aromaer. Mellom tyngde og letthet. Mellom stram teknikk og leken ledighet. Mellom tradisjon og avantgarde. I et måltid med mange retter må det være en flyt i serveringen som tar hensyn til, men også utfordrer, de vante oppfatningene om hva et måltid er og hva det kan være.

Dersom du interesserer deg for mat og vin, og er åpen for å la deg skjemme bort i timesvis mens du betrakter et høykompetent team av kokker og servitører gjøre det de kan best, har du en høytidsstund i vente. ReNaa har allerede en stjerne i den berømte Michelin-guiden, og nyetableringen i det luksuriøse Eilert Smith hotell er et helhjertet forsøk på å kapre flere ved å lage en forestilling som tar gjesten med inn i en drømmeverden.

Vi besøkte denne restauranten i april 2019. Les hele anmeldelsen her:

Les også

Balansekunst hos ReNaa

Sabi Omakase

Kjøkkensjef Roger Asakil Joya har ett mål med den jobben han gjør, stort sett alene foran gjestene, assistert av en kompetent vinkelner. Målet er å overraske gjesten og gjøre gjesten glad. Mat kan ha den virkningen. Den kan overraske, den kan gi dyp tilfredsstillelse. Den kan ta deg med på en reise i tid og rom. Den få deg til å smile.

Dette er en sushi-restaurant i toppklassen. Her har du orkesterplass når en av verdens beste sushi-kokker tryller fram sushi av fantastiske råvarer. Menyen skiftes ut kontinuerlig, basert på hva slags råvarer som er tilgjengelige. Råvarene ligger ferdig preparert i et elegant lakkskrin, og Joya forvandler dem etter tur til elegante munnfuller, en til hver. Fisk/skalldyr, ris, noen strøk av saus, litt ferskrevet wasabi (ekte wasabi, dyr som sølv). Litt pynt, kanskje noe knust steinsopp, kanskje noen dråper lime eller yuzu.

Av 19 retter var det som nevnt bare to som ikke inneholdt fisk eller sjømat i en eller annen form da vi var på besøk. Gjestene har heller ingen mulighet til å påvirke menyen. Man spiser det man får servert, i den rekkefølgen som er fastlagt. Konseptet gir ingen mulighet til å tilpasse menyen etter personlig smak, allergier eller aversjoner. Til gjengjeld er restauranten en opplevelse i toppklassen dersom du er glad i rå fisk og ris.

Vi besøkte denne restauranten i juni 2017. Les hele anmeldelsen her:

Les også

En kveld i eliteserien

Annen Etage - N.B. Sørensen

Noen ganger, er det enkle ganske komplisert. Kjøkkensjef Filip August Bendi på N.B. Sørensens Dampskibsexpedition Annen Etage byr på en meny som er ujålete, nordisk og jordnær - men som likevel er avansert. Med fartstid fra danske Noma, en av verdens beste restauranter, har han fått med seg at utsøkte lekkerbiskener kan vokse i fjæresteinene, eller som ugress i hagen. Det er ikke sikkert det er tilsiktet, men det hviler tung inspirasjon fra mesterkokken René Redzepi over Bendis kreasjoner. Noen ganger, kan det kompliserte være ganske enkelt.

N.B. Sørensen Annen Etage frister med en firerettersmeny som egentlig består av åtte retter. Man kan velge å nøye seg med tre retter, eller gjøre som oss og utvide til fem med en porsjon ost. Uansett hvilken løsning man lander på, vil det resultere i en av de beste restaurantopplevelsene Stavanger har å by på akkurat nå.

Menyens hovedrett var breiflabb med potetkrem, chips og grillet purre den kvelden vi besøkte restauranten. En harmonisk rett med varierende teksturer som skaper dybde og kontraster. Perfekt stekt fisk av den typen som faktisk tåler røff varmebehandling. Nydelig, myk potetkrem, sprø chips og sødmefull, grillet purre med et forsiktig hint av løk. Det hele overrislet med pulverisert nori. Fisken kom sammen med et glass fyldig og nøtteaktig chardonnay med et hint av pære, fra Patz & Hall på Sonoma-kysten i California. Enda et perfekt, om enn litt overraskende, følge til breiflabben.

