Nav fikk styrket tro på at de praktiserte regelverket riktig i 2018. Da strammet regjeringen inn folketrygdloven

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie foreslo en trygdeinnstramning som ble iverksatt i 2018. Den ble i Nav oppfattet som en bekreftelse på at de tolket lovverket om eksport av ytelser korrekt, opplyser Nav-direktør Kjersti Monland.

Ytelsesdirektør Kjersti Monland i Nav sier at en lovendring fra statsråd Anniken Hauglies i 2018 forsterket troen på at etaten hadde ryggdekning for egen praksis. Foto: Jan Tomas Espedal

  • Solveig Ruud
  • Thomas Spence
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Nav er i hardt vær etter at det ble kjent at etaten i flere år har feiltolket regelverket om eksport av ytelser til EU og EØS. Feiltolkningen har sendt mange urettmessig i fengsel.

Nå opplyser ytelsesdirektør Kjersti Monland i Arbeids- og velferdsdirektoratet til Aftenposten at etaten har følt at den har hatt departementet i ryggen i sin tolkning av lovverket.

– Vi tolket det slik. Men vi kunne selvfølgelig stilt spørsmål, sier hun.

Hun røper også at en konkret lovendring fra sittende statsråd Anniken Hauglies side bidro til å forsterke troen på at etaten hadde solid ryggdekning i for egen praksis.

– Det har underveis skjedd noen endringer i lovverket som vi nok har tolket som en bekreftelse, eller som i hvert fall har gjort at vi ikke har stilt oss selv de riktige spørsmålene, sier hun.

Hun presiserer imidlertid at Nav ikke kan skylde på noen.

– Det er viktig å si. Men vi hadde en endring i regelverket for arbeidsavklaringspenger fra 1. januar 2018 hvor det ble sagt at du skal søke hvis du skal ut av landet i fire uker, påpeker hun.

Maks fire uker

De endringene i regelverket som hun sikter til, startet med en høringsprosess i 2016.

8. juli dette året sendte Arbeids- og sosialdepartementet et forslag om innstramninger i arbeidsavklaringspengene (AAP) på høring.

Hovedpoenget med forslaget var å korte ned tiden man kan motta arbeidsavklaringspenger. Men regjeringen med arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie i spissen foreslo i samme åndedrag å stramme inn på mulighetene for å ta med seg AAP til utlandet.

I høringsnotatet som ble sendt ut, beskriver departementet gjeldende praksis om eksport av støtten slik: Hvis utenlandsoppholdet ikke er «til hinder for oppfølging og kontroll, og utenlandsoppholdet er forenlig med planlagt aktivitet, kan arbeidsavklaringspenger imidlertid mottas i utlandet i en begrenset periode.»

Det vises til at «opphold på inntil fire uker er å anse som en begrenset periode.»

«Departementet foreslår at gjeldende praksis presiseres i ny § 11–3 tredje ledd», sies det i notatet.

Og slik ble det.

Ikke et ord om EUs trygdeforordning

I det 75 siders lange høringsnotatet om endringene i AAP nevnes ikke EUs trygdeforordning med ett ord. Heller ikke i lovforslaget som departementet sendte til Stortinget, finner man noen omtale av forordningen.

Og da Stortingets arbeids- og sosialkomité behandlet lovendringen, slo politikerne i Ap, Høyre og Frp fast at « hovedregelen for mottak av arbeidsavklaringspenger er at man oppholder seg i Norge, og at denne regelen ligger fast.»

Samtidig omtalte de gjeldende praksis om å godkjenne utenlandsopphold på inntil fire uker pr. kalenderår «som en fornuftig avveining.» De protesterte ikke på å lovregulere denne praksisen.

Det gjorde imidlertid Sp, SV og Venstre. De påpekte at forslaget dreide seg om en avgrensing av utenlandsopphold og mente det ville gjøre det vanskeligere for Nav å utvise skjønn.

Ingen i komiteen antydet at saken hadde noe med EØS-lovgivningen å gjøre.

Parallelt begynte Trygderetten å tvile

Ett år etter at Anniken Hauglie hadde sendt forslaget om innstramningen på høring, begynte Trygderetten å så tvil om Norge praktiserte EUs trygdeforordning riktig.

Fra juni 2017 til mas 2018 ble det avsagt flere kjennelser der Nav fikk beskjeden om å se på eget vedtak på nytt. Retten mente Nav vurderte EUs trygdeforordning feil.

1. juni 2017 avga stortingskomiteen sin innstilling der de tok Navs strenge praksis for eksport av AAP inn i folketrygdloven og 16. juni vedtok Stortinget lovendringen.

Nav fikk forsterket egen vurdering

I Nav ble altså disse handlingene – initiert av departementet – og akseptert av stortingsflertallet – tolket som en bekreftelse på at de etaten hadde en riktig tolkning av lovverket.

– Utfordringen vår er at vi ikke har stilt oss de riktige spørsmålene, sier Navs ytelsesdirektør Kjersti Monland. Foto: Jan Tomas Espedal

Om prosessen knyttet til lovendringene om AAP sier Kjersti Monland at hun tenkte at «vi har fått forsterket den vurderingen vi har gjort.»

– Vi så på det som en type klargjøring, sier hun og opplyser at Nav etter dette «fortsatte å tolke praksis slik vi alltid hadde gjort.»

– Utfordringen vår er at vi ikke har stilt oss de riktige spørsmålene. Hvordan kunne det skje? Vi har altså hatt en annen tolkning og holdt oss til folketrygdens bestemmelser uten egentlig å vurdere dette for andre enn bosatte. Det er vanskelig i ettertid å forstå at vi ikke har sett den veien, sier hun.

Publisert:
  1. EØS
  2. Anniken Hauglie
  3. Nav
  4. EU
  5. Trygdeskandalen

Mest lest akkurat nå

  1. SISTE: Koronatrøbbel for Viking - flere viktige spillere ute

  2. Buevegen stengt etter alvorlig trafikkulykke

  3. Denne kommunen i Rogaland er kåret til Norges mest kristne

  4. Berntsens exit og Viking-Start direkte her nå

  5. – Det er synd at Birkevold og Aftenbladet sprer «fake news»

  6. Person hentet av luftambulanse etter front-mot-front på Buevegen