Nå kommer brennmanetene i hopetall

Manetene hoper seg opp langs deler av norskekysten. Med det varme været blir det stadig flere av dem.

Publisert: Publisert:

Foto: Carina Johansen

  • NTB

Mens fjoråret var preget av få maneter, er situasjonen en helt annen denne sommeren. Den siste tiden har det blitt observert en kraftig opphopning av brennmaneter i Oslofjorden og på Sør-Vestlandet.

NRK meldte nylig at det nå ligger an til å bli manetår.

– Vi vet fortsatt lite om hvorfor det blir mange maneter enkelte år, men det kan skyldes at manetene har fått kaldt vann og rikelig med mat gjennom vinteren, sier havforsker Tone Falkenhaug ved Havforskningsinstituttet til NTB.

– Når alt klaffer for brennmaneten, så formerer den seg fort og vokser raskt, legger hun til.

Les også

LES OGSÅ: Brennmanet-invasjon i Rogaland

Bildet er fra 24. juni, da det var invasjon av brennmaneter i Rogaland. Her fra Lundsvågen på Hundvåg. Foto: Carina Johansen

– Svært mange de siste ukene

Daglig leder Klaus Barekstein i Drøbak Akvarium bekrefter overfor NTB at det er observert svært mange brennmaneter i fjorden de siste ukene.

– De oppholder seg da i overflaten og er synlige for oss. Den siste uken har det blitt betydelig mindre. Manetene følger vind og strøm, og når vanntemperaturen begynner å vandre fra 18 mot 20 grader, så forsvinner de ikke, men går noe dypere, forteller han.

Han mener at manetene akkurat nå ikke representerer et problem for badende, i alle fall ikke i Drøbaksområdet.

– For yrkesfiskerne derimot så er situasjonen en helt annen, sier Barekstein, som har vært i kontakt med en lokal rekefisker.

– Han rapporterer om uvanlig store forekomster av maneter i dybden, noe som gjør trålingen vanskelig da de fyller trålen på null komma niks, forteller han.

Flere båtfolk på sosiale medier rapporterer om store oppsamlinger av maneter, blant annet i Rogaland og langs den svenske vestkysten, som er populær blant mange nordmenn.

Havforskningsinstituttet kan ikke anslå hvor mange maneter som faktisk fins i sjøen denne sesongen. Foto: Carina Johansen

Les også

LES OGSÅ VÅR STORE STRANDGUIDE: 21 strender i sjø og ferskvann - og to alternativer om du ikke liker sand

Hoper seg opp

Havforskningsinstituttet kan ikke anslå hvor mange maneter som faktisk fins i sjøen denne sesongen. Grunnen er at maneter i liten grad overvåkes langs kysten vår, så informasjon om forekomster er derfor i stor grad basert på observasjoner som er meldt inn.

– Manetene driver med havstrømmene, som betyr at det ikke nødvendigvis er flere maneter denne sommeren enn tidligere år, men at de hoper seg opp enkelte steder. Samtidig vet vi at det er naturlige sesongvariasjoner, sier Falkenhaug.

Les også

LES OGSÅ: En annerledes feriedag: Fisker gourmetmåltidet fra hesteryggen

Glem kjerringrådene

Etter en litt kjøligere helg i Sør-Norge, er finværet nå på full fart tilbake. Har du tenkt å legge på svøm den nærmeste tiden, er det altså ikke helt usannsynlig at du møter på en brennmanet. Og dersom du blir brent, kan det oppleves smertefullt.

– Trådene gir en brennende følelse etterfulgt av rødhet og blemmer. I noen tilfeller kan man få magesmerter, bli tungpustet eller kvalm, sier seniorrådgiver Christian Haga ved Giftinformasjonen.

Men hvis uhellet først er ute, bør du styre unna alle kjerringråd, som urin og eddik.

– I første omgang må du fjerne alle synlige tråder som sitter fast på huden. Vi anbefaler deretter å skylle med saltvann. Ferskvann kan faktisk gjøre at trådene frigir mer gift, sier han.

Varmt vann kan bidra til å dempe gifteffekten raskere. Giftinformasjonen anbefaler videre at man skyller huden med så varmt vann som mulig, gjerne vann som holder 40 til 45 grader, for å dempe smerten.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. To gutter på 14 og 16 år overga seg til politiet

  2. Betaler millionbot med skattepengene til de ansatte

  3. Mann i 20-årene skal ha viftet med kniv på en fest på Storhaug

  4. Dette huset satte prisrekord i Sola

  5. Derfor ringte kirkeklokkene lørdag ettermiddag

  6. Fikk kjempekveite ved Tananger

  1. Natur
  2. Forskning og vitenskap
  3. Klima
  4. Havforskningsinstituttet
  5. Rogaland