Vi besøkte denne restauranten i juni 2017. Les hele anmeldelsen her:

Les også

Opptur hos Sørensens

Renaa Matbaren

En bistro, slik Matbaren er, skal være et uformelt sted, et sted hvor man kan stikke innom for en rask matbit (ja, de har burger), men også sette seg godt til rette og spise lenge og mye, hvis det er det man har lyst og lommebok til. Hver dag dukker nye retter opp på tavlen, i tillegg til den mer fastlagte menyen.

Vår anmelder lot seg sjarmere og skriver blant annet dette om hovedretten:

Culotten er en lite brukt stykningsdel av okse i Norge, men er ettertraktet i mange andre land. Dette kjøttstykket (den tynne enden av bankekjøttet) kommer fra overgangen mellom rygg og lår og har en veldig god egensmak. Godt mørnet, med fettkappen på, blir den en utmerket stek. Vinfølget, en Barbera d’ Asti fra Scarpa, var en skikkelig kosevin med passe stramme tanniner og en nydelig duft. Kjøttet ble servert med bakte, små rødbeter, fylt kål med oksehale og reinsdyrhale, en silkemyk potetpuré og en perfekt hollandaise med revne svarte trøfler over. (30 kroner grammet, pass på mengden!). En rett med høy integritet, og der kjøttet, rødt og saftig og fullt av aroma, fikk stråle.

Sånne retter fyller meg med medynk for vegetarianerne.

Vi besøkte denne restauranten i februar 2017. Les hele anmeldelsen her:

Les også

... og dermed bistro!

Fortou

Dette er ikke stedet en går for å få en klassisk restaurantopplevelse. Maten serveres i engangsemballasje, og ingen kommer ilende for å anbefale interessante kombinasjoner av mat og drikke.

Menyen er i stadig endring, men noen populære retter er gjengangere. I tillegg byr Fortou vanligvis på en ukens eller dagens rett.

Vi stakk innom en fredagskveld og rigget oss til på puben ØST like over gaten med noe godt i glasset. Maten må man inn på Fortou for å bestille selv, men de ansatte leverer den på ØST så snart den er klar. Menyen er forholdsvis kort, og består i skrivende stund av fem sandwich-retter, tre salater, fem snacks-retter og to desserter, samt en spesialrett. Det er likevel vanskelig å bestemme seg, fordi alt ser så fristende ut.

Vi endte opp med feite potetchips og lakse-sashimi fra snacks-menyen, den vietnamesiske baguette-varianten banh mi, salat «bun thit» med spicy kylling, samt spesialretten, som denne kvelden var ramen, en smaksrik nudelsuppe.

Vi besøkte denne restauranten i oktober 2017. Les hele anmeldelsen her:

Les også

Restaurantanmeldelse: Perfekt gatemat

Söl

Söl er den rake motsetningen til pregløse industrirestauranter med menyer på tykkelse med en middels bok. Her får man egentlig ingen valg, det er dagens seksretter, som vel strengt tatt må sies å være en fireretter, i og med at to av rettene er henholdsvis brød og petit four. Restauranten tilbyr menyer for vegetarianere og veganere, men vil gjerne ha beskjed på forhånd om man har denne typen tilbøyeligheter.

Det er grønnsaker som spiller de sentrale rollene i det meste av menyen ellers også. Söl legger seg tett opp til den nye, nordiske bølgen, hvor stjernerestauranten Noma i København er fanebæreren. Her følges sesongene, råvarene er i all hovedsak økologiske og kortreiste og tilsynelatende enkle og rustikke ingredienser behandles med en kyndighet og kreativitet som tryller dem om til lekre og innovative smaksbomber. Vinkartet er kort og består i all hovedsak av naturviner, noe det som tidligere nevnt ikke bare er enkelt å få tak i i Norge.

Vi besøkte denne restauranten i april 2018. Les hele anmeldelsen her:

Les også

Nykommeren Söl er en av byens beste

Tako by Fortou

Finnes det noe bedre enn en skikkelig taco? En myk og lun maistortilla fylt med sprø grønnsaker, nygrillet fisk og sterk salsa? Eller med mørt kjøtt og kremet bønnestuing?

