WHO: Alkohol er en hovedårsak til kreft i nordiske land
Alkohol er en risikofaktor for kreft i høyinntektsland, viser den årlige kreftrapporten fra Verdens helseorganisasjon (WHO).
Alkohol er ledende risikofaktor for kreftutvikling og kreftdød i land som USA, Frankrike, Storbritannia, Australia, og de nordiske landene Danmark, Finland, Island, Norge, Sverige, Færøyene og Grønland, heter det i en rapport fra WHO. Foto: Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
- NTB
Rapporten slippes i anledning av at det tirsdag er Verdens kreftdag. Hovedbudskapet til WHO er at alle land i verden må tilpasse sin kreftstrategi til sin situasjon, slik at økning i tilfeller og dødsfall kan unngås.
Lands- og regionsanalyser av risikofaktorer som bidrar til kreftbyrden i ulike land, viser at alkohol er ledende risikofaktor for kreftutvikling og kreftdød i land som USA, Frankrike, Storbritannia, Australia, og de nordiske landene Danmark, Finland, Island, Norge, Sverige, Færøyene og Grønland, heter det i rapporten.
Kreftforeningen har for øvrig en liste med ti råd for å redusere kreftrisiko for nordmenn.
WHO påpeker i sin oppsummering at hele sju millioner liv kan spares det neste tiåret om hvert enkelt land kan peke ut de riktigste virkemidlene i sin kamp, ved å basere innsatsen mot kreft på god dekning i helsetjenesten for alle, og få alle som har en finger med i spillet til å samarbeide.
Lands- og regionsanalyser av risikofaktorer som bidrar til kreftbyrden i ulike land, viser at alkohol ledende risikofaktor for kreftutvikling og kreftdød i land som USA, Frankrike, Storbritannia, Australia, og de nordiske landene Danmark, Finland, Island, Norge, Sverige, Færøyene og Grønland, heter det i rapporten. Foto: Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Særlig i lav- og mellominntektsland er det per i dag et stort behov for å skjerpe tilbud og tjenester. Hvis ikke dette bedrer seg, advarer WHO om at det vil komme en forverring med 60 prosent flere krefttilfeller de neste 20 årene. Hovedårsaken er at mange land mangler ressurser til å bekjempe infeksjonssykdommer og forbedre mor- og-barn-helse. Samtidig er ikke helsetjenesten utstyrt til å forebygge, stille diagnose på og behandle kreft.
I 2019 hadde 90 prosent av høyinntektslandene slike tjenester på plass, mens tilsvarende andel i lavinntektsland var 15 prosent.
Mest lest akkurat nå
Borghild Fiskå er død
Den britiske koronavarianten er påvist i tre kommuner
Veronica Simoné Fjeld hardt ut mot Isabel Raad
Melby: Mutert virus gjør at full stenging av skoler ikke lenger er uaktuelt – men vil unngå det
Mobil- og bredbåndsnettet skal være tilbake i Sirdal
Da strømmen ble borte i kraftbygda Sirdal