Det er i hvert fall ingen grunn til å ende opp med den fornorskede varianten hver helg hvis man har fått smaken på de ekte greiene. Og ønsker man en innføring, er det få om noen her i distriktet som gjøre det like bra som Tako by Fortou i Ryfylkegata.

Vi besøkte denne restauranten i mai 2019. Les hele anmeldelsen her:

Les også

Byens beste takos

Fisketorget

Fisketorget har ingen fast meny, men en tavle med dagens retter som varierer etter fangsten fra fjord og hav like utenfor glassfasaden. Prismessig spenner menyene fra dagens 3-retter som koster 486 kroner til dagens 6-retter som fisker 719 kroner ut av lommeboka. I tillegg kan du få smaksmenyen "Litt av alt" som er en 5-retter til 469 kroner.

Denne dagen besto smaksmenyen av Tunfisk-tataki, blåskjell, fiskesuppe, torsk og grønn te- og sitrusmousse.

Vår anmelder skriver:

Torsken kom med en mett og rund rotgrønnsakespuma, grillede nypoteter, bakte rotgrønnsaker og en herlig skalldyrsaus. Dermed var spillet over for de friske, asiatiske innslagene og en ny bølge slo inn. En rustikk, nordisk bølge. Torsken var perfekt varmebehandlet, på etparogførti grader vil jeg anta, og flaket seg beskjedent når vi sendte den et skarpt blikk. Fisk kan ikke tilberedes bedre, og tilbehøret kompletterte verdens viktigste sjømat og understreket de nordiske røttene med dill og kløver i urtebuketten.

Vi besøkte denne restauranten i mai 2018. Les hele anmeldelsen her:

Les også

En ramsalt bølge av smaker

Mano

Mano lager firkantet pizza, og man kan bestille 25, 50, 75 eller 100 cm, og det går an å kombinere ulike typer på en og samme meter. Eller halvmeter, om man nøyer seg med det. Det gjorde vi, og det viste seg å være akkurat passelig for to personer, i hvert fall siden vi hadde delt en forrett av parmaskinke, ruccula og herlig kremet mozzarella mens vi ventet på kveldens høydepunkt. Dette høydepunktet ble sammensatt av to ulike varianter: En del med klassisk tomatsaus, mozzarella, sterk pepperoni og chili, og en med hvit saus, sjampinjong, steinsopp og trøffelolje.

Det er ingen overdrivelse å si at dette gikk ned på høykant. De travle pizzakokkene har nemlig klart å finne formelen for den perfekte pizza. Det handler blant annet om at deigen får heve i minimum et døgn, slik at den blir utrolig luftig og saftig. Det handler også om at pizzaene formes for hånd.

Vi besøkte denne restauranten i mars 2019. Les hele anmeldelsen her.

Les også

Metervis med pizzalykke

Fire Lake

Fire Lake er Atlantics nye restaurant. Et grillkonsept som stiller med en inviterende fasade mot en av byens paradegater og med fantastisk utsikt mot Breiavatnet.

Konseptet er amerikansk fra Minnesota. Det er et råvarebasert kjøkken, der nesten alt er kortreist og lokalt, men vil du ha Kobe-biff, kan du få det også.

Vi ba om «bondens fat» til de grillede kjøttrettene og fikk rustikt gulrot-, blomkål- og sellerirot-tilbehør. Bakt og forseggjort. Søtt og fyldig. Kjøttrettene våre var kyllingspyd, lammecarrè, entrecôte og langtidsgrillet oksebryst - brisket - på amerikansk. Til dette kom en fyldig og smaksrik potet- og selleristappe, samt en kraftig oksehalesaus som var fantastisk til oksebrystet.

Alt var perfekt grillet. Saftig og rødmusset entrecôte av limousine-fe med kraftig egensmak, møre og smaksrike lammekoteletter, saftige kyllingbiter som hoppet inn i munnen av seg selv og et langtidsgrillet oksebryst så smaksrikt at det fikk tennene til å løpe i vann, og så mørt at vi ikke behøvde tenner til å spise det. Dette kjøttet kunne vi nesten drikke.

Vi besøkte denne restauranten i februar 2018. Les hele anmeldelsen her:

Les også

Stil og klasse

Ostehuset

I og med at Ostehuset holder åpent fra tidlig morgen, er det egen frokostmeny, egen lunsjmeny (med mange av «klassikerne» fra Ostehuset) og en smårettmeny på ettermiddag/kveldstid. Det er også anledning til å bestille bord i «hagen», altså ut mot bakgården, der det er litt mer personlig service, og hvor man kan få en femretter sammensatt fra smårettmenyen.

Smårettmenyen preges av en viss nyorientering av kjøkkenet på Ostehuset. Rødt kjøtt er nesten helt ute av menyen. Det er ofte grønnsaker og urter som spiller hovedrollene. Det finnes ikke burger på kveldsmenyen, ikke pizza heller. De finner man til gjengjeld på den rikholdige lunsjmenyen. Det er neppe kontroversielt å tippe at Ostehuset på Domkirkeplassen blir en ny hit blant den lunsjende delen av befolkningen.

Vi besøkte denne restauranten i desember 2018. Les hele anmeldelsen her.

Les også

Et nytt mat-tempel

Eg & Du

Teamet bak Eg&Du har bakgrunn fra Sjøhuset Skagen, fra tiden før restauranten fikk nye eiere. De har videreført et knippe signaturretter derfra, men stedet er på ingen måte et mimrekonsept om svunne tider. I stedet har man våget å satse på en meny preget av tradisjonelle retter, men med enkelte sprell.

Mange av rettene på den forholdsvis korte menyen finner du på en lang rekke andre restauranter også. Når det likevel er verd å ta turen opp til den lille restauranten i Eiganesveien, skyldes det at kjøkkenet får de nær sagt dagligdagse rettene til å skinne, ved hjelp av like deler førsteklasses råvarer og kokkekompetanse.

Oppmerksomheten for detaljene er det som skiller de gode fra de helt greie. Eg&Du bruker gjennomgående lokale kvalitetsprodusenter og det merkes.

Vi besøkte denne restauranten i november 2017. Les hele anmeldelsen her:

Les også

Jordnært og kompetent

Skagen Restaurant

Å si at et sted har historie i veggene, er kanskje en klisjé, men er i Skagens tilfelle helt på sin plass. Sjøhuset fra 1700-tallet er en godt bevart påminnelse om byens maritime historie. Samtidig representerer det restauranthistorien i en by hvor denne bransjen har gjennomgått en revolusjon i løpet av de siste 40 årene.

Menyen på Skagen har fulgt med inn i en ny tid, men har fortsatt et godt og trygt grep om det rustikke og enkle. På samme måte som at lokalet har fått en lett oppgradering, uten å bli radikalt endret, er menyen til å kjenne igjen, men med små forbedringer.

Det er med andre ord lett å slå fast at Skagen har kommet godt utav sin egen oppussing. Interiøret er til å kjenne igjen, om enn litt mer strømlinjeformet og mindre overlesset enn før. Det viktigste er imidlertid at maten er noen hakk bedre enn tidligere, vinkartet er utvidet og ikke minst har man fått en rekke spennende øl på menyen.

Vi besøkte denne restauranten i april 2017. Les hele anmeldelsen her:

Les også

Vellykket Skagen-oppussing

Egget

Det er bare å slå fast umiddelbart: Folkene bak Egget er ikke helt gode i hodet. De er faktisk helt sprø. Uten denne kunnskapen i bakhodet vil man neppe kunne forstå - ei heller sette tilstrekkelig pris på - det faktum at dette ikke hindrer dem i å begå kulinariske mesterstykker innimellom galskapen.

Helt fra starten har Egget, som holder til i lokalene som lenge huset legendariske Kafe Ankeret i Steinkargata på Sølvberget, vært en sjelden blomst i regionens utvalg av spisesteder. Uformelt på grensen til kaos, høyt lydnivå, discokule, en platesnurrende Simon Harmer og masse energi. Slik, føles det trygt å slå fast, er det fortsatt.

Vinene er en integrert del av Egget-opplevelsen, og de presenteres med en nesten barnlig entusiasme som smitter. Prøv denne! Hva med denne? Er den ikke god, er den ikke perfekt? Det er gøy å oppleve en slik energi. Afterski (eller aftersurf) - stemingen er påtakelig, og etter hvert er det flere folk ute ved grillen og Simons platespiller enn det er inne i restauranten. Dumplings med svinenakke. En umami-bombe av en rett. Grillet kyllingår med bearnaise. Ost og brød.

Egget er ikke for alle. Noen vil sikkert reagere på lydnivået. Andre på den ekstremt uformelle stilen. Men disse folka er ikke farlige. De bare ser sånn ut. Du kan egentlig trygt ta med svigermor hit. De kommer til å sjarmere henne i senk, og få henne på en snurr. Hun vil danse ut døra.

Vi besøkte denne restauranten i april 2017. Les hele anmeldelsen her:

Les også

Ta bølgen for Egget

Villa 22 Trattoria og bar

Noen ganger er det enkle det beste. Villa 22 går ikke for fine dining, men enkel og liketil italiensk kost. Det lykkes trattoriaen på Skagen godt med.

Inne er lokalene overraskende lyse, takket være store vindusflater. Selv de innerste bordene har bra lys, men her sjeneres luften ørlite av os fra pizzaovn og grill, og nettopp her er vi ved noe av denne trattoriaens sjel: Pizzaovnen og grillen som maten tilberedes på.

Dette gir maten en rustikk karakter og tilfører en helt annen form for finesse, enn dem man finner på italienske restauranter flest i Norge. Ikke en pastarett er å se på menyen. Her går det i antipasti, pizzaer og kjøtt eller fisk.

Det er rett og slett italiensk bondekost som står på menyen, og den er både meget godt tilberedt og tilført noen små, overraskende detaljer som gjør et besøk på Villa 22 mer minneverdig enn det mange andre italienske restauranter kan slå i bordet med.

Vi besøkte denne restauranten i juni 2016. Les hele anmeldelsen her:

Les også

Italianissimo! Noen ganger er det enkle det beste

Deja Vu

Déjà Vus meny består av sandwicher, salater, varmretter og noen få desserter. Den faste menyen suppleres av en tavle med en midlertidig meny som skiftes ut med jevne mellomrom, og man kan også bestille barsnacks og diverse bakverk. En lang rekke tapasretter og oster kan man kjøpe med seg hjem, eller få dem servert i utvalg i kafeen.

Menyen for øvrig er relativt kort, men burde by på noe for de aller fleste. Her finner vi blant annet klassikere som burger, lasagne, bacalao, fiskesuppe og sataykylling. Kafeen satser i stor grad på gode, lokale råvarer, og selv om mye er forenklet for å kunne servere sultne lunsjgjester raskt og effektivt, går det ikke på bekostning av kvaliteten.

Déjà Vu er en kafé av det slaget hvor du bestiller og betaler maten ved disken. Maten blir brakt til bordet, men bestikk og drikke må gjestene selv ta med seg fra disken. Prisene er ikke avskrekkende, men det kan diskuteres om det er en spesielt god deal at man må ut med det samme beløpet for en burger her som på Fish & Cow, og ganske mye mer enn på Ostehuset, som har et konsept som ligger nærmere det man har på Déjà Vu.

Vi besøkte denne restauranten i januar 2016. Les hele anmeldelsen her:

Les også

Deja Vu frister til gjentakelse

Garcia Stavanger Øst

Den gamle arbeiderbydelen Storhaug er kanskje den hippeste bydelen i hele Norge i dag, uten at hipsterfaktoren er påtakelig på Garcia Øst. Her har en trivelig bistro landet tvers over Ostehuset i Ryfylkegata, med gode råvarer og solid håndverk i kjøkkenet. Helt uten påtatt jåleri.

En bar ønsker velkommen. Bak ligger det åpne kjøkkenet som noen av bordene har glimrende utsikt til. Konseptet går ut på at stedet er en bydelsbistro med restaurantmeny. Her kan du stoppe innom for pizza og halvliter, eller gjøre som oss og gå for en mer avansert variant.

Vår anmelder besøkte denne restauranten i desember 2018. Les hele anmeldelsen her.

Les også

Godt nytt fra østfronten

NB: Alle restaurantene på denne listen er besøkt av våre anmeldere etter 1. januar 2